Reise

Sveits, Frankrike og Italia i ett jafs

14. november 2019

En smakebit av Sveits, Frankrike og Italia på en helg er fullt mulig. Hvis du liker å være litt på farta…

Vi fløy nylig inn til Genève på en torsdag, og tok toget til Nyon for første overnatting. Selskapet hvor Roger jobber har kontor i Nyon, og Leander og jeg skulle være med han på et jobb-opplegg. I dag er det mulig å gjøre jobben like godt om du sitter i Nyon eller Oslo, så jeg fikk selv lagt inn solide arbeidsøkter på både torsdag og fredag.

Mont Blanc er Vest-Europas høyeste fjell. Det er rett og slett massivt! Her ser toppene ut som de er av gull.

Er det ikke herlig når du har en moderne arbeidsgiver som har fokus på work-life-balance? Det er mulig å leve på en god måte samtidig som du sikrer jobbforpliktelser. Hvordan er det med deg, har du work-life-balance?

Leander og jeg tuslet litt rundt i Nyon før vi toget videre til Genève, og fikk svingt innom slottet. Litt grått og trist vær…
En helt tilfeldig trapp i Nyon. Syntes det var en fin foto-vinkel 🙂
Gater litt utenom det vanlige i Nyon – med mosegrodde vegger…
Vi besøkte en sjokoladebutikken “Tristan Carbonatto Chocolatier” litt utenfor Nyon. Her finner du smaksprøver på det meste – og mange morsomme smakskombinasjoner.
På tur til toget gikk vi litt feil, og kom forbi denne parken.

Fondue-kveld

Torsdags kveld fikk vi besøkt sjokoladefabrikken Tristan Carbonatto Chocolatier hvor det er lett å gå berserk i alle smaksprøver. Vi kjøpte blant annet noen julegaver. Kvelden ble avsluttet med middag hjemme hos en av Rogers kollaeger som bor i Nyon. Vi fikk servert oste-fondue med masse digg tilbehør, og det ble en fantastisk kveld. Leanders høydepunkt var nok at han fikk snakke engelsk og fikk muligheten til leke med familiens hund – en ekstremt leken Boxer 🙂

Fullbooket Chouchouette

Etter en halv arbeidsdag dro jeg og Leander fra Nyon til Genève med tog (en liten svipptur bare). Vi spiste lunsj, og etter min siste arbeidsøkt dro vi på shopping i et kjøpesenter som heter Globus. Vi fant senere på kvelden en liten, fantastisk restaurant vi hadde lyst å spise på – Chouchouette. Den var dessverre fullbooket. Dette er en liten «japanese fusion» restaurant som du nesten ikke legger merke til, men den er tydeligvis ettertraktet – så sørg for å booke i god tid hvis du en gang skal til Genève og har lyst å spise der.

En smakebit av Genève by night.

Skibyen Chamonix

Lørdag morgen hentet vi leiebil og kjørte strake veien til Chamonix (tar en times tid) hvor vi sjekket inn på hotellet Alpina, og spiste en deilig lunsj på Josephine. Chamonix er jo et yndet sted for nordmenn, så jeg ser ikke bort fra at du som leser dette har vært her… Kanskje har du spist på Josephine mange ganger, og det er stor sjanse for at du har bodd på samme hotellet. DU har i så fall mange flere tips å by på enn meg, for dette var min første tur til Chamonix.

Overraskende mange butikker og spisesteder i Chamonix- og veldig hyggelig atmosfære.

Ski-pingle

For å være helt ærlig så er det ikke sikkert jeg kommer tilbake hit heller. For jeg ble nesten litt skremt av wirene som ledet opp mot fjellene. Jeg er ingen mester på alpint for å si det slik, så jeg var sjeleglad for at vi var off season. 🙂 Jeg måtte sikkert ha drukket meg til mot før jeg hadde turt å hive meg inn i en gondol! Kanskje Verbier passer bedre for meg, det er hva jeg tenker etter å ha vært i Chamonix. Dette er jo ikke et skisted for en ski-pingler som meg, haha.

Tanken på å ta en gondol opp de bratte fjellene virker nervepirrende. Vet ikke hvor høyt du henger på de verste stedene, men Mont Blanc er hvert fall 4800 meter høyt – så det er ganske høyt. Chamonix er sannsynligvis ikke for nybegynnere på ski.

Dobbel thermodress

Jeg HATER dessuten å fryse, så jeg tok meg selv i å himle med øynene da jeg så alle folkene som satt ute og spiste og koste seg med et glass vin eller øl. «De har jo garantert ullundertøy på seg», sa Roger. Jeg måtte hatt dobbel termodress hvis jeg skulle sittet ute på denne tiden (ennå er det ikke blitt ordentlig kaldt nå), og «KOST» meg med et glass vin. Jeg er en skikkelig pingle på vinteren, som trives best med 25 plussgrader enn minusgrader. Huff, jeg må SKJERPE meg!

Jeg likte meg veldig godt i gågatene av Chamonix, og det var helt greit at skisesongen ikke var kommet i gang…

Svipptur til Italia

Etter å ha spist lunsj i Chamonix bestemte vi oss for å ta en svipptur over til Italia, til Courmayeur. Vi voksne snakket om at vi bare var en tunnel unna Italia, og Leander fikk SÅ lyst til å kjøre over dit. Så hvorfor ikke… Mont Blanc-tunnelen går gjennom fjellet, og ikke godt å si hvorfor jeg synes dette var så spennende når vi bor i selve tunnelenes land. Fetisj på å kjøre inni majestetiske fjell høres ikke bra ut…

Courmayeur

Like etter tunnelen kommer du til den italienske skibyen Courmayeur, som egentlig var en litt stusselig opplevelse. Off season er det lite folk, så hele stedet virket dødt. Nå var vi riktignok innom en snartur, og misset selvfølgelig alle perlene du finner oppi selve fjellene (det er gjerne her «det skjer»). Chamonix myldret tross alt av liv selv om ingen kjører ski ennå, men Courmayeur var som sagt noe helt annet. Dette var dessuten skyggeland, så sola skinte alle andre steder unntatt her. Vi gikk innom et deilig italiensk bakeri og bestilte en kakebit til alle før vi dro tilbake gjennom tunellen og til myldrende liv i Chamonix.  

I første halvdel av november er ikke skisesongen kommet i gang, og det var merkbart i Courmayeur. Litt kjedelig at den lille landsbyen lå i skyggeland, så vi tok kun turen innom et bakeri før vi suste tilbake til Chamonix.

Jeg har aldri vært i Sveits før, så det var gøy å kunne krysse av et land til på reiselisten, men ikke minst komme så nært alpene. Selv for en som er vokst opp i Nord-Norge er det en majestetisk opplevelse å komme så nært disse gigantiske fjellene som omgir Chamonix – og Mount Blanc som man får et glimt av. Legg gjerne igjen en kommentar om du har vært i Chamonix eller andre skisteder som er verdt å nevne. 🙂

For det meste kos og god stemning 🙂
Generelt

Verdens beste studietid

19. oktober 2019

Det er 10 år siden vi fullførte verdens råeste utdanning, en double degree Executive MBA! Det var virkelig verdt å ta turen til Paris for å feire! (In English further down)

Graden vi tok for 10 år siden var 120 studiepoeng over 1,5 år – i tillegg til full jobb. Normalt sett har folk mer enn nok med en mastermodul på 30 studiepoeng over ett år. En EMBA kan derfor sammenlignes med å ta 4 mastermoduler på 1,5 år – ved siden av jobb. En bachelorgrad på heltid er 180 studiepoeng. Jeg tror du skjønner budskapet mitt, det var et enormt krevende studie, og når jeg tenker tilbake er jeg skikkelig stolt over meg selv og alle de andre som gjennomførte!

Luftfoto av Paris
Paris er en fantastisk by, det er ingen tvil om det. Det var gøy å være tilbake.

En fryd

Det er en grunn til at alle må gjennom en intervjuprosess med Dean før du får innpass på disse studiene. For det var uten tvil hardt arbeid, og vi rakk aldri å fullføre en fagmodul før vi fikk pensum og oppgaver for neste samling – med nytt fagtema. Når jeg tenker tilbake på det nå så virker det hele ganske vilt, men da vi stod i det var det aldri snakk om annet enn å brette opp ermene og kjøre på. Jeg kan ikke huske at jeg gruet meg noen gang, verken til oppgaver eller samlinger. Tvert imot gledet jeg meg til hver samling, til å lære mer og til å jobbe sammen med fantastiske studiekamerater. Det var en fryd! Tidspresset glemmer man selvsagt ikke, men vi klarte alltid å levere oppgavene i tide – det var aldri noe annet alternativ.

Det var en fiiiin gjeng som var samlet i Paris (riktignok bare et knippe av hele klassen). En god blanding av nordmenn, italienere, tyskere og franskmenn.

Toppleder-fag

Sammen med over 100 andre, fra alle verdensdeler, stod vi sammen i tykt og tynt for å fullføre. Vi fløy verden rundt på samlinger, for å lære om emerging countries, om ulike kulturer, mikro- og makro økonomi, international finance, organizational psycology, marketing, IT, strategy og så videre. Underveis produserte vi ut knallgode oppgaver i alle fag en toppleder bør kunne noe om. ICP var et begrep vi raskt ble kjent med, International Consulting Project. Ulike grupper ble formet for å jobbe med selve «hovedoppgaven» under hele studiet. Det kom flere fantastiske ideer ut av disse prosjektene, og noen av dem resulterte i nye, bærekraftige selskap som stadig ekspanderer.

Yvonne med studievenner - i gradueringsklær.
Fra gradueringen i Paris – for 10 år siden!!! Sprøtt hvor fort tiden går… Litt dårlig bildekvalitet, beklager det.

Ekstremt krevende

Dette er også et penge-krevende studie. Den norske klassen fra BI var det siste kullet som fikk en dobbelgrad fra ESCP og Handelshøyskolen BI. Det er jeg utrolig glad for, for i dag måtte vi valgt å ta dette ved én av skolene – eventuelt en helt annen internasjonal skole. Studieavgiften på ESCP er i dag rundt 62.000 Euro (vel 660.000 kroner). I tillegg kommer kostnader forbundet med tiden du bruker på samlinger, reiser, pensum og annet. Et selskap som sender en ansatt på et slik studie må forvente kostnader på rundt 1 million kroner. Du er dermed i et svært eksklusivt selskap når du går inn i dette. Når du dedikerer deg for et slikt løp så gjør du det med hud og hår, og du sørger for at du kommer helskinnet ut av prosessen – med gradueringshatt og vitnemål i hånda. Du må i stor grad prioritere vekk alt annet i livet i denne perioden. Familien må forstå at dette kommer til å bli en krevende periode.

Internasjonalt

Gjennom en rekke samlinger på rundt en uke ble vi ekstremt godt sammensveiset, og kanskje spesielt på samlingene vi hadde i utlandet. Da spiste vi frokost, lunsj og middag sammen, vi dro på forelesninger sammen, drøftet faglige problemstillinger, fordelte arbeidsoppgaver og vi festet sammen. Ja, det gikk noen flasker på disse 1,5 årene, og vi har SÅ mange morsomme historier å se tilbake på. Fra eksempelvis fra Shanghai, Brüssel, Madrid, Austin, Torino og mange runder i Paris – og selvsagt Oslo hvor vi hadde flest samlinger.

Det finnes SÅ mange bilder fra tiden vi tok dette studiet, men jeg har ikke hatt tid til å grave frem mer enn disse bildene fra Facebook. Øverst ser vi Bjarte (f.v), Yvonne, Jørn og Cesar. Nederst: Justin som tok seg av arrangering av 10-års jubileet – sammen med vår egen Per Ingar som jeg burde hatt bilde av her.

Tilbake til ESCP

Andre helgen i oktober møttes vi i Paris til forelesning med en av professorene som gjorde inntrykk på oss alle, Philippe Gabilliet. Han underviste oss i organisasjonspsykologi, et superspennende fag. Det er nok enda mer relevant i dag enn det var den gang, på grunn av alle endringsprosesser som finner sted i både privat og offentlig sektor. Vi møtte også Ines Khedhir, en av våre franske nøkkelressurser under studiet, som nå er direktør for hele MBA-programmet ved ESCP. De har også fått ny campus, så det var gøy å se hvor de nå holder til.

Kristine (f.v), Yvonne og Marianne på shopping i Latinerkvarteret.
Kristine (f.v), Yvonne og Marianne på shopping i Latinerkvarteret.

Middag på Seinen

Det er vanskelig å samle en så stor gjeng selv til et 10-års jubileum, så personlig er jeg godt fornøyd med oppmøtet. Vi var et knippe nordmenn, franskmenn, italienere og tyskere. Etter seansen på ESCP, med fingermat, foredrag og champagne så dro vi på båttur på Seinen. Det var helt fantastisk, og anbefales på det sterkeste om du skal til Paris. Du spiser middag mens du ser rett ut på vannflaten, og flyter forbi fantastiske bygninger.

Eiffel-tårnet sett fra båttur på Seinen. Hver time får du se tårnet i blinkende lys i fem minutter. Veldig fint 😀

Lørdag ble det litt shopping, deilig lunsj ved Brasserie Lipp, og på kvelden hadde vi middag ved en altfor liten restaurant, lol. Vi var ikke ferdig å spise før langt på natt, men det spiller ingen rolle når man er i hyggelig selskap. Det ble en superfin tur, og Paris bød på sitt beste. Jeg er SÅ glad for at jeg dro!

The most amazing student time

It is 10 years since we completed the world’s most amazing education, a double degree Executive MBA! It was really worth the trip to Paris to celebrate!

The degree we took 10 years ago was 120 credits over 1.5 years – in addition to a full-time job. Normally, people have more than enough with a master’s module of 30 credits over one year. An EMBA can therefore be compared to taking 4 master modules in 1.5 years – next to work. A full-time bachelor’s degree is 180 credits. I think you understand my message, it was a tremendously demanding study, and when I think back I am really proud of myself and all the others who completed it!

A delight

There is a reason why everyone has to go through an interview with the Dean before you are accepted to the studies. You need to prepare for hard work, and thinking back – we were never able to complete a subject module until we were given the syllabus and assignments for the next module – with a new subject theme.

It seems pretty wild thinking about it, but at the time there was no looking back, we only focused on getting each assignment done and the whole group supported each other all the way. I don’t remember ever worrying, on the contrary, I was looking forward to each gathering, to learning more and to working with amazing study mates. It was a delight! You will not forget the time pressure, but we always managed to deliver the tasks on time – there was never any other alternative.

Leadership subjects

We were more than 100 executive students from all over the world, and we flew around the world on gatherings, to learn about emerging countries, about different cultures, micro and macro economics, international finance, organizational psychology, marketing, IT, strategy and so on. Along the way, we produced brilliant tasks in all subjects that a top leader should know about. The ICP was a concept we quickly became familiar with, the International Consulting Project. Various groups were formed to work on the “main task” throughout the study. Several wonderful ideas came out of these projects, and some of them resulted in new, sustainable companies that are constantly expanding.

Extremely demanding

The Norwegian class from BI was the last class to receive a double degree from ESCP and BI Norwegian Business School – so I am very happy about that. The tuition fee at ESCP is currently around 62,000 Euro (more than 660,000 NOK), so this is a cash-intensive study. In addition, there are costs associated with the time you spend on gatherings, travel, syllabus and more. A company that sends an employee to these kinds of programmes must expect costs of around 1 million NOK. You are thus in a very exclusive company when you enter into this. When you dedicate yourself to such a race you make sure you get out of the process in one piece – with the graduation hat and diploma in hand. You must largely prioritize everything else in life during this period. The family must understand that this is going to be a demanding period.

International

Through a program like this you get to know each other really well. We traveled together, had breakfast, lunch and dinner together, we went to lectures together, discussed academic issues, distributed assignments and we partied together. Yes, we consumed some bottles of wine and champagne during those 1.5 years, and we have SO many fun stories to look back on. From for example from Shanghai, Brussels, Madrid, Austin, Turin and many rounds in Paris – and of course Oslo where we had the most gatherings.

Back to ESCP

We met in Paris the second weekend in October, and started with a lecture with one of the professors who impressed us all 10 years ago – Philippe Gabilliet. He taught us about organizational psychology, a super exciting subject. It is probably even more relevant today because of all the change processes taking place in both the private and public sectors. We also met Ines Khedhir, one of our French key resources during the study, who is now director of the entire MBA program at ESCP. They have also got a new campus, so it was fun to see where they are now.

Dinner on the Seine

It is hard to gather such a large and busy crowd even for a 10-year anniversary, so personally I am very pleased with the attendance. We were a bunch of Norwegians, French, Italians and Germans. After the session at ESCP (with finger food, lectures and champagne) we went on a boat trip on the Seine. It was absolutely fantastic and highly recommended if you are in Paris. You have your dinner while looking straight at the water’s surface – floating past stunning buildings.

On saturday I went shopping in the Latin Quarter, had a delicious lunch at Brasserie Lipp, and in the evening we had dinner at tiny restaurant. The waitors struggled to serve the whole group, so we didn’t finish the meal until after midnight. That doesn’t matter when you’re in good company! It was a great trip and Paris was at its best. I’m SO glad I joined this amazing event!

Generelt

Gøy med sertifiseringer

27. september 2019

Sertifiseringer er undervurdert! Det er faglig påfyll som du fint kan kombinere med en hektisk jobb, som er tidsbegrenset og det gir deg en helt konkret kompetanse.

Selv er jeg en person som alltid jakter på nye muligheter for påfyll av kunnskap og kompetanse. Med diverse videreutdanninger, blant annet en Executive MBA, så trenger jeg strengt tatt ikke flere studiepoeng. Det er uten tvil mange mastermoduler som frister, men det er tidkrevende – med samlinger, kollokviegrupper, fortløpende oppgaver og gjerne en større eksamen mot slutten. Det er relativt dyrt også, en mastermodul koster ikke langt unna 100.000 kroner nå – og langt mer medberegnet alle tilhørende kostnader (tid borte fra jobben, reiser etc.).

Det er vel mindre vanlig å få papirbevis på sertifiseringer, men det var et fint illustrasjonsbilde! 🙂

Vell av muligheter

Som managing consultant har jeg tatt noen ulike sertifiseringer, og tenker at flere burde teste det ut. Det finnes en urskog av muligheter – eksempelvis innen prosjektstyring (scrum, ITIL, Prince2, PMP etc.), utvikling, finans, lederutvikling, organisasjonsutvikling, IT og software, markedsføring, databaser og mye mer.

Noen er krevende

Foreløpig har jeg tatt Prince 2 (prosjektstyring), Design strategy (likt Design Thinking, men mer fokusert mot strategi) og Managing benefits (gevinstrealisering). Sistnevnte var etter min smak en krevende sertifisering, og etter eksamen var jeg fast bestemt på at jeg ikke skulle ta flere sertifiseringer på lenge!

Nyttig for mange

Det har fort gått over, og jeg er nå klar for nye utfordringer. Listen over ønsker er lang, for det er så mange spennende områder jeg vil lære mer om. Det handler ikke minst om å lære nye sett med verktøy som kan brukes i jobben. Slike verktøy er nyttig hvor enn du jobber, om du jobber i en stabsfunksjon (HR, kommunikasjon, marked etc), som konsulent, som lærer eller, forretningsutvikler eller hva det måtte være. Jeg tror flere selskap kunne hatt godt av å tenke mer som en konsulent, og ta i bruk ulike metoder for å bidra til stadige effektiviseringer.

Rimelige varianter

På jobb abonnerer vi på en plattform som heter Udemy, og her finner du veldig mange smarte kurs og sertifiseringer. Prisen for oss som abonnerer er selvfølgelig rimeligere, men ta en titt på denne plattformen for å se hva som finnes. Du kan kjøpe et kurs stykkvis, og det koster ikke mange hundrelappene – så det er verdt å sjekke ut.

Dyrere varianter

Det finnes selvfølgelig dyre sertifiseringer også, gjerne 30.000 for tre dagers samling med påfølgende eksamen. Hvis du er nysgjerrig på sertifiseringer så gjør et google-søk (fagtema + certification) og du finner som nevnt en urskog av mulige sertifiseringer – både dyre og rimelige løsninger. Når du har fått sertifiseringen kan du legge den på LinkedIn og vise frem kompetansen du har tilegnet seg (så må du selvsagt sørge for å få brukt det i praksis også…) 😉

Teknologi og digitalisering

C-suite i endring

4. september 2019

De senere år har det poppet opp mange kreative titler i C-suite. Blir bedriften bedre hvis de smykker ledergruppen med fancy titler?

C-suite er som kjent et begrep for høyere stillinger som starter på C, for eksempel CEO – chief executive officer, CFO – chief financial officer, CMO – chief marketing officer og COO – chief operating officer. De senere år har det kommet til veldig mange flere varianter (noen av dem er også godt innarbeidet).

Evne til omstilling

At titler og innhold i stillinger endrer seg er ikke noe nytt, men gjennom de siste årene har det vært mer dramatiske endringer. Eksempelvis Chief Evangelist officer eller Chief Growth officer, hvor sistnevnte sannsynligvis er et avspring fra growth hacker. Organisasjoner som Gartner og Harvard Business Review forsker mye på hvordan eksisterende stillinger skal klare å omstille seg de stadig raskere endringer som skjer i alle bransjer. Jeg liker for eksempel podcaster som fokuserer på hvordan IT-direktører (CIO) bør omstille seg. Jeg er veldig enig i at «stillingene» må endre seg, men samtidig ser jeg at det ikke fungerer slik i praksis. Det handler om evne til å omstille seg endringer, det er som kjent en vanskelig øvelse for mange. Noen hunder liker å lære nye triks selv om de er gammel, andre orker simpelthen ikke – sånn er det bare. Samtidig har mange organisasjoner klart å trene sine ansatte til å drive kontinuerlige endringer.

Ledergrupper
Ledergrupper har vært og er i endring.

Ta pulsen på kundene

Et eksempel på en rolle som har vært, og er i stor omstilling, er CMO (Chief Marketing Officer). Denne rollener etter min mening sentral innen forretningsutvikling og digitalisering av selskapet. CMO skal på mange måter ta pulsen på kundene, for kundene er i dag i stadig endring – og det handler om å fange opp disse signalene. Dette gjelder like mye B2B som B2C. Kunder har store forventninger når de skal gå til innkjøp av et produkt eller tjeneste, og hvis de ikke er fornøyd med det du tilbyr eller kundereisen din, så bør du ha evne til å fange dette opp og snu raskt om. En CMO bør ha GOD kontroll over disse prosessene og de bør være sterkt involvert i teknologiske systemer som kan effektivisere prosesser og bringe verdi til selskapet.

CFO – løft blikket

Et annet eksempel er økonomidirektøren (CFO). Hvis økonomidirektøren hovedsakelig sitter med nesen nedi diverse poster i regnskapet, driver med finansrapportering og annen tallknusing – ja da er det på tid å legge dette bort og fokusere på helt andre områder. Finn noen andre til tallknusingen. Et grunnlag for en moderne CFO er for eksempel å sikre at forretningsbeslutninger er basert på solide finansielle kriteria. Utover dette må de være drivende god på ledelse, ha gode kommunikasjonsegenskaper og de bør ha kommersiell teft. En CFO skal ha blikket høyt hevet, og sammen med CEO skal de fokusere på strategi og veien fremover.

Nye roller etableres

Gjennom de siste årene er det mange som har sittet som CMO, CFO, COO og CIO som ikke har klart å heve sin egen kompetanse. De har ikke klart å løfte sine fagområder i tråd med samfunnets endringer. Dette er selvfølgelig en kompleks operasjon, og det kan være mange grunner til at man ikke ønsker å snu om på arbeidsoppgavene. Her kunne jeg skrevet utbrodert mange avsnitt om lederutvikling og organisasjonsutvikling, men det hører hjemme i et eget innlegg.

Så hva skjer når en stilling ikke fungerer og nye behov presser seg frem? I noen selskap starter man en omorganisering for å rydde opp (som noen ganger er helt nødvendig). I andre tilfeller lar man alt være, men ansetter en ny stilling som skal komme inn og rydde opp eller ta tak i spesifikke utfordringer. Det er ofte dette som skjer når CDO-rollen etableres, som jeg har skrevet om før. Det er gjerne i denne fasen stillinger med fancy navn dukker opp.

Farger i tilværelsen

Selv synes jeg det er kult å sprite tilværelsen opp med freshe titler, og det kan være et tegn på at selskapet moderniserer seg. Rekrutteringsbransjen driver sikkert frem en del titler med catchy navn, og i praksis endres jo mange stillinger fordi en intern ressurs forhandler seg frem til en ny og spennende tittel. Det spiller i mitt hode ingen rolle hva slags roller man setter opp så lenge endringen har en funksjon. Jeg har tidligere skrevet artikkelen «Slik lykkes du som Chief Digital Officer»? Det er kanskje mange som tror de trenger en CDO, en Chief Growth officer eller Chief Innovation Officer, men som i praksis trenger noe helt annet.

Her fikk du noen av mine tanker om temaet, og svaret på spørsmålet jeg stilte innledningsvis er vel at det kommer helt an på. Men normalt sett er det lite taktisk å tro at fancy titler vil løse problemer og utfordringer. Hvis man starter endringsprosessen med å smelle opp noen fancy titler i ledergruppen – ja da kan det hende du skaper flere problemer enn du løser 😉

Her er eksempler på “nye” C-suite stillinger. Noen av disse er allerede godt innarbeidet:

Chief Evangelist Officer
Chief Technology Officer, Chief Talent Officer
Chief Growth Officer
Chief Risk Officer
Chief Learning officer
Chief Product Officer, Chief Privacy Officer, Chief People Officer
Chief Analytics Officer
Chief Innovation Officer
Chief Sustainability Officer
Chief Data Officer, Chief Digital Officer, Chief Design Officer, Chief Decision Officer
Chief DNA Officer
Chief Transformation Officer
Chief Information Security Officer
Chief Commercial Officer

Enda mer spesielle titeler:
Paranoid in chief
Spesielle titler innen tech.

Reise

Avslappende atmosfære på Aruba

10. august 2019

Varm vind, turkist hav så langt øyet skuer og plettfri stand. Atmosfæren på Aruba gjør hver muskel avslappet.

Ganske fint. Disse parasollene som kalles palapa ser veldig flotte ut, men strengt tatt klarte vi oss uten dem.

Jeg forelsket meg i dette stedet allerede da vi tuslet de få metrene fra resepsjonen og ned til stranda. Det er lite som slår den frydefulle følelsen av å se turkist hav som bølger seg innover hvite strender. Krystallklart vann og palmer som kaster skygger. Dette finner man selvfølgelig mange steder, så hva er egentlig unikt med Aruba?

Et av mange snapshots jeg har tatt rundt hotellområdet (Holiday Inn).

Unik atmosfære

Det er først og fremst atmosfæren etter min mening. Litt vanskelig å sette ord på, men kanskje er det fordelingen av alder som gjør området så fint? Det er mange voksne folk uten barn, store familier hvor «alle» generasjoner samles, her er mange familier med ungdommer, men ikke så mange småbarnsfamilier. Det er ingen roping, hyling eller støy fra folk. Det er lite støy fra havet ettersom det er rolige bølger her. Vanligvis blir jeg rastløs på en strand – men her klarte jeg å slappe skikkelig av!

Hvis du går tvers gjennom hovedinngangen ved Hotel Holiday Inn, og rett frem – da kommer du hit. Jeg kjente endorfinene strømme gjennom kroppen da jeg så dette. Det er gode minner å ha når den kalde vinterdagen kommer :-S

Konstant bris

Det som også er deilig med Aruba (og andre karibiske øyer) er at det blåser hele tiden, så du bader ikke i svette. Det er lav luftfuktighet, og jeg har stort sett ikke sett noen insekter. De siste dagene var det riktignok veldig varmt, og èn av dagene ble vi alle kraftig solbrente.

Som du ser på palmene så blåser det greit på Aruba, og det er helt herlig. På dager hvor det er lite bris blir det selvsagt fryktelig varmt, men jevnt over var det superbehagelig.

Vannaktiviteter

Det er mange muligheter for deg som liker å være aktiv. Først og fremst er det en rekke vannaktiviteter (parasailing, vannscooter, bananbåt etc.). Du kan bli med på en ulike båtturer, for eksempel for å fiske. Det er katamaraner og «sjørøverskip» som går ut for å la passasjerene se på solnedganger, snorkle eller ha champanje-brunch. Det går stadig vekk båter ut. Hvis du liker å dykke er det visstnok flust av skipsvrak rundt hele øya som du kan utforske.

På stranden er det som på alle andre strender, mye aktivitet. Du kan leie både det ene og det andre.

Baby Beach

Dette er en av de mange fine strendene jeg har vært på, men det har kanskje litt med barnevennlighet å gjøre… Jeg har vært på noen lekre strender før. For eksempel på Hawaii: Waikiki Beach, Hanauma Bay, Turtle Bay Resort, Waimea Beach, Haleiwa Beach (hvor Baywatch ble filmet) og Mokuleia Beach (heeeelt øde strand), Kahanamoku Beach og Ala Moana Beach. I Thailand har jeg blant annet vært på Phi Phi Island og James Bond Island. Men ingen av disse måler seg mot Similan Islands som er magiske øyer i Thailand. Copacabana, Ipanema og Leblon er flotte strender. Atlantis Resort på Bahamas har en flott strand, men noe helt annet enn Baby Beach. Hva er din favorittstrand?

På Baby Beach finner du disse strand-kalesjene, egentlig ganske festlig med alle fargene. Det er SÅ smart å bestille en slik, for på dette stedet kjenner du ikke at sola griller deg. Det er få plasser som gir skygge, hvis du ikke vil sitte i baren da 🙂
På Baby Beach er vannet virkelig krystallklart. Det er langgrunt, og selvfølgelig svært barnevennlig. Vi ble alle solbrente etter en dag her, og i ettertid irriterer jeg meg fortsatt over at jeg ikke hadde med caps/solhatt til Leander.
En annen vinkel av Baby Beach, og som du ser er det absolutt mulig å være alene på denne stranden. Du kan skimte kalesjene ligger langt der fremme. Der borte finner du også restaurant/bar.

Flamingoer

Flamingo Beach ligger på Renaissance Island, men for å få tilgang til denne må du være gjest ved hotellet Renaissance Aruba Resort & Casino. Den mest sikre måten å komme seg til Flamingo Beach er derfor å ta minst en overnatting ved dette hotellet, og det bør du sikre deg i god tid. Vi innså dette litt for sent, så alle rom var fullbooket da vi sjekket. Det ER mulig å skaffe billetter til øya uten å overnatte, men da bør du være innstilt på å bruke en del tid på dette. Du må gjerne dra innom hotellets resepsjon på morgenen for å sjekke om det er billetter ledige. Dette hotellet ligger i sentrum av Aruba, mens de fleste andre hotellene ligger mye lengre nord på øya. Selv har jeg sett flamingoer flere ganger før, og verken Roger eller jeg hadde behov for å dra til denne øya for å få tatt noen bilder. Vi så et par raggete, solbleika flamingoer ved De Palm Island, men det var nok for oss 🙂

De ser litt solbleika ut disse her, eller? Jeg synes nesten litt synd på dem… Jeg har sett Flamingoer før Aruba også, så vi droppet Renaissance Beach.

Off road

Hvis du drar til National Park kan du gjøre litt av hvert, for eksempel ta turer til fots. Dette kan riktignok bli veeeldig varmt i et veldig ørkenaktig terreng. Du kan leie en bil selv og kjøre gjennom nasjonalparken til Natural Pools hvor du kan bade i vakre omgivelser. Det er vel ikke snakk om å bade her i timesvis, helst ta et raskt bad og komme seg videre. Det er ekstremt terreng for å komme frem, men det finnes mange mulige kjøretøy å velge mellom. For eksempel 2- eller 4-seters UTV (Utility Terrain Vehicle). Vi leide en Jeep Wrangler, skikkelig doning av et fartøy – og morsom å kjøre med gjennom et slikt terreng. Leander var ganske redd, og det var egentlig vi voksne også – vi bare latet som ingenting 😉

Vi leide en Jeep Wrangler for å kjøre gjennom National Park. Det var strenge krav til hvordan bil du kan kjøre inn med, og du skjønner raskt hvorfor. Veien var helt vill! Det vises ikke her, men da jeg skulle ta dette bildet var det faktisk så vidt jeg klarte å holde mobilen rolig.
Det er ganske karrig landskap på Aruba. Mange andre Karibiske øyer er frodigere, for eksempel har vi hørt SÅ mye bra om Bermuda. Det er høyt på ønskelista. Fin kaktus, ikke sant? Dette bildet er fra National Park.
Når du kjører gjennom National Park så kommer du til andre siden av øya, og det er en helt annen natur. Det er ikke mulig å komme seg hit uten å ta båt eller kjøre gjennom nasjonalparken. Jeg er veldig glad for at vi gjorde dette, selv om det var en krevende biltur (ja, det er faktisk sant at den var krevende…).
Når du kommer helt frem (løypa i nasjonalparken) så kommer du til Natural Pools. Her er et snapshot av dette. Mange bader her, men vi orket ikke. Da jeg så alle krabbene som virvlet rundt på steinene var hvert fall jeg bestemt! Litt pyse, haha.
Her er et typisk eksempel på “naturlig basseng”. Det er IKKE jeg som bader her. Guide på området så Barracuda som svømte rett utenfor klippene (som heldigvis ikke kommer seg inn her). Foto: Roger L. Hansen
Da vi kjørte hjem fra National Park stanset vi ved denne stranda, Boca Prince Beach, som går for å være en flott strand. Roger var nede og utforsket, jeg nøyde meg med noen bilder. Leander var så lei på dette tidspunkt at han nektet å gå ut av bilen…
Dette minnesmerket finner du mange bilder av på nettet (til minne for sjømenn). Ganske fint motiv.

Eagle Beach

Dette er en av verdens fineste strender, men for å være helt ærlig ble dette litt nedprioritert. Det er litt kjedelig fordi trærne her er en attraksjon i seg selv. Eagle Beach er hjemstedet til to av verdens mest fotograferte fofoti-trær. Disse har figurert i alskens markedskampanjer for Aruba. Mange tar visstnok feil av Divi divi-trær og Fofoti-trær. En enkel huskeregel kan være at sistnevnte vokser på stranda, mens Divi divi vokser over hele øya.

Dette er ikke et av de to mest fotograferte trærne, det er et tilfeldig tre jeg tok bilde fra en buss. Dette er dessuten et Divi divi tre, ikke Fofoti.

Mye god mat

Vi hadde ikke all-inclusive, men det er jo absolutt en mulighet. Vær forberedt på at dette kan bli ekstremt dyrt under høysesong. Med all-inclusive låser du deg dessuten til å spise på hotellet, som fort kan bli kjedelig. Til frokost spiste vi ofte havregrøt (denne er overraskende ok på Starbucks). De har flere sunne kafeer og restauranter hvor du for eksempel kan bestille deilig frukt- eller grønnsaks-retter. Jeg bestilte flere ganger eggehvite-omelett med spinat og grønnsaker – kjempegodt! Det kryr av lunsjsteder og restauranter rundt hotellområdet hvor vi bodde, men du finner mange flotte restauranter over hele øya – i alle priskategorier. Du finner også svært mange amerikanske kjeder (som Giannis, Joe & Guisseppe Steakhouse, Benihana, Hooters, Hard Rock Café). 

Når man er på ferie må det være lov å kose seg, både for voksne og barn. Dessert må man hvert fall ha! 🙂

Kids club

Ved Hotel Holiday Inn er det gratis “Kids club”, et helt fantastisk opplegg som ikke koster noe (på Bahamas var dette ganske dyrt). Leander har riktignok en storebror, men ingen jevnaldrende søsken. Å være sammen med foreldrene hele tiden er jo fryktelig kjedelig, så hva er da bedre enn å kunne leke med andre barn. Nå er Leander så heldig at han kan engelsk, og han frydet seg over å få snakke og leke med både de amerikanske barna og personellet. Hver dag var det ulike aktiviteter, og det var mulig å være der på morgenen eller etter lunsj.

Leander ble kjent med mange barn, blant annet Serenity fra Canada. Beklager litt kornete bilde, jeg måtte lysne det litt…
I resepsjonsområdet står det alltid friskt, iskaldt vann. Fin service. Vann får man aldri nok av i varmen 🙂 Aruba er dessuten et av få steder hvor du kan drikke vannet rett fra springen.

Kostbart

Ja, det er ganske dyrt her, som på de fleste andre karibiske øyer. Vi visste det var norske priser, men det føles egentlig verre. Det er vel slik på alle turistifiserte steder, at du føler deg litt flådd etter to uker – men her blir du skikkelig flådd, hehe. En dag skulle vi spise lunsj på et nytt sted, og det stod skilt om happy hour på tidspunktet vi gikk inn. Gjennom måltidet slumpet jeg til med to drinker, og Roger drakk en. Selv spiste jeg en salat med 5 scampi, Roger bestilte en bagett og Leander barnerett med kylling. Dette kostet 95 dollar, rundt 900 kroner. Servitøren sa, nei vi har ikke happy hour, så bare drinkene kostet 400 kroner. Det ble en dyr, simpel lunsj!

Amerikanisert

Selv om Aruba er Nederlands territorium så er det overvekt av amerikanere her. Det tar ikke mer enn rundt 5 timer å fly fra Boston og New York til Aruba, så det er klart mange drar hit på ferie. Rundt 80 prosent av turistene kommer fra Nord-Amerika. Det er lett å komme i kontakt med amerikanere, og de er hyggelige. Faktisk ble vi kjent med flere par, og har allerede avtalt møter både i Boston og Europa. Så gjenstår det å se om det blir alvor av praten, hehe. Leander har hatt en fantastisk ferie, og har sjarmert mange med sine lange øyevipper og selvlærte engelskkunnskaper.

Ja, ingen tvil om at vi elsker Aruba. Det er et FANTASTISK sted, og jeg vil gjerne komme tilbake. Samtidig er det SÅ mange andre spennende steder som frister.

Jeg kunne lagt til MANGE flere bilder. Strengt tatt burde jeg hatt en funksjon for bildekarusell på bloggen, men det får jeg fikse senere. Dette er hvert fall et knippe av bildene – forhåpentligvis vil dette friste deg/ikke friste deg til å dra til Aruba 🙂

Generelt Reise

Sol, sommer og… FERIE!

16. juli 2019

Endelig er ferien her! Det som varmer mest for øyeblikket, er å se at 7-åringen storkoser seg der han pakker kofferten med badeskjortser, dykkebriller, en sprettball og litt godteri. Han er helt klar! 🙂

Tenk at vi er i gang med siste halvdel av juli… Vi er på full fart mot 2020! Kanskje sitter du og slikker solstråler på en strand. Kanskje venter du utålmodig på at ferien skal starte. Kanskje har du hatt ferie noen uker, og gleder deg å begynne på jobb igjen (jo, det er fullt mulig). Jeg er for øvrig tante til Kornelia, en liten tuppe på fire år, og hun er lei av Mallorca. Hun synes det er på tide å dra til barnehagen nå. Hehe.

Det er god grunn til å smile når man skal til Aruba. Det visste jeg selvfølgelig ingenting om da jeg smilte på dette bildet for to år siden 😉 Foto: Kathrine Lunke

Snart ferietur

Det er først den siste uka jeg virkelig har begynte å glede meg til Aruba! Jeg skrev tidligere om at jeg ikke er så opptatt av å planlegge langt frem i tid, så det er den siste uka jeg har begynt å orientere meg om detaljene. Det er mange fine strender å glede seg til!

Leanders sin koffert er pakket og klar 😉

Den nye jobben

Hva skjer ellers? Livet består mye av jobb, men det liker jeg. Jeg begynte å jobbe som ledende konsulent siste del av 2018, og det er kjempegøy og utfordrende på samme tid. Den siste tiden har jeg jobbet en del i Grønlandsområdet, med utsikt rett ut mot togskinnene ved Oslo S. I disse tider er det selvfølgelig ekstra stor trafikk på de skinnene, med tog som frakter turister og nordmenn inn og ut av byen. Gangbroen “Akrobaten” spenner seg på tvers over, og knytter sammen to områder som er ekstremt forskjellige – Bjørvika og Grønland. Flott område!

Akrobaten binder sammen Bjørvika og Grønland. Det er så fint her nede!

Reising

Som veldig mange andre digger jeg å reise. Alt er så mye enklere nå kontra den gangen tanta mi og jeg satt i Nord-Norge, og bladde i reisekataloger og fablet om hvor vi skulle dra. Vi måtte på reisebyrå for å bestille, og det var dyrt å reise fra Nord-Norge til Oslo – for så å komme videre til det store utland. Vi kom oss riktignok på noen turer den gang også 🙂 Jeg har lenge hatt lyst å dra til Cinque Terre i Italia, så det står generelt sett høyt på ønskelista. Og Australia… hvor jeg aldri har vært.

Florida

Foruten Aruba har vi allerede booket tur til Miami til jul. Foreløpig er høydepunktet at vi da skal ta A380 fra Frankfurt. Jeg skrev (i et fagblad) rundt 2005 om A380. Singapore Airlines var de første som tok i bruk A380 (i 2007). Da jeg skrev artikkelen bestemte jeg meg for at jeg ville prøve det, en eller annen gang. I februar i år annonserte Airbus at de stanser produksjonen av A380, det blir simpelthen for stort og for dyrt sammenlignet med smidigere fly som Dreamliner. Men det blir gøy å prøve dette monsteret av et fly!

Verdens største passasjerfly. Imponerende engeneering, ikke sant? Dessverre stanser Airbus produksjonen av dette mesterverket. Hvis alt går som planlagt tar vi et av Lufthansas A380 til Miami i desember, og en drøm går i oppfyllelse.

Reykjavik

Ellers reiser hele Karabin til Reykjavik i september, så det kommer til å bli fantastisk. Det er en flott gjeng å være på tur med, så virkelig noe å glede seg til. Jeg har vært på Island én gang før, det var også en jobbtur (markedsavdelingen ved Handelshøyskolen BI).

Paris

Det er (ufattelig nok) 10 år siden jeg fullførte graden Executive MBA sammen med en helt amazing gjeng, og i oktober blir det jubileum i Paris. Jeg vet enda ikke hvor mange som vil delta, håper det blir mange. Har definitivt tenkt å skaffe billett til Paris. Hvis du noen gang får mulighet til å ta et slikt studium så gjør det. Det er blood, sweat and tears, men så absolutt verdt det!

Trening

Selv om jeg har hengt i stroppen for å trene litt hver uke, så har det vært et puslete opplegg. Det er nok ny jobb som har gått på bekostning av trening. Har vært en del på farta også det siste halvåret, men det går seg til fremover. Får gjøre alvor av å bytte til treningssenteret som ligger rett nedenfor huset. Logistikk rundt trening er uten tvil viktig – det har jeg skrevet om før.

Kosthold

Jeg driver fortsatt med periodisk fasting, så langt det passer inn med hverdagen. Normalt sett forsøker jeg å spise første måltid rundt 11, og jeg spiser normalt sett ikke etter kl. 20. Hvis jeg ellers har lyst på mat eller drikke etter kl. 20, så nøler jeg ikke med det. Innenfor spisevinduet spiser jeg stort sett hva jeg vil.

Håper du som leser dette nyter sommeren og lader opp til den uunngåelige høsten som tross alt ikke er langt unna. Det er kjipt og rart at jo eldre en blir, jo fortere går tiden. Det er bare å nyte hvert minutt og hver time av sommeren 🙂

Fortsatt GOD SOMMER!

Teknologi og digitalisering

Kommunikasjon i prosjekter

7. juni 2019

God kommunikasjon handler ikke bare om å få introverte prosjektdeltakere til å snakke, det handler minst like mye om å skape trygghet, stabilitet og fart i organisasjonen.

Dessuten henger endringsledelse og organisasjonsutvikling ofte tett sammen med prosjekter – og det er en fordel å få med seg hele organisasjonen. Kommunikasjon er et glimrende virkemiddel for nettopp det.

Mye nytt for mange

Når store virksomheter begynner digitaliseringsreisen kan det føles som en voldsom endring for mange. Fagansatte som forventes å være nøkkelpersoner i prosjektet eller programmet, har kanskje aldri jobbet med prosjekter før. Mange synes nok det er inspirerende å se at det kommer en tropp med konsulenter inn i virksomheten. For andre er dette en sjokkartet opplevelse i en ellers trygg arbeidshverdag. Hva skjer med stillingen min, hvorfor skal vi bruke så mye penger på dette, hvem bestemmer hva i disse prosjektene? Det er mange spørsmål, og de dukker gjerne opp rundt kaffemaskinen. Kommunikasjon er svært sentralt i disse situasjoner, og er ofte undervurdert.

Mennesker som kommuniserer.
Det er liten tvil om at kommunikasjon i prosjekter er viktig.

Handler om mennesker

Det finnes mange eksempler på at prosjekter ikke oppnår suksess som følge av ineffektiv kommunikasjon. Ifølge Project Management Institute gjelder dette en av fire prosjekter.

Prosjekter handler om mennesker vel så mye som verktøy og prosesser. De beste prosjektlederne utvikler gode relasjoner til menneskene, og får de til å fungere godt. I større programmer hvor det sitter mange mennesker spredt rundt blir kommunikasjonsfunksjonen desto vanskeligere og enda viktigere.

Hvorfor er det så viktig?

En prosjektgruppe er ofte satt sammen av mennesker med ulik bakgrunn og kompetanse. Som kjent er en prosjektgruppe satt sammen for å løse en midlertidig utfordring. Gruppen skal gjerne dekke kompetanseområder og representere tverrlaget av organisasjonen. Når mennesker fra for eksempel HR, økonomi, marked og andre funksjoner kommer sammen kan det skape en stor utfordring for prosjektleder. Da gjelder det å ha gode rammer og planer for kommunikasjonen.

Kakediagram - illustrasjonen er hentet fra Project Management Institute.
Illustrasjonen er hentet fra Project Management Institute.

Visjon

En prosjektleder kan ha mer enn nok med å styre arbeidsstrømmer og utfordringer som skjer på kryss og tvers. Det er ikke alltid prosjektlederen evner å være til stede for alle, eller at vedkommende klarer å se de underliggende problemene som kan skape risiko. I den forbindelse spiller også gode rammer og retningslinjer rundt kommunikasjonen inn. Når flere prosjektdeltakere vet hva som kreves er det lettere for dem å følge rutiner som er satt opp, og fange opp potensielle utfordringer.

Når det kommer til å kommunisere prosjektenes visjoner til nøkkelinteressenter, så er det en av hovedårsakene til at mange prosjekter feiler. For at hele teamet skal kunne jobbe målrettet mot samme felles mål så må de kunne visualisere sluttresultatet. Jeg tror de fleste ser for seg forskjellen på å jobbe i et prosjekt hvor visjonen kontinuerlig lyser frem, kontra et prosjekt uten en klar visjon.

Prosjekttretthet

Over perioder med prosjekter kan de ansatte kan bli slitne, for selv om du for eksempel jobber 40 prosent på et prosjekt så forsvinner ikke de «normale» arbeidsoppgavene (selv ikke om du har funnet en avlastning). God kommunikasjon er en faktor som kan bidra positivt mot prosjekt-tretthet. Med god oversikt føler folk bedre mestringsfølelse og ser at de kan bruke energi på de riktige oppgaver. Med mangelfull informasjon risikerer du at folk blir frustrerte, bruker ekstra energi på å lete etter innsikt og streber etter å holde oversikten. I verste fall føler prosjektdeltakerne seg maktesløse, de blir negativt innstilt og mindre effektive.

Hvordan sikre god kommunikasjon?

Det finnes mange gode tips på Difi. Det å jobbe frem en kommunikasjonsplan eller kommunikasjonsstrategi er sentralt, og den kan for eksempel si noe om hvilken type kommunikasjon vi ønsker:

  • Face to face møter
  • Videokonferanser – en til en og gruppevis
  • Telefonkonferanse (med bare lyd)
  • Telefon (god gammeldags)
  • Stand-up møter
  • Pod cast
  • Web cast
  • Email
  • Intranettsaker
  • Blogg
  • Webside
  • Nyhetsbrev om prosjektet
  • Presentasjoner
  • Hva kommuniseres, og når?
  • Hvilke flater skal vi samhandle via?
  • Hvilke interessenter og brukergrupper er viktige og hvilken informasjon trenger de?
  • Sørge for at interessentene får kommunikasjon, ikke bare informasjon.

Har du lyst å høre mer om dette? Ta kontakt for en uformell prat – ring meg på: +47 4063 9370

Teknologi og digitalisering

Hva er en digital tvilling?

24. mai 2019

Se på digital tvilling som koblingen fra den fysiske verden til den digitale. Det kan gjelde alt fra en prosess, tjeneste eller et produkt.

Det kan være en eksakt kopi av noe fra den fysiske verden, som du lager en digital versjon av. Ved å lage digitale tvillinger får virksomheten innsikt i hvordan du kan forbedre operasjonelle prosesser, øke effektiviteten eller oppdage et problem. Du kan ved hjelp av digitale tvillinger unngå nedetid, utvikle nye muligheter og ikke minst planlegge bedre ved å bruke simuleringer på denne måte. Det du lærer kan simpelthen overføres til det originale systemet, det innebærer mye mindre risiko og gir bedre avkastning.

Illustrasjon - hånd og digitalt utstyr.
Som følge av IoT har digitale tvillinger fått et oppsving.

Oppsving

Digitale tvillinger er langt fra noe nytt begrep, tvert imot har det eksistert siden begynnelsen av 2000-tallet da Michael Grieves ved University of Michigan første gang brukte begrepet. Det har de siste år florert av ulike buzzwords, men «digital tvilling» er kanskje et begrep som har vært mest brukt innen industrien (som vindturbiner og jet-maskiner). Det virker som begrepet den siste tiden har fått et oppsving.

Internet of Things

Det er nemlig takket være IoT (Internet of Things) at digitale tvillinger har fått et ordentlig oppsving de siste årene, hvor for eksempel sensorer samler data fra den fysiske verden og sender de til maskiner for rekonstruksjon. Digitale tvillinger har blitt mer komplekse, fra å være enkeltstående modeller til å bli større sammenkoblede system. Når dette blandes med informasjon om prosesser og mennesker blir dette kraftigere verktøy.
“Digital tvilling” står på Gartners topp 10-liste over strategiske teknologi-trender for 2019.

Lavere kostnader

Se for deg et sykehus hvor du digitalt kloner administrasjonen, leger og sykepleiere. På den måten vil du få svært god innsikt i pasient-helse og arbeidsprosesser. Du kan bedre forutse og forebygge alvorlige hendelser, som åndedrettsstans og spare flere liv. Ved hjelp av disse teknikkene kan du korte ned på ventetid, forbedre prosesser, forbedre kundeopplevelsen – og ikke minst kutte kostnader.

Digitale tvillinger kan sannsynligvis brukes i de aller fleste bransjer. Ikke vær redd for å teste det ut!

Har du lyst å drøfte digital tvilling eller andre muligheter innen forretningsutvikling over en kaffekopp? Kontakt meg gjerne! Tlf. +47 4063 9370

Relevante lenker

Wikipedias definisjon av digital tvilling
Gartners topp 10-liste over strategiske teknologi-trender for 2019

Reise

London – en fantastisk by

28. april 2019

Shopping, mat, teater, museum, sightseeing – London er en by som byr på et stort utvalg av det meste.

Tiden flyr, det er nå en måned siden vårt besøk i London. Var der sammen med min søster og Andreas – og Roger. Denne gang bodde vi på hotellet St Martins Lane Hotel, som ligger i Covent Garden, rett ovenfor Trafalgar Square. Det er et funky hotell som kan anbefales, med flotte rom, digg frokost og ekstremt bra renhold. Det er normalt sett et dyrt hotell, men hvis du er heldig (som vi var) så finner du innimellom gode priser.

London er en festlig by. Foto: Luca Micheli, Unsplash.

St Martins Lane Hotel

På St Martins Lane Hotel bør du tåle lys med litt farger, for her tror jeg interiørarkitekten har gått bananas. På hotellrommet kan du lyse opp rommet og senga i neonlilla, just saying.

Utgangspartiet ved Hotel St Martin Lane Hotel. Kult hotell, men hvis du ikke liker litt funky lys så er det kanskje ikke noe for deg. Her er lyset gulaktig/neonaktig.

Shopping

Utrolig nok ble det ikke så mye shopping denne gang. Det er ikke spesielt billig i London for tiden, vi var ikke innom fryktelig mange butikker og personlig var jeg ikke i shopping-modus heller – til tross for at London virkelig er et shopping-mekka. Hvis du drar til sentrene Westfield (Shepherds Bush eller Stratford), så skal det mye til for at du ikke finner noe å bruke pengene på.

Husker ikke hvilken butikk dette var, men jeg vimsa bare rundt uten å finne noe.

Restauranter

Fredag spiste vi på Gaucho, en Argentinsk biff-restaurant vi har vært på ved flere anledninger. Roger liker å ta med alle folk dit, og nå var det Karianne og Andreas sin tur 🙂 Gaucho er en Argentinsk biffrestaurant med nydelig mat i hyggelige lokaler, til en overkommelig pris.
Lørdag prøvde vi restauranten Chotto Matte, blanding av japansk og peruansk mat. Her er beskrivelsen på websidene deres: “Japanese restaurant, grill and sushi bar fusing traditional clean lines with a grungy Tokyo style”. Maten her var fantastisk! Sørg for å booke i god tid før du drar, hvis du ønsker å sikre deg et bord.

Bilde fra første rett som kom på bordet på Chotto Matte, janansk/peruansk fusion. Superferske råvarer med fantastiske smaker.
Ikke lett å ta bilder med slikt lys, men jeg tar det med likevel. Søs og jeg måtte forevige oss ved det kule toalettområdet på Chotto Matte.

Deilig vær

Vi var heldig med været, og fikk skikkelig sommervarme hele lørdagen. Når været glimter til som dette er det ikke spesielt hyggelig å være på Oxford Street eller andre steder midt i bykjernen. Er du ved enden av denne hovedgaten kan du selvfølgelig tusle ned til Hyde park og slenge deg ned på gresset med litt god mat og drikke. Vi tok en taxi til en hyggelig (ute)restaurant som ligger i nærheten av Paddington, mellom T-banestasjonene Maida Vale, Warwick Avenue og Royal Oak. Det er et hyggelig sted ved kanalen, og maten her er kjempegod!

Her er Waterway Restaurant, et fantastisk sted å samles når det er fint vær (men fint inne også).
Utsikt mot kanalen fra Waterway. Vannet ser både trist og grumsete ut, men det er likevel et fatastisk skue.

Sights

Du finner alltid noe nytt du kan utforske, uansett hvor lenge du har bodd i eller besøkt London. Museer, parker, restauranter, ulike bydeler – og ikke minst sights. De kjente og kjære som Big Ben (riktignok under oppussing for tiden), Westminster Abbey, Westminster Palace, Buckingham Palace, Tower of London, London Eye, Madame Tussaud, Tower bridge, Picadilly Circus, Trafalgar Square.

Litt “nyere” muligheter for sightseeing er eksempelvis Harry Potter studio (Warner Bros.) og The Shard. Sjekk ut sidene fra VisitLondon for flere tips 🙂

Covent Garden, ikke så langt unna hotellet hvor vi bodde. Ikke så fint som det ellers ofte er (utekafeér på sommeren eller førjulsmarked).
Man ser mange fine motiver mens man rusler rundt i denne byen…
Den grønne mannen erstattet med noe mer nøytralt 🙂
En black cab som hadde DET panorama-taket, og det var attpåtil en elbil. Moderne bil i konservativ forpakning…
En av ekstremt mange puber, The White Lion.
Picadilly Circus på kveldstid. Mulig dette ble tatt da vi gikk mot Prince of Wales Theatre for å se “The Book of Mormon”. Vel verdt å se forresten.
Generelt

Fra lufta over Den Engelske Kanal

29. mars 2019

Statusorientering – mitt største problem for tiden er at jeg sliter med å oppdatere bloggen. Med andre ord et i-landsproblem!

Bloggen er en viktig del av min personlighet, til tross for at jeg avslører få private detaljer her. Den siste tiden har bloggen formet seg til å bli mer faglig, og enda mindre «personlig». Jeg skriver ikke så mye om juicer, trening og heller ikke motor. Det har å gjøre med at jeg for tiden har ekstra fokus på jobb, karriere, jobb, karriere.

Yvonne
En liten privat oppdatering denne gang 😉

Konsulent

Det siste året har jeg måttet dytte trening langt ned på listen, ikke bare fordi jeg plutselig fikk frossen skulder som satte en kraftig stopper for mye, men også fordi jeg fikk noen utfordringer i nettopp karrieren. Jeg gjorde et jobb-bytte som var generaltabbe, men hell i uhell har ledet meg til et selskap som skaper spennende hverdager. Veldig annerledes enn jeg er vant med, men konsulent-tilværelsen passer godt med min personlighet. Egentlig føler jeg meg som en kameleon som kan tilpasse meg det jeg bestemmer meg for å få til.

Reise-kategori

Nå sitter jeg på et fly til London, sammen med min samboer. Søsters og mannen er på tur over med et annet fly. Så det skal bli gøy – London er en herlig by! Etter å ha bodd der 8 måneder så føler jeg meg på mange måter litt hjemme der. Nå blir det noen dager på et særdeles flott hotell, god mat, kafeer, musical, shopping og litt severdigheter. Jeg har en kategori på bloggen som heter «reiser», så det vanker et innlegg om London fremover 🙂

Vår i luften

Hva skjer ellers i livet? Jeg har begynt å få allergi, så det er bare å hive innpå med blå tabletter for å døyve den verste slappheten og rennende øyne. Men at allergien er på inntog betyr at det er vår i luften, og det er fantastisk! Er du ikke enig? Snøen er nesten borte, de tykkeste vinterklærne kan pakkes vekk og det spirer både her og der. Jeg gleder meg til 17. mai nå kjenner jeg. Men aller først skal vi ha påske, det er bare å glede seg.

Utbedring av hus

Vi har ellers planer om å gjøre diverse utbedringer med og rundt huset. Det er snakk om en garasje til, og nytt kjøkken. Men vi får se hva vi blir enige om, for i dette husholdet er vi to som bestemmer – på lik linje. Mulig jeg er sta, men her kommer min «girl power» tankegang inn, for jeg er knallbestemt på hva jeg vil ha eller ikke vil ha. Hvis vi ikke blir enige så blir det verken nytt kjøkken eller ekstra garasje. Jeg er mer sikker på hvordan jeg vil ha garasjen for å si det sånn, enn kjøkkenet. Huff så sta jeg er! Ikke greit å være Roger.

Aruba nærmer seg

Nå som sommeren nærmer seg er det heller ikke lenge til Aruba nærmer seg, og det blir helt vilt digg. Jeg får daglige bilder fra strender der (er Roger som forer meg med disse bildene), og det ser SÅ fint ut. Leander gleder seg vel ikke spesielt, men det er nok mest fordi han synes det er kjedelig å reise alene som barn. Men jeg har sagt at der er det mange barn som han kan snakke engelsk med, han er jo en racer i engelsk. Han har samme ordforråd som jeg hadde som 14 åring – og jeg var over gjennomsnittet opptatt av engelsk. Jeg oppfatter at flere for tiden har barn som snakker engelsk og norsk om hverandre, ikke sant Mansour?
Vi har forresten booket en annen reise også, til jul – men det kan jeg skrive om senere 🙂 Vi lever jo bare en gang, ikke sant…

Flere innlegg…

Ellers har jeg mange halvferdige innlegg på lager, så de skal ferdigstilles fremover. Planen er at det skal komme flere innlegg om cybersikkerhet også – for jeg synes personlig det er et spennende område og jeg synes det er viktig å formidle mer kunnskap om dette (både for enkelt-individer og selskaper). Jeg skriver også noen innlegg for Karabin (selskapet hvor jeg jobber), så skal forsøke å gjenbruke disse eller som minimum lenke over til disse.

Ha en nydelig helg!