For 40 år siden produserte Hewlett Packard et magisk produkt som satte sitt fotavtrykk på tre norske tenåringer. HP-41C pirret ikke bare nysgjerrigheten deres, men den formet deres fremtid.
Disse tre herrer har fantastiske karrierer, og er alle unike i sitt slag – på tre ganske ulike områder. De var svært tidlig teknologi-interessert, og det er ingen tvil om at fellestrekket er «nerdete interesse for matte, fysikk og programmering».
Herrene
Arne Helme er partner og teknologidirektør ved KPMG. Med en doktorgrad innen cybersikkerhet er han en av Norges fremst eksperter på området.
Bjørn Taale Sandberg har gått gradene i Telenor, og som forskningsdirektør er han ansvarlig for en stor avdeling som blant annet jobber med 5G, kunstig intelligens, kunderegulering og konkurranse.
Sist men ikke minst har vi Geir Isene som har rekruttert flere tusen kandidater til ulike stillinger. For tiden jobber han med alt fra teknologiske prosjekter til mental trening. «Operation kick ass programmet» hvor han sørger for at barn i Somalia lærer seg programmering, må også nevnes.
HP-41C – en magisk kalkulator
Når det gjelder HP-41C så ser den ut som en god, gammel kalkulator. Men den har en spesiell historie som er verdt å skrive om. Da kalkulatoren kom revolusjonerte den alt, og den var faktisk en liten datamaskin. Kalkulatoren kom på markedet under det som den gang var høyteknologiens høyborg –da det var 10 år siden vi hadde landet på månen første gang.
– Vi snakker om det beste som fantes av regnekraft på den tiden. PCer fantes ikke, og det var ingen andre som hadde fått mulighet til å programmere noe før denne kom, sier Arne.
– Det var mulig å skrive små programmer, og den hadde alfanumerisk LCD-skjerm som kunne gi meningsfulle feilmeldinger – for eksempel «ZERO DIVIDE». På skjermen kunne brukeren også få hjelpemeldinger i stedet for bare et spørsmål, forteller Arne entusiastisk.
NASA og Concorde
NASA
tok straks kalkulatoren i bruk, og da nye romferger ble sendt opp hadde
astronautene med seg mange av disse kalkulatorene. Det var mulig å programmere
inn ulike instrukser på hver av kalkulatorene, så hver av dem hadde sin egen
oppgave. For eksempel var én programmert til å alarmere astronautene for ulike
prosedyrer som skulle gjøres.
– De var også backup for de fem hoved-datamaskinene om bord – slik at kritiske
beregninger for planlegging av landing skulle være mulig i en krise, forteller Bjørn-Taale. Concorde brukte også kalkulatoren
som back up. Det illustrerer hvor avansert den var, og er morsomt å tenke på!
En ny bølge
I
år som kalkulatoren har 40-års jubileum synes både Arne, Bjørn og Geir det er
viktig å reflektere over det som var på den tiden. Ikke minst hvor viktig
HP-41C har vært historisk sett.
– NASA hadde mindre teknologi enn vi har i smarttelefonen i dag, men de hadde
innovasjon, rutiner og disiplin til å kunne skape mye nytt. Man har en tendens
til å glemme dette. I dag er vi på kanten av et nytt romeventyr, en ny bølge,
sier Arne.
Drev læreren til vanvidd
Da denne banebrytende kalkulatoren kom var Arne, Geir og
Bjørn over gjennomsnittet reflekterte guttunger (rundt 12 år). De kjente ikke
hverandre på denne tiden, men alle tre var svært flinke på hver sine skoler.
– All geometri vi lærte på skolen brukte
jeg til å utforske. Jeg drev læreren til vanvidd mange ganger, men læreren
prøvde å stimulere dette så godt han kunne, og han kom som regel tilbake med
svar dagen etter, sier Arne.
«Mattegeni»
Da
moren til Geir viste han Melkeveien ledet det til et teleskop og en enorm
interesse for matematikk. Da han var 14 år ble han styremedlem i Norsk
astronomisk selskap, og begynte å se for seg en fremtid som professor i
astrofysikk.
– Jeg regnet ut en masse merkelige saker fra jeg var 9 år, og etter hvert
leverte jeg alle matteoppgaver for et helt år. Einsteins relativitetsteori var
jeg i gang med da var jeg 12, så læreren prøvde å finne løsninger. Jeg fikk
bruke litt tid på Universitetet i Oslo, og ble kjent med en foreleser på
Astrofysisk institutt som lærte meg masse! Jeg la merke til at alle foreleserne
hadde en spesiell kalkulator, og det var HP-41C.
Julius
Ingen av guttungene hadde råd til å kjøpe HP-41C da den
først kom, og Geir måtte eksempelvis nøye seg med en TI57 fra Texas Instruments
som kostet 400 kroner.
– Denne hadde bare 50 programmeringssteg, og den mistet all programmering
straks den ble slått av. 4000 kroner var mye på den tiden, men etter hvert fikk
jeg spart nok til å kjøpe en HP-41C – som jeg kalte Julius, fortsetter Geir.
Omvendt polsk notasjon
Bjørn
hadde hatt en Casio-kalkulator som kunne gjøre trinnvis programmering. Han så
reklame for kalkulatoren i 1980 og ønsket seg den til jul.
– HP-41C hadde litt over 2,2 K i minne, så det var et kvantesprang fra
Casio-kalkulatoren. Den kunne utføre et hvilket som helst program, og du kunne
koble kalkulatoren til annet utstyr. Den ble altoppslukende, og jeg lagde
programmer for å regne fysikkoppgaver og matteoppgaver.
Læreren til Bjørn måtte selv teste kalkulatoren for å kunne godkjenne den til
bruk under prøver. Hun fant raskt ut at det å håndtere kalkulatoren i seg selv
var en kunst – og han fikk godkjennelse.
På HP-41C regner du nemlig med omvendt polsk notasjon.
– Det er ikke så vanskelig å lære seg det, og det er mye mer effektivt. Tankegangen
er lik programmering, sier Bjørn-Taale.
HP-41C – tøysete men gøy
Det ligger en HP-41C hjemme hos både Arne, Geir og Bjørn – og alle virker etter 40 år. Geir har til og med en stor samling av 108 kalkulatorer og tilhørende utstyr. Bjørn og Arne programmerer ikke på denne lenge, men det gjør Geir.
– Jeg bruker den omtrent hver dag. Drømmen er å koble HP-en til et teleskop, slik at jeg kan styre det via kalkulatoren. Det kan lett gjøres via mobilen, men det er ikke så gøy, sier Geir og ler.
– Mye er helt tøysete, men det er gøy. Man leter alltid etter «fordi», men det er ikke nødvendigvis en verdi, sier han avslutningsvis.
