Monthly Archives

november 2019

Teknologi og digitalisering

Den magiske kalkulatoren – HP-41C

22. november 2019

For 40 år siden produserte Hewlett Packard et magisk produkt som satte sitt fotavtrykk på tre norske tenåringer. HP-41C pirret ikke bare nysgjerrigheten deres, men den formet deres fremtid.

Disse tre herrer har fantastiske karrierer, og er alle unike i sitt slag – på tre ganske ulike områder. De var svært tidlig teknologi-interessert, og det er ingen tvil om at fellestrekket er «nerdete interesse for matte, fysikk og programmering».

Bjørn Taale Sandberg (f.v), Arne Helme og Geir Isene tar fortsatt godt vare på kalkulatorene. De synes det er verdt å reflektere over at det i år er 40 år siden Hewlett Packard slapp denne på markedet. Foto: Arash Taheri.

Herrene

Arne Helme er partner og teknologidirektør ved KPMG. Med en doktorgrad innen cybersikkerhet er han en av Norges fremst eksperter på området.

Bjørn Taale Sandberg har gått gradene i Telenor, og som forskningsdirektør er han ansvarlig for en stor avdeling som blant annet jobber med 5G, kunstig intelligens, kunderegulering og konkurranse.

Sist men ikke minst har vi Geir Isene som har rekruttert flere tusen kandidater til ulike stillinger. For tiden jobber han med alt fra teknologiske prosjekter til mental trening.  «Operation kick ass programmet» hvor han sørger for at barn i Somalia lærer seg programmering, må også nevnes.

En magisk kalkulator

Når det gjelder HP-41C så ser den ut som en god, gammel kalkulator. Men den har en spesiell historie som er verdt å skrive om. Da kalkulatoren kom revolusjonerte den alt, og den var faktisk en liten datamaskin. Kalkulatoren kom på markedet under det som den gang var høyteknologiens høyborg –da det var 10 år siden vi hadde landet på månen første gang.
– Vi snakker om det beste som fantes av regnekraft på den tiden. PCer fantes ikke, og det var ingen andre som hadde fått mulighet til å programmere noe før denne kom, sier Arne.
– Det var mulig å skrive små programmer, og den hadde alfanumerisk LCD-skjerm som kunne gi meningsfulle feilmeldinger – for eksempel «ZERO DIVIDE». På skjermen kunne brukeren også få hjelpemeldinger i stedet for bare et spørsmål, forteller Arne entusiastisk.

NASA og Concorde

NASA tok straks kalkulatoren i bruk, og da nye romferger ble sendt opp hadde astronautene med seg mange av disse kalkulatorene. Det var mulig å programmere inn ulike instrukser på hver av kalkulatorene, så hver av dem hadde sin egen oppgave. For eksempel var én programmert til å alarmere astronautene for ulike prosedyrer som skulle gjøres.
– De var også backup for de fem hoved-datamaskinene om bord – slik at kritiske beregninger for planlegging av landing skulle være mulig i en krise,  forteller Bjørn-Taale. Concorde brukte også kalkulatoren som back up. Det illustrerer hvor avansert den var, og  er morsomt å tenke på!

En ny bølge

I år som kalkulatoren har 40-års jubileum synes både Arne, Bjørn og Geir det er viktig å reflektere over det som var på den tiden. Ikke minst hvor viktig HP-41C har vært historisk sett.
– NASA hadde mindre teknologi enn vi har i smarttelefonen i dag, men de hadde innovasjon, rutiner og disiplin til å kunne skape mye nytt. Man har en tendens til å glemme dette. I dag er vi på kanten av et nytt romeventyr, en ny bølge, sier Arne.

Drev læreren til vanvidd

Da denne banebrytende kalkulatoren kom var Arne, Geir og Bjørn over gjennomsnittet reflekterte guttunger (rundt 12 år). De kjente ikke hverandre på denne tiden, men alle tre var svært flinke på hver sine skoler.
 – All geometri vi lærte på skolen brukte jeg til å utforske. Jeg drev læreren til vanvidd mange ganger, men læreren prøvde å stimulere dette så godt han kunne, og han kom som regel tilbake med svar dagen etter, sier Arne.

 «Mattegeni»

Da moren til Geir viste han Melkeveien ledet det til et teleskop og en enorm interesse for matematikk. Da han var 14 år ble han styremedlem i Norsk astronomisk selskap, og begynte å se for seg en fremtid som professor i astrofysikk.
– Jeg regnet ut en masse merkelige saker fra jeg var 9 år, og etter hvert leverte jeg alle matteoppgaver for et helt år. Einsteins relativitetsteori var jeg i gang med da var jeg 12, så læreren prøvde å finne løsninger. Jeg fikk bruke litt tid på Universitetet i Oslo, og ble kjent med en foreleser på Astrofysisk institutt som lærte meg masse! Jeg la merke til at alle foreleserne hadde en spesiell kalkulator, og det var HP-41C.

Julius

Ingen av guttungene hadde råd til å kjøpe HP-41C da den først kom, og Geir måtte eksempelvis nøye seg med en TI57 fra Texas Instruments som kostet 400 kroner.
– Denne hadde bare 50 programmeringssteg, og den mistet all programmering straks den ble slått av. 4000 kroner var mye på den tiden, men etter hvert fikk jeg spart nok til å kjøpe en HP-41C – som jeg kalte Julius, fortsetter Geir.

Omvendt polsk notasjon

Bjørn hadde hatt en Casio-kalkulator som kunne gjøre trinnvis programmering. Han så reklame for kalkulatoren i 1980 og ønsket seg den til jul.
– HP-41C hadde litt over 2,2 K i minne, så det var et kvantesprang fra Casio-kalkulatoren. Den kunne utføre et hvilket som helst program, og du kunne koble kalkulatoren til annet utstyr. Den ble altoppslukende, og jeg lagde programmer for å regne fysikkoppgaver og matteoppgaver.
Læreren til Bjørn måtte selv teste kalkulatoren for å kunne godkjenne den til bruk under prøver. Hun fant raskt ut at det å håndtere kalkulatoren i seg selv var en kunst – og han fikk godkjennelse.
På HP-41C regner du nemlig med omvendt polsk notasjon.
– Det er ikke så vanskelig å lære seg det, og det er mye mer effektivt. Tankegangen er lik programmering, sier Bjørn-Taale.

Tøysete men gøy

Det ligger en HP-41C hjemme hos både Arne, Geir og Bjørn – og alle virker etter 40 år. Geir har til og med en stor samling av 108 kalkulatorer og tilhørende utstyr. Bjørn og Arne programmerer ikke på denne lenge, men det gjør Geir.
– Jeg bruker den omtrent hver dag. Drømmen er å koble HP-en til et teleskop, slik at jeg kan styre det via kalkulatoren. Det kan lett gjøres via mobilen, men det er ikke så gøy, sier Geir og ler.
– Mye er helt tøysete, men det er gøy. Man leter alltid etter «fordi», men det er ikke nødvendigvis en verdi, sier han avslutningsvis.

Reise

Sveits, Frankrike og Italia i ett jafs

14. november 2019

En smakebit av Sveits, Frankrike og Italia på en helg er fullt mulig. Hvis du liker å være litt på farta…

Vi fløy nylig inn til Genève på en torsdag, og tok toget til Nyon for første overnatting. Selskapet hvor Roger jobber har kontor i Nyon, og Leander og jeg skulle være med han på et jobb-opplegg. I dag er det mulig å gjøre jobben like godt om du sitter i Nyon eller Oslo, så jeg fikk selv lagt inn solide arbeidsøkter på både torsdag og fredag.

Mont Blanc er Vest-Europas høyeste fjell. Det er rett og slett massivt! Her ser toppene ut som de er av gull.

Er det ikke herlig når du har en moderne arbeidsgiver som har fokus på work-life-balance? Det er mulig å leve på en god måte samtidig som du sikrer jobbforpliktelser. Hvordan er det med deg, har du work-life-balance?

Leander og jeg tuslet litt rundt i Nyon før vi toget videre til Genève, og fikk svingt innom slottet. Litt grått og trist vær…
En helt tilfeldig trapp i Nyon. Syntes det var en fin foto-vinkel 🙂
Gater litt utenom det vanlige i Nyon – med mosegrodde vegger…
Vi besøkte en sjokoladebutikken “Tristan Carbonatto Chocolatier” litt utenfor Nyon. Her finner du smaksprøver på det meste – og mange morsomme smakskombinasjoner.
På tur til toget gikk vi litt feil, og kom forbi denne parken.

Fondue-kveld

Torsdags kveld fikk vi besøkt sjokoladefabrikken Tristan Carbonatto Chocolatier hvor det er lett å gå berserk i alle smaksprøver. Vi kjøpte blant annet noen julegaver. Kvelden ble avsluttet med middag hjemme hos en av Rogers kollaeger som bor i Nyon. Vi fikk servert oste-fondue med masse digg tilbehør, og det ble en fantastisk kveld. Leanders høydepunkt var nok at han fikk snakke engelsk og fikk muligheten til leke med familiens hund – en ekstremt leken Boxer 🙂

Fullbooket Chouchouette

Etter en halv arbeidsdag dro jeg og Leander fra Nyon til Genève med tog (en liten svipptur bare). Vi spiste lunsj, og etter min siste arbeidsøkt dro vi på shopping i et kjøpesenter som heter Globus. Vi fant senere på kvelden en liten, fantastisk restaurant vi hadde lyst å spise på – Chouchouette. Den var dessverre fullbooket. Dette er en liten «japanese fusion» restaurant som du nesten ikke legger merke til, men den er tydeligvis ettertraktet – så sørg for å booke i god tid hvis du en gang skal til Genève og har lyst å spise der.

En smakebit av Genève by night.

Skibyen Chamonix

Lørdag morgen hentet vi leiebil og kjørte strake veien til Chamonix (tar en times tid) hvor vi sjekket inn på hotellet Alpina, og spiste en deilig lunsj på Josephine. Chamonix er jo et yndet sted for nordmenn, så jeg ser ikke bort fra at du som leser dette har vært her… Kanskje har du spist på Josephine mange ganger, og det er stor sjanse for at du har bodd på samme hotellet. DU har i så fall mange flere tips å by på enn meg, for dette var min første tur til Chamonix.

Overraskende mange butikker og spisesteder i Chamonix- og veldig hyggelig atmosfære.

Ski-pingle

For å være helt ærlig så er det ikke sikkert jeg kommer tilbake hit heller. For jeg ble nesten litt skremt av wirene som ledet opp mot fjellene. Jeg er ingen mester på alpint for å si det slik, så jeg var sjeleglad for at vi var off season. 🙂 Jeg måtte sikkert ha drukket meg til mot før jeg hadde turt å hive meg inn i en gondol! Kanskje Verbier passer bedre for meg, det er hva jeg tenker etter å ha vært i Chamonix. Dette er jo ikke et skisted for en ski-pingler som meg, haha.

Tanken på å ta en gondol opp de bratte fjellene virker nervepirrende. Vet ikke hvor høyt du henger på de verste stedene, men Mont Blanc er hvert fall 4800 meter høyt – så det er ganske høyt. Chamonix er sannsynligvis ikke for nybegynnere på ski.

Dobbel thermodress

Jeg HATER dessuten å fryse, så jeg tok meg selv i å himle med øynene da jeg så alle folkene som satt ute og spiste og koste seg med et glass vin eller øl. «De har jo garantert ullundertøy på seg», sa Roger. Jeg måtte hatt dobbel termodress hvis jeg skulle sittet ute på denne tiden (ennå er det ikke blitt ordentlig kaldt nå), og «KOST» meg med et glass vin. Jeg er en skikkelig pingle på vinteren, som trives best med 25 plussgrader enn minusgrader. Huff, jeg må SKJERPE meg!

Jeg likte meg veldig godt i gågatene av Chamonix, og det var helt greit at skisesongen ikke var kommet i gang…

Svipptur til Italia

Etter å ha spist lunsj i Chamonix bestemte vi oss for å ta en svipptur over til Italia, til Courmayeur. Vi voksne snakket om at vi bare var en tunnel unna Italia, og Leander fikk SÅ lyst til å kjøre over dit. Så hvorfor ikke… Mont Blanc-tunnelen går gjennom fjellet, og ikke godt å si hvorfor jeg synes dette var så spennende når vi bor i selve tunnelenes land. Fetisj på å kjøre inni majestetiske fjell høres ikke bra ut…

Courmayeur

Like etter tunnelen kommer du til den italienske skibyen Courmayeur, som egentlig var en litt stusselig opplevelse. Off season er det lite folk, så hele stedet virket dødt. Nå var vi riktignok innom en snartur, og misset selvfølgelig alle perlene du finner oppi selve fjellene (det er gjerne her «det skjer»). Chamonix myldret tross alt av liv selv om ingen kjører ski ennå, men Courmayeur var som sagt noe helt annet. Dette var dessuten skyggeland, så sola skinte alle andre steder unntatt her. Vi gikk innom et deilig italiensk bakeri og bestilte en kakebit til alle før vi dro tilbake gjennom tunellen og til myldrende liv i Chamonix.  

I første halvdel av november er ikke skisesongen kommet i gang, og det var merkbart i Courmayeur. Litt kjedelig at den lille landsbyen lå i skyggeland, så vi tok kun turen innom et bakeri før vi suste tilbake til Chamonix.

Jeg har aldri vært i Sveits før, så det var gøy å kunne krysse av et land til på reiselisten, men ikke minst komme så nært alpene. Selv for en som er vokst opp i Nord-Norge er det en majestetisk opplevelse å komme så nært disse gigantiske fjellene som omgir Chamonix – og Mount Blanc som man får et glimt av. Legg gjerne igjen en kommentar om du har vært i Chamonix eller andre skisteder som er verdt å nevne. 🙂

For det meste kos og god stemning 🙂