Nå som kaoset har lagt seg…

Kjære pappa – tenk at det er en måned siden du gikk bort for oss! Det verste kaoset har lagt seg, men situasjonen er fortsatt ubegripelig.

Det var så mye mer vi skulle snakket om, og så mye vi skulle gjort. 70-års gaven du fikk i fjor var en familietur til Italia, som måtte utsettes på grunn av korona. Du hadde lyst å komme til Oslo, ikke bare på besøk men du vurderte også å flytte nedover igjen. Vi fikk ikke til noe av dette.

Løvetannsbarn

Når det er sagt fikk du gjennomført enormt mye gjennom ditt liv. Jeg vil kalle deg et løvetannsbarn, for du gjorde det bra i mot alle odds. Faren din døde da du bare var 12 år og bodde på Senja. Som eldste gutten i huset måtte du ta mye ansvar da du vokste opp. Du fikk ikke noen utdannelse, men likevel banet du veien fremover – som en bulldoser. Du var dessuten litt av karakter – og du gjorde inntrykk på de fleste du møtte. Det er det ingen tvil om.

Gründer

Hvis vi hadde lagt ved din CV så ville de fleste blitt imponert over det du fikk til. Du var høyt og lavt – bokstavelig talt. Etter at du gjennomførte dykkerskole på Haakonsvern jobbet du lenge som dykker. Du fartet både i inn- og utland for å dykke rundt plattformer. Senere gründet du flere selskap, blant annet innen entreprenørbransjen. Jeg tenker tilbake på sommerjobber jeg hadde i dine selskap, alt fra å male vinduskarmer i et bygg på 18 meter, til å hjelpe til på dykkebåt.

En gang skulle du vise meg en oljeplattform som lå like utenfor Harstad, og vi kjørte med båten under plattformen! Litt gal var du, det er det ingen tvil om. Selv om jeg ikke var så gammel så skjønte jeg at den manøveren sikkert ikke var lovlig. MEN; hvis det er noe jeg er glad for, så er det at jeg og min søster har arvet en dose av galskapen din. Stå-på-vilje, guts og kraft har vi fått bruk for i mange sammenhenger.

Sjøvegan

Du har vært gjennom hele livet vært reiselysten, nok så impulsiv og har likt å gå dine egne veier. Konsekvensen av å ha en slik far er at vi fikk tilbringe lite tid sammen med deg etter at du og mamma gikk fra hverandre. Du levde i Thailand store deler av året, helt til du bestemte deg for å flytte tilbake til Nord-Norge – og det mens søsteren min og jeg hadde funnet oss til rette i Bærum.

Selv var du fast bestemt på at du ville bo på Sjøvegan av alle steder. Et sted jeg ikke kan huske å ha vært en gang. Du som hadde bodd i Oslo i så mange år ville plutselig slå rot på Sjøvegan! Det var faktisk litt irriterende må jeg innrømme, så jeg forsøkte å lokke deg til å flytte ned hit stort sett hver gang vi snakket sammen. “Javel, 10 grader? Her nede er det 20 grader og sol.” Hint hint! Samtidig innså jeg at du likte deg på Sjøvegan, du hadde venner der, og du pusset stadig opp noe nytt i huset ditt.

Jeg har ikke tall på alle ganger du har sagt: “Yvonne, husk at vi e krepsa!” Hvis jeg var sint eller trist over noe så kunne du si dette. Vi var født i samme stjernetegn ja – og det du mente var at krepser har hardt skall utenpå, men de er myke på innsiden. Eldste barnebarnet Jonathan ble født litt etter termin, og ble løve i stedet for kreps. Til tross for det sa du bestemt “Han Jonathan e en kreps”!

Kaoset har lagt seg – savner samtalene allerede

Selv om vi ikke så hverandre så ofte de siste årene, så snakket vi mye sammen. Flere ganger i uken, om alt mellom himmel og jord. Jeg kommer til å savne samtalene våre veldig, spesielt om karriere og ambisjoner – for der var vi virkelig på samme bølgelengde. Du gav meg råd, du stilte kritiske spørsmål akkurat når jeg trengte det, og andre ganger mente du det var smart å gønne på. Balansert med min egen vurdering av situasjonen fungerte dette bra.

Tårene triller når jeg tenker på at jeg sendte deg en lang melding noen uker før du gikk bort. Jeg ble kanskje litt sentimental etter et par glass vin, for jeg begynte å tenke på at det ville bli et forferdelig savn når du en dag skulle forsvinne. Lite visste jeg om at du kom til å gå bort kort tid etter at jeg sendte meldingen. Vi snakket om sms-en dagen etter, tullet og flirte litt – men jeg vet du var glad for å lese det jeg skrev.

Det er så mye jeg kunne nevnt i dette innlegget, men jeg skal stoppe nå. Vi snakket mye om hva som skjer etter døden, og vi hadde begge tro på at vi kommer til et behagelig sted. Jeg velger å tro at du har ankommet dette stedet nå, og at du følger med oss. Du forsvant altfor tidlig, men heldigvis har vi mange gode minne som vi lever videre på.

Hvil i fred pappa ❤

Dette innlegget er tilbakeført i dato, til 24. august 2021.