Formålet med denne bloggen er ikke å spre eder og galle. Men jeg må spre litt irritasjon over kaotisk kollektivtrafikk i Oslo og Akershus!
En ting er at samboeren for snart tre uker siden slet av venstre akillessene. Det er jo mest av alt kjedelig for han selv som har vært stuck i leiligheten med gips. Han klarer seg godt selv, men det er ingen tvil om at jeg har flydd rundt som et pisket SKINN de siste to ukene. Frokost skal serveres, frokost skal ryddes bort, søppel skal sorteres og kastes, klær skal vaskes, brettes og inn i skap, det skal ryddes og vaskes, handles, middager skal planlegges – og maten lager seg ikke sjøl. Å gjøre ALT alene er plutselig litt uvant, men samtidig er det helt greit. Jeg har full kontroll – også over matpakken til poden, ikke minst yttertøy, sko og skiftetøy i barnehagen.
Hva er problemet?
Så hva har dette med kollektivtrafikken å gjøre? Jeg kommer dit straks! Normalt sett er det samboeren som leverer i barnehagen, og jeg henter. Jeg drar på jobb i otta, på en tid der nesten alle parkeringsplasser er ledige. De ganger jeg leverer er vi i barnehagen litt før 7.30 (når de åpner), slik at jeg kan dra så tett mot 7.30 som mulig. For da må jeg løpe, bokstavelig talt! Hvis alt går på skinner så rekker jeg en av de siste parkeringsplassene på Kolsås – lengst unna t-banen. Jeg rekker banen med nød og neppe kl. 7.44. Dette opplegget har stort sett alltid funket, selv om det er heseblesende.
Fullt lenge…
Akillessenen røk i slutten av høstferien, og mandagen etter forsøkte jeg leveringsrutinen som beskrevet ovenfor. Da jeg kom til Kolsås så jeg flere biler som kom ut av parkeringen og blinket seg mot Oslo, og jeg tenkte “jaha, er det fullt allerede?”. Etter en rask runde på parkeringen var det min tur til å blinke meg mot Oslo, på jakt etter parkeringsplass langs t-banelinja. Hvordan er det mulig å oppfordre til kollektivtrafikk med denne typen ordninger?
Dagen etter forsøkte jeg å være enda raskere med levering. – I dag må det være noe ledig, tenkte jeg. Men da jeg rullet over parkeringen konstaterte jeg at det var null ledige plasser, og jeg tenkte “her har det vært fullt lenge”.
Hva har skjedd? Forklaringen er simpel.
1. oktober økte prisene i bomringen kraftig, og høstferien startet samtidig. Jeg så ikke konsekvensen av endringen før etter høstferien. Det er SÅ merkbart at folk har funnet løsninger for å unngå å kjøre bilene gjennom bomringen.
Flere skyr bomringen
Det kommer folk fra fjernt (Hønefoss, Sollihøgda etc.) og nær som parkerer langs t-banen i Bærum, og tar banen inn. Ganske irriterende, men fullt forståelig. Det samme skjer sikkert på andre siden av Oslo. Alle vet dessuten at det er flere prisøkninger rundt hjørnet, så vanlige folk må finne andre løsninger – for de har ikke råd til å kjøre inn til byen. Hegnar skrev nylig en leder om at prisøkningene er gull for kaksene, de trenger ikke bekymre seg over kostnadene – og har nå fri flyt til jobb.
Kollektivtrafikk – bedre muligheter
Det er også mye mer folk på t-banen nå enn ellers. På Kolsås-banen er det ikke ledige sitteplasser når du kommer til Gjønnes. Oslo har latterlig få mennesker sammenlignet med London eller andre storbyer. Der velter folk ned i undergrunnen, og står som sild i tønner på t-banen. Men hvordan kan det ha seg at Norge som har så få mennesker, og så mye penger, ikke klarer å tilrettelegge gode kollektivordninger? Vi har heldigvis fått bedre veier mange steder, men mye gjenstår!
Involver brukerne
Jeg har ingen problemer med at bomringen øker i pris, problemet er måten dette gjøres på. Kommunene innfører kraftige avgiftsøkninger som snurper igjen fleksibiliteten til folk flest. De burde starte med å finne gode løsninger, og legge til rette slik at folk får en mest mulig smertefri hverdag – og deretter innføre avgiftsøkninger. For det er åpenbart behov for flere parkeringsplasser langs t-banelinjene, barnehagene bør kanskje åpne tidligere, det må settes opp flere busser som går direkte til byen og t-banelinjene må åpenbart strekkes lengre ut. Hva om kommunene hadde fokus på kundereisen (innbyggerreisen?), og spurte folk hvordan de kunne tilrettelegge for en bedre hverdag?
Del gjerne dine erfaringer eller tanker om dette 🙂 Ha en strålende uke!
