Krisekommunikasjon er ekstremt viktig når det smeller. Ikke minst evnen til å omstille seg raskt.
Alle som har en godt utarbeidet beredskapsplan hadde en stor fordel da korona-pandemien traff. Når krisen er ute er det nemlig helt nødvendig å vite hvordan organisasjonen skal rigge seg for å håndtere situasjonen. Da skal alle være drillet på planen. Beredskapsplanen beskriver blant annet hvem som gjør hva, og når – og den er viktig for at alt skal henge sammen. Kommunikasjonen danner på mange måter den røde tråden i hele arbeidet.
Virrer forvirret rundt
Uten en beredskapsplan risikerer vi at folk svirrer forvirret rundt uten mål og mening. Litt på samme måten som myndighetene oppførte seg da vi først fikk konstatert at viruset var i Norge. Da var det stor ansvarsfraskrivelse, og fingre som pekte hit og dit. Jeg ventet i hvert fall på at myndighetene skulle finne fram en beredskapsplan og få satt i gang. Men kanskje de måtte lage den først? Har du ansatte som har kompetanse eller erfaring med krisekommunikasjon så har du en stor fordel. Bruk kunnskapen til disse menneskene!
Ha alt klart
Jo mer som er klart før en krise rammer, jo bedre. Har websidene funksjoner som tilrettelegger for informasjons-bannere og lignende? En fordel er å ha ferdig utarbeidede maler, eller sider som kan enkelt kan redigeres og publiseres. På den måten kommer du raskere i gang. Hvilke kanaler skal brukes til hvilken informasjon, og hvem er ansvarlig i de ulike ledd? Skal Twitter-kontoen brukes til hyppige nyhets-bulletiner eller har man en egen blogg som kan omformes til kriseinfo? Alt dette bør være forhåndsdefinert i planene for krisekommunikasjon eller beredskapsplanen. På den måten er det enklere å tenke på formulering av budskap for den krisen man opplever.
Blålys-kriser
«Blålys-kriser» er typiske ulykker hvor politi og ambulanser kobles inn. Dette er ofte forferdelige kriser som arbeidsulykker, flystyrt og lignende. Samtidig kan det være enklere å håndtere denne typen kriser. Når nødetatene kobles inn blir det automatisk dannet et regime rundt, som gjør det enklere for selskapet å få pusterom. Det er for eksempel nødetatene selv som kommenterer til media. Dermed kan selskapet i slike settinger fokusere på kommunikasjon til ansatte, pårørende og lignende.
Hvis en stor korrupsjonssak rulles opp er det ikke nødvendigvis menneskeliv som er tapt. Men slike saker er likevel krevende med tanke på raskt synkende omdømme. En pandemi som vi har vært gjennom var helt eksepsjonelt… og det fantes ingen fasit for hvordan situasjonen skulle håndteres.
Krisehåndtering
Opp gjennom årene har jeg vært med på både kriseøvelser, studier og kurs innen krisekommunikasjon. Jeg har hatt medietrening, og stått oppført med viktige oppgaver i beredskapsplaner til flere ulike selskap. Dermed er dette et fagområde jeg kan en del om, i likhet med andre flinke kommunikasjonsfolk. Ingen vil at selskapet de jobber i skal havne i en krise. Samtidig er det en interessant erfaring å ha med seg – faglig sett. I løpet av 2020 fikk mange tikke av «krisekommunikasjon og krisehåndtering» på CVen. I uke 11 og 12 var det ekstremt mye som skjedde, og svært mange fikk teste hvordan de håndterte stress.
Even til å tenke nytt raskt
Hvor raskt klarer selskapet å tilrettelegge for nye tjenester som er relevante her og nå? Der jeg jobbet under Korona var flere områder viktig. Eksempelvis lederstøtte, krisehåndtering, forretningsutvikling og bistand til hvordan selskapets økonomi kan reddes.
Virksomheter med evne til å tenke nytt og snu seg raskt hadde en stor fordel under pandemien. Vi så flust av eksempler bare i Norge. Choice-kjeden prøvde å finne jobb til sine permitterte ansatte, innen renhold og matlaging for eksempel. Selskapet tilbydde seg å leie ut lokaler og gulvplass til eksempelvis midlertidige helsestasjoner. Det er også et eksempel på at kommunikasjon (og markedsføring) var helt nødvendig å synliggjøre sine (endrede) tjenester for omverdenen.
Flere artikler om kommunikasjon
Kommunikasjon i prosjekter
Kommuniser eller mislykkes
Den hybride arbeidshverdagen
