Browsing Category

Teknologi og digitalisering

Teknologi og digitalisering

LinkedIn åpner UTEN TVIL dører

12. mai 2017

Begynner du å bruke LinkedIn aktivt vil det åpne seg spennende muligheter. Det er ingenting å nøle med, bare å sette i gang!

Jeg kunne vist til flere spennende muligheter som kommer via LinkedIn, men tar et fersk eksempel. Like før påske fikk jeg en direkte mail (inmail) på LinkedIn. Robert Hill, en jeg overhodet ikke kjenner, spurte om jeg var interessert i en VIP-middag sammen med et knippe andre digitale ledere på Tjuvholmen Sjømagasin.

Gutt skyter på blink

Bruk LinkedIn aktivt og mulighetene åpner seg.

Her er deler av hva som stod i mailen:

Some of the key points addressed will be:

1. Single view of the customer.

2. A persistent identity across the organization, eliminating identity silos and providing a consistent, omni-channel experience for the user.

3. Model relationships at scale.

4. As billions of users, devices, and things get connected, you need the tools to manage the relationships between them at scale.

5. Privacy, Security & Trust.

6. Ensure customer data privacy and address global data privacy requirements like GDPR.

Opplegget kostet ingenting, og jeg hadde tid – så jeg takket ja. Middagen ble avholdt denne uken, og det var en svært hyggelig og nyttig seanse. Deltakerne var fra mange spennende og varierte bedrifter, som eksempelvis Telenor, Telia, Norsk Tipping, NorgesGruppen, Orkla, Helly Hansen, BankAxept, Skandiabanken, Mitsubishi Motors, Schibsted og KPMG. Representantene var stort sett C-suite innen digitalt, innovasjon, CX, distribusjon og så videre.

Jeg ble veldig glad da jeg møtte en tidligere kollega fra KPMG, og VP of Innovation i Statoil som jeg har hilst på en gang tidligere. Jeg kjente ingen av de andre, men det var utvilsomt en spennende gjeng!

Sponsorene av middagene var Forgerock, et selskap jeg ikke kjente til fra før, men som er i sterk vekst. Et par av gründerne er norske, og så vidt jeg skjønner har gründerne nå flyttet til USA. Hensikten med opplegget var at folk skulle møtes for å snakke fag, og det var ingen masete «salgs pitching» fra noen. Hele opplegget er utrolig smart satt opp, og i samme ånd som for eksempel social selling som jeg synes er så gøy. Gi noe av verdi, og du får garantert noe tilbake.

Det jeg forsøker å illustrere her er at hvis du har satt opp kontoen din riktig på LinkedIn, og du vet hvordan du skal bruke verktøyet – så åpner dørene seg. La Janteloven ligge, by på deg selv og din kompetanse. Får du en litt kryptisk invitasjon, så lønner det seg å være positiv og nysgjerrig – kanskje det vil åpne en veldig viktig dør for deg!

Innlegget er også tilgjengelig på LinkedIn

Generelt Kosthold Teknologi og digitalisering

Om digitalt scope og digital transformasjon

22. april 2017

Tiden flyr og første korte uke etter påske er straks over. For min del er tiden preget av to spennende foredrag – et avsluttet for J. Boye i Danmark og et kommende for Hammer & Hanborg førstkommende mandag (24. april).

Hvis du er interessert i digitalisering og forretningsutvikling må du gjerne melde deg på frokostseminaret som finner sted i Oslo sentrum førstkommende mandag – selv om dette kommer lovlig sent så er det ikke for sent. Tema er «Digital transformasjon».

Informasjon om frokostseminar. Kilde: Hammer & Hanborg

Utklipp fra nyhetsbrevet Hammer & Hanborg sendte ut før påske.

Transformasjon er et av tidens mange buzzord, og mye kan sies i den forbindelse. Jeg skal ikke skrive mye om transformasjon her og nå (se noen av mine tidligere artikler), men bare dele en tanke som har slått meg den seneste tiden. Det er ganske enkelt å forelese om alle skumle endringer som har skjedd etter at store aktører som Uber, Netflix, Amazon eller Facebook har disruptert og utkonkurrert andre. Det er ikke veldig vanskelig å vise til tall, fakta og prognoser som får ledere og ansatte til å skjelve av redsel for hva som vil skje med deres bransjer. Det som er vanskelig er å komme med fornuftige svar til ledere og ansatte. Hvordan bør selskap gå frem for å videreutvikle seg, og hvordan skal de sørge for å ikke være en av de som blir disruptert?

Yvonne snakker om "Dealing with the extreme scope of digital".

(Foto: Janus Boye) Fra workshop i Århus.

Tidligere denne uken var jeg i Århus for å delta på en workshop/ seminar i regi av J. Boye (Janus Boye). Tema for dagen var «The Digital Manager’s Agenda» og jeg hadde selv et innlegg om «Dealing with the extreme scope of digital». Fokuset for presentasjonen var ikke bare hvor ekstreme oppgavene har blitt, men jeg delte mine tanker om hva som er viktig å tenke på når du skal bygge opp et digitalt team. Det ble to fine dager i Århus, og jeg møtte mange hyggelige folk, fikk digitalt påfyll og fikk fullført min egen presentasjon.

Inngangspartiet til en kafé i Århus.

Det er skikkelig koselig i Århus. Her fra en av mange kaféer som lå i området hvor worhshopen fant sted.

Denne uken har vært litt for busy etter min smak. Jeg sitter i styret for Kommunikasjonsforeningens lokallag Oslo og Akershus, og i dag har vi årsmøte. Hele lørdagen går med til dette, og det hele avsluttes med en middag som jeg ikke får deltatt på. Jeg må rett ned til Larvik og gjøre «fritidshuset» vårt visningsklart. Det er privat visning førstkommende søndag og ordinær visning mandag– og da må alt selvsagt se strøket ut. Grunnen til at vi selger er primært at vi vurderer å gjøre andre investeringer. Venner og familie vi har der nede skal vi uansett få tid til 🙂

Skilt: "Kaffebar"

Vi var på et sted kalt Lynfabrikken, et grunderområde i Århus. Utrolig kult sted. Bildet her er tatt fra inngangspartiet.

 

Vestergade i Århus, Danmark.

Fra Vestergade i Århus, et steinkast unna bykjernen. Her ligger også Lynfabrikken hvor workshopen fant sted.

Håper du har hatt en fin påske, og at du er godt i gang med hverdagen igjen. Ha en riktig god helg!

Teknologi og digitalisering

Digital agenda i Danmark

25. mars 2017

Jeg skal til Danmark igjen! Som sist skal jeg til Århus, og denne gang for å holde et lite innlegg på seminaret «The Digital Manager’s Agenda».

Det er Janus Boye, min opprinnelige LinkedIn-kontakt, som har spurt om jeg vil komme til Århus for å dele erfaringer med andre digitale eksperter. Ja, du bør være positiv og åpen for nye LinkedIn-kontakter, det åpner viktige dører og kan utvilsomt lede til ny business. Dette har jeg faktisk drøftet med flere folk, og overraskende mange er skeptiske til å legge til fremmede på LinkedIn. Men seriøst, ikke vær så skeptisk – hiv deg ut i det og bli kjent med nye mennesker (du ser raskt hvem som har falsk profil).

Yvonne sitter ved spisebord

Jeg skal til Århus i Danmark for å snakke om digitalt arbeid. Gleder meg! 🙂

Arrangementet i Århus er et heldagsseminar, så jeg kommer garantert til å lære mye fra de andre deltakerne. Heldigvis har jeg en sjef som ser verdien av at jeg er med på slike arrangementer. Det er ikke bare positivt for meg, men også en profilering av selskapet jeg jobber i. På bildet under ser du presentasjonen av mitt tema: «Dealing with the extreme scope of digital»

Bilde av tekst fra en webside.

«Dealing with the extreme scope of digital» – tema for innlegget jeg skal ha i Århus.

Det meste er digitalt i dag, og det er ekstreme oppgaver som skal håndteres. Som det står på bildet under er en digitalsjef involvert i scopet fra å opprette og implementere den digitale strategien, til å måtte hjelpe med å publisere, til å ha ekspertisen på SEO og implementere endringer på sosiale medier i takt med at algoritmene endres. Prosjektarbeid med oppgraderinger og innføringer av nye systemer er sentralt, og aller mest interessant er det å jobbe med omstrukturering av forretningsmodeller. Spennet er stort, i alle fall for min del, og Janus har spurt om jeg kan snakke litt om nettopp dette.

Jeg har mange tanker om digitale team, men det hele skal kokes veldig ned før jeg skal til Århus – så det blir kult.

Det kommer et blogginnlegg med mer detaljer fra arrangementet en gang etter 19. april.

Det er lørdags formiddag og våren er på tur. Sola skinner både ute og i sinnet! Ha en strålende helg 🙂

Teknologi og digitalisering

Teknisk gjeld

7. mars 2017

Teknisk gjeld er ikke noe nytt begrep, men i det siste har det vært litt buzz om det. Teknisk gjeld kan gi mange assosiasjoner, men overraskende lite er skrevet om dette, både generelt og akademisk. Enkelt sagt oppstår teknisk gjeld på grunn av dårlig kode.

Tall renner ned på animert hånd

Enkelt sagt oppstår teknisk gjeld på grunn av dårlig kode, som strengt tatt er fundamentet for det meste.

Ifølge Wikipedia er teknisk gjeld (som også kalles designkode) «… et begrep som gjenspeiler ekstra utviklingsarbeid som oppstår når man prioriterer å implementere kode som er enkel å implementere på kort sikt, fremfor den beste løsningen.» Begrepet ble skapt av Ward Cunningham, en programmerer som også er kjent for å utvikle den første wiki.

Et enkelt eksempel for å forklare teknisk gjeld er et prosjekt som står mellom to ulike løsninger. En er enkel å løse, men vil kreve tilpassing i fremtiden. Den andre løsningen har et bedre design, men er mer tidkrevende å løse. Hvis du velger den beste løsningen som er mer tidkrevende på kort sikt, vil du redusere fremtidige rentebetalinger.

Første gang jeg hørte om teknisk gjeld oppfattet jeg det som gjeld knyttet til «dårlige» IT-løsninger. For eksempel at virksomheten har investert tungt i IT-systemer som raskt blir utdatert. Eller at en bedrift velger et CRM- eller CMS på gale premisser, og investerer millioner av kroner i utvikling av disse – før de etter noen år ser at de har valgt feil system. Videre investering i systemer som skal avlaste administrasjonen, som viser seg å ikke fungere som ønsket – og som gjør at virksomheten ikke kan ta seg råd til ytterligere investeringer. Ikke minst at bedriften har investert i hardware og lokalt utstyr, og kanskje ikke vil ta seg råd til å flytte alt til smidige skybaserte løsninger. Dette er som kjent eksempel på hva som begynner å bli en problemstilling for mange bedrifter.

Dermed ble jeg overrasket da jeg leste at definisjonen av teknisk gjeld faktisk begrenser seg til dårlig kodekvalitet. Kanskje kunne Ward Cunningham valgt en bredere definisjon. Samtidig er alle systemer basert på nettopp koder, og koden er på mange måter grunnmuren i det meste; som når du bestiller varer på nett, betaler regninger i nettbanken, sjekker pris på en forsikring eller fordyper deg i en app på telefonen.

Overraskende mange ledere har ikke fått øynene opp for teknisk gjeld.

I dag er de fleste organisasjoner fullstendig avhengige av tekniske systemer, og de fleste er i gang med prosjekter hvor fokuset på teknologi er høyt (for teknologi er ikke mulig å komme foruten). Å skalere ned eller unngå teknisk gjeld blir fremover forretningskritisk for de fleste selskap, så hele ledergruppen bør ha forståelse for området – og sørge for at de ikke tar avgjørelser på gale premisser. Teknisk gjeld vil være en stor hemsko for forretningens videre utvikling, og det vil øke sjansen for å bli utsatt for disrupsjon.

Jeg skrev i en tidligere artikkel at en CDO etter min mening ikke skal forstå selve koden, det er andre i organisasjonen som skal kunne ta ansvar for kodekvaliteten. Hvordan dette skal henge sammen avhenger naturligvis av størrelsen på bedriften, type virksomhet, sammensetning av kompetanse i ledergruppen og nedover i organisasjonen. Koding kommer i mange former og varianter, og det blir mer og mer komplekst fremover. Eksperter på koding sitter ofte i konsulenthus, fordi de er avhengige av et godt fagmiljø. Alt det spennende som skjer innen virtual reality og robotics, eller wearable devices er for eksempel basert på koding. Det er en vanvittig fart innen teknisk utvikling, og alt er selvfølgelig basert på koder (og endring av dem).

Så hvordan kan du i store prosjekter med mange eksterne leverandører vite at kodekvaliteten er top notch? Litt av problemstillingen med at kodekvaliteten blir dårlig er nettopp at kunden presser på tid og leveranse, og utvikleren blir fristet til å ta snarveier for å komme i mål. For å sikre seg at koden blir god, har de fleste et ris bak speilet. En løsning er at leverandørene allerede i tilbudsprosessen blir orientert om at det vil være en uhildet part som skal sjekke kvaliteten i etterkant. Da er i hvert fall sjansen mye større for at prosjektet får suksess – og at virksomheten styrer unna potensiell teknisk gjeld.

Reise Teknologi og digitalisering

Mitt digitale Disney

16. februar 2017

Et overveldende sted som samler opp drømmer, fantasier, lykke og glede – ikke minst frustrasjon, stress og til tider panikk. Jeg snakker om Disney World i Orlando.

Leander og Yvonne med Tree of Life i bakgrunnen.

Tree of Life i bakgrunnen. Dette er fra vår 2. dag i Disney World, som vi brukte i Animal Kingdom.

Det skal litt til for ikke å bli overveldet når du kommer til parkområdet. Allerede fra du kommer kjørende og sluses inn til området skjønner du at dette er vanvittig stort! Det er bare å trappe ned tempoet og belage seg på køer og MANGE mennesker. Spesielt om du skal til Magic Kingdom, og det er nettopp hit de fleste drar (i hvert fall på første tur).

Inngangsport ved Disney World.

Det er relativt enkelt å komme gjennom portene. Alle er utstyrte med et digitalt armbånd som de holder foran disse Disney-kulene.

ALT er lagt til rette når du skal til Disney World – så det er virkelig opp til deg selv hvordan du vil ta denne fantasiverden i bruk. Jeg som jobber med digital kommunikasjon har hørt Disney som best case eksempel på konferanser – så jeg var litt spent på hvordan dette ville oppleves i praksis. Bare en ting å si om saken – fantastisk bra!

Mennesker i kø.

Ja, det er mennesker overalt! Her fra inngangen til Magic Kingdom som er den mest populære parken.

Den gode opplevelsen starter fra du sitter med laptopen i sofaen for å finne informasjon om ditt potensielle reisemål. Hele konseptet er vanvittig bra gjennomført, og det er gøy å bruke Disneys nettsider. Da vi opprettet profil kunne vi velge karakterer – så Leander valgte Mikke fra Fantasia, Roger valgte Herr Utrolig og jeg den rosa katten fra Alice in Wonderland (Cheshire cat). Da vi bestilte én overnatting på et av hotellene ved Disneys resort så inkluderte det to dagers pass i parken (ble riktignok ikke billigere av den grunn).

Cinderella Castle.

Noe av det første man legger merke til i Magic Kingdom er selvfølgelig Cinderella Castle.

Ved ankomst til hotellet (Disney’s All-Star Movies Resort) fikk vi hvert vårt digitale armbånd som var superpraktisk. Ikke bare fungerer de som ditt personlige inngangspass, men de kan også linkes mot kredittkort. På den måten kan du via båndet betale for alt du kjøper av mat, drikke, Disney gadgets eller hva annet du måtte bli fristet av. Og de fleste som har vært her kan skrive under på at det er mye å fristes av.

Leander møter Buzz Lightyear.

Første møte med en Disney-figur, selveste Buzz Lightyear fra Toy Story.

På appen «My Disney Experience» finner du alt du trenger. Jeg vil si denne er litt kritisk for at ditt besøk skal bli vellykket. Det heteste tipset til alle som har besøkt Disney World er: planlegg, planlegg, planlegg! Fordi det er så ekstremt stort og så mye du kan finne på så er risikoen stor for at du ender opp med å fly rundt uten å få utført noe som helst. Hvis familien skal begynne å planlegge midt i parken ligger det dessuten an til en konflikt eller to. Det er mye du kan gjøre, tiden flyr og du risikerer å bruke tiden på å stå i kø. Appen hjelper deg å legge inn alle planer/ events (som enkelt kan endres) – ikke minst til å finne restauranter, toaletter og hjelpemidler du måtte trenge. For eksempel om poden blir så trøtt i beina at du trenger en liten trille.

Havfruen Ariel

Havfruen Ariel er veldig populær, her utenfor Ariel’s Grotto. Dette er et område hvor køene blir lange.

Du finner små hus med butikker som innholder alt fra bakeribakst, godteri og suvenirer av alle slag. Du kan velge og vrake i «meet and greet» med alskens figurer (klemming, foto og autografer), det er musikaler og forestillinger, karuseller og turer av alle mulige slag (på elver, på land, i luft og «under» vann), fantastiske bygg som kan utforskes, parader, ansiktsmaling, jenter som omgjøres til prinsesser – for å nevne noe. Sørg for å bruke «Fast pass» flittig. Vi hadde hele tiden 3 tilgjengelige Fast pass (for hele familien) som kan brukes på tre ulike aktiviteter, og straks en av disse tre var brukt/ gjennomført ble de frigjort (og du kan bruke den på nytt).

La familia og Mikke Mus.

Selveste Mickey Mouse.

Inngangsbåndet er som nevnt genialt, men det kan selvfølgelig bli veldig dyrt hvis du lar deg rive helt med. Bare å kjøpe alle bilder som blir tatt av deg og din familie kan potensielt bli kostbart, ikke minst alle de tusenvis av flotte ting og klær du kan kjøpe med Mikke og andre Disney-karakterer. De har til og med gjort en greie ut av inngangsbåndet, så du kan kjøpe dette i alle mulige mønstre og du kan kjøpe diverse charms til dem. Disney World er uten tvil en av verdens største pengemaskiner.

Leander og Nasse Nøff.

Vi hadde booket middag på Crystal Palace, et buffet-sted hvor figurer fra Hundremeterskogen svirret rundt i restauranten for «meet and greet». Her med Nasse Nøff. Middag for 2 voksne og 1 barn kom på rundt 150 dollar.

Pluto, Leander og Langbein.

Stor stas å møte Pluto og Langbein, og mange mange flere.

Leander og Yvonne

Her venter vi på lysshow som finner sted på selve slottet etterfulgt av et forrykende fyrverkeri. Dette er et must å få med seg 🙂

Utenfor Disney’s All-Star Movies Resort

Slenger med et par bilder fra området ved hotellet hvor vi bodde.

Utenfor Disney’s All-Star Movies Resort

Fra hotellet Disney’s All-Star Movies Resort. Disse byggene hadde 101 Dalmatinere som tema.

Utenfor hotellet Disney’s All-Star Movies Resort.

Bassenområdet ved hotellet Disney’s All-Star Movies Resort.

Det er så mye mer jeg kunne skrevet, men jeg tipper bildene forklarer sitt. Vi fulgte mye av tipsene fra denne nettsiden som passer perfekt for oss som har en på snart fem år. Kontakt meg gjerne om du har spørsmål 🙂

Tall og fakta

* Mer enn 200 solbriller glemmes igjen i parken hver dag!

* Disney World er på størrelse med San Fransisco eller 2 x Manhattan.

* Hvis du skulle overnatte en natt på hvert hotellrom på Disneys område så ville du brukt 68 år på det.

* Hvert år besøker til sammen 48 millioner mennesker parken, hvor Magic Kingdom er den mest populære med 17,5 millioner besøkende. Til sammenligning trafikkerte 75,7 millioner (i 2016) mennesker Heathrow airport, som er en av verdens største flyplasser.

* Cinderella castle (ca. 57 meter) er den høyeste konstruksjonen , etterfulgt av Space Mountain (ca. 55 meter).

* Da Magic Kingdom åpnet i 1971 kostet inngangsbilletten 3,50 dollar. Vi betalte for 220 dollar per person for 2-dagers pass.

Mer informasjon og kilder

https://www.orlando-florida.net/50-things-you-didnt-know-about-disney-world/

https://www.thrillist.com/travel/nation/disney-world-facts-things-you-didn-t-know-about-the-orlando-theme-park

http://www.heathrow.com/company/company-news-and-information/company-information/facts-and-figures

Teknologi og digitalisering

Hvorfor vokser titler som Chief Digital Officer (CDO) frem?

23. januar 2017

Nye stillingstitler vokser stadig frem, og et eksempel er CDO – Chief Digital Officer. Så hva ligger i en slik stilling?

Det er mange meninger om ansvaret som bør ligge til en slik stilling. Jeg har selv noen tanker om dette, og jeg skal dele noen av dem – forhåpentligvis uten å tråkke for mange på tærne.

Illustrasjonsbilde

Det vokser frem mange spennende stillinger for tiden – Chief Digital Officer har vært i vinden en stund.

Du finner daglig artikler som debatterer endringer som følge av teknologi og digitalisering. Store aktører som Google og Facebook har vært med å presse fagfeltene markedsføring og kommunikasjon tettere. Skillet mellom betalt og ikke betalt kommunikasjon minker, og fagområdene smelter dermed mer sammen. Dere som har lest «Excellence Theory in Public Relations» med Grunig kjenner til de ulike kommunikasjonsmodellene. Selv mener jeg selskap med integrerte markeds- og kommunikasjonsmodeller er best organisert slik dagens og fremtidens bilde ser ut. Dette tema krever en egen artikkel, så jeg går videre.

De fleste selskap som ønsker å holde tritt med den rasende teknologiske utviklingen er nødt til å fokusere på en optimalisert kundereise – og den er digital. Hva er det med denne «kundereisen» tenker du?

Det er kundene som bestemmer om ditt produkt er bedre enn et annet. Kunder vil ha en enkel og god opplevelse helt fra første gang de kommer i kontakt med deg, og sjansen er stor for at det er via en digital flate.

Når et selskap skal i gang med digitaliseringen – for å skape en optimalisert digital kundereise – kreves ikke bare kompetanse innen prosjektstyring, men også evne til å lede et arsenal av teknologi- og andre typer konsulenter. Her begynner det å åpne seg et gap i tradisjonelle ledergrupper. Den tradisjonelle markedsdirektør og kommunikasjonsdirektør kommer ofte til kort her, så det har vokst frem et behov for ny kompetanse. Primært gjelder det forståelse for hvordan kundereisen skal optimaliseres og moderniseres. Endring av forretningsmodeller eller digitalisering av tjenestene er også vesentlig. Dette krever teknisk forståelse, og her kommer en CDO inn i bildet.

Er du en av mange som tenker dette: «Så lenge en kommunikasjons- eller markedsdirektør har folk under seg med riktig kompetanse så holder vel det?» Eller: «En direktør skal vel ikke sitte og kode?» Svaret på begge spørsmålene er NEI. Den digitale reisen er etter hvert så kompleks at kompetansen og fokuset må sitte helt på topp. Den digitale delen av virksomheten har for mange vært forretningskritisk i mange år, og det kommer til å bli forretningskritisk for alle fremover. Direktøren skal selvsagt ikke kode, men de skal eksempelvis vite hva som skal kodes. Hvis du skal ha kontroll på kundereisen så innebærer dette dessuten samkjøring av alle systemer, og dette er allerede rimelig komplekst – og verre blir det. Spesialistene som eksempelvis styrer CRM, CMS, ERP skal alle ledes i riktig retning – her kommer CDO inn – etter min mening.

Hvilken kompetanse bør en CDO ha? Her foregår det en maktkamp mellom de ulike fagdisipliner. IT vil ha sine mennesker inn i disse rollene, det samme vil marked og kommunikasjon. Her handler mye om hvordan selskapet er strukturert fra før, og hvilken kompetanse man trenger mest av. Selskap som skal satse på å digitalisere kundereisen, som har verken kommunikasjons- eller markedsdirektør i ledergruppen, har en stor fordel etter min mening. De kan dermed ansette en CDO som har nødvendig tverrfaglig bakgrunn, det vil si kompetanse innen både kommunikasjon, markedsføring og teknologi – for det er en del slike kandidater. Selskap som har både markedsdirektør, kommunikasjonsdirektør og IT-direktør, får en problemstilling. Fordi en CDO gjerne opererer i grenseland mellom disse tre fagdisipliner.

En ting er veldig klart i mitt hode. Å ansette en IT-person uten erfaring fra markedsføring eller kommunikasjon er ikke bra.

Jeg har til dags dato ikke vært med på noen IT-styrte prosjekter som har resultert i systemer med gode brukeropplevelser, og jeg drøfter gjerne dette over en kaffe med de som hevder noe annet.

Noen hevder markedsførerne kommer til kort i denne maktkampen, noe som i mitt hode høres merkelig ut. Tradisjonelle kommunikasjonsfolk har jobbet mindre med komplekse digitale systemer enn markedsfolk som i har måttet lære seg en rekke nye verktøy de siste årene (SEO, remarketing, bid marketing etc.) og som er mer salgsrettet enn kommunikasjonsstanden. Uansett er det etter min mening folk med den tverrfaglige erfaringen som kommer til å nå lengst fremover.

Hvilken kompetanse din CDO skal ha er det enkelt å finne en løsning på, og jeg er sikker på at rekrutterere nå drøfter nettopp slike problemstillinger med kundene sine. Det er spennende tider!

Generelt Teknologi og digitalisering

Salg – fortsatt et uglesett begrep?

30. desember 2016

Social selling eller moderne salg, kall det hva du vil. Så lenge frasen inneholder ordet «salg», er det dømt til å mislykkes?

I november hadde jeg et innlegg på konferansen J. Boye Conference i Århus, Danmark. Tittel på dette parallellseminaret var «Pivoting social selling at KPMG Norway». Sesjonen var lagt opp for å få dialog med deltakerne, og det kom flere spennende spørsmål og kommentarer.

Grå paraplyer og en farget paraply

Mange vil kamuflere det faktum at de jobber med «salg». Kall det hva du vil, men sørg for at du klarer å synliggjøre din kompetanse på digitale flater.

Social selling har vært et buzzord i mange år, men hvis du graver i vitenskapelige databaser vil du finne en rekke artikler om begrepet. Om du kaller konseptet social selling eller moderne salg er uvesentlig, det viktigste er å forstå at dette er helt fundamentalt for et selskaps suksess i fremtiden. Utallige undersøkelser viser at din potensielle kunde ikke vil forstyrres av en «selger» som ringer for å pitche et salg. Kunden ønsker å skanne digitale flater på egen hånd når de er på jakt etter en leverandør. Når kunden er nesten bestemt tar de selv kontakt med leverandøren, gjerne ved å sende en forespørsel via digitale kanaler. Hvis ditt selskap er usynlig på digitale flater blir du ikke vurdert. Om ditt selskap skal overleve på sikt bør du sørge for at nøkkelpersonell lærer å brande seg selv og sin ekspertise på digitale flater. På den måten vil de bli lagt merke til, og bli kontaktet av selskaper som trenger kompetansen.

Flere av deltakerne på konferansen i Danmark hadde opplevd at ansatte ikke var spesielt ivrig på å lære noe som involverer salg. Jeg har fundert litt på problemstillingen, og mener denne holdningen må tas seriøst. Jeg innbilte meg at vi hadde kommet forbi salg som et uglesett begrep, men det er fortsatt mange som jobber med salg som ikke vil vedkjenne seg det.

Det er nok mange fasetter som spiller inn her, og en åpenbar faktor er selskapets kultur. Mange organisasjoner har i årevis vært vante til å få oppdrag på løpende bånd, og har sluppet å ta på seg selgerhatten. Andre selskap har en kultur hvor gode salgsresultater løftes frem, gjerne sammen med personer som har æren for resultatene, og jeg vil tro dette skaper en kultur som assosierer salg med noe positivt. Det trigger også konkurranseinstinktet, noe jeg mener er bra så lenge man backer og støtter hverandre – ikke kun fokuserer på å mele sin egen kake. Jeg baserer mine påstander på sunn fornuft, men det finnes mengder med forskning å fordype seg i på dette området – både innen organisasjonspsykologi og salg.

Selv jobber jeg primært med digitalt marked- og kommunikasjonsarbeid, og vårt mål er selvsagt at alt vi tar i bunner ut i et salg. Vi er lite opptatte av glossy magasiner eller om kampanjen er gul eller blå, så lenge vi genererer leads eller salg. Strengt tatt mener jeg enhver person i en organisasjon bør tenke salg og mersalg – selv resepsjonisten. Ikke undervurder resepsjonisten…

Mange ser kanskje fortsatt på støvsuger-selgeren som en prototype på begrepet, eller en frisør som forsøker å selge produkter fra du setter deg ned i stolen, eller en veltalende person som forsøker å lure eller overbevise folk til å kjøpe et produkt de egentlig ikke trenger.

Vil en konsulent være positiv til å lære seg «social selling», eller må vi finne et begrep som ikke fokuserer på salg? Må vi pakke det inn som branding – ettersom en del av dette handler om å brande seg selv og sin ekspertise? Kall det gjerne noe annet, men sørg for at dine folk lærer seg verktøyene for å markedsføre seg – dette har kommet for å bli.

Les artikkelen på LinkedIn (in English)

Informasjon om innlegget fra konferansen

Presentasjonen fra J. Boye’s Conference in Aarhus

 

 

Teknologi og digitalisering

Fremtidens digitale CV

4. oktober 2016

Hvordan ser dine digitale fotspor ut? Har du tenkt gjennom hva du foretar deg på digitale flater? Bare på Facebook finnes det en gullgruve av informasjon om deg. Vi sjekker inn, legger inn bilder og blir tagget i andres bilder, kommenterer og liker innlegg her og der, sender bursdagsgratulasjoner, deltar på events og så videre. Facebook fikk mye oppmerksomhet rundt sin søkefunksjon da de lanserte betaversjon av søk i 2013, og i avisene stod det den gang at søkefunksjonen ville bli svært interessant for rekrutterere. Det er nemlig enkelt å kartlegge hvem du er, hvem blir du påvirket mest av, hvilke annonser klikker du på, hvilke saker du berøres av (vi har nå fått et helt spekter av følelser vi kan vise, ikke bare tommel opp). Så det er mye spennende data å hente ut av Facebook.

Animert CV

Hvordan tror du fremtidens CV vil se ut?

Men du er sikkert aktiv på andre flater også. Hvilke bilder legger du på Instagram? Ditt galleri vil raskt danne et inntrykk av deg som person. Liker du vakker natur, mat, interiør, trening, hunder og katter – eller kanskje en miks av alt?

Hvis du er aktiv på Twitter og LinkedIn legger du ut innhold her også – liker, deler og kommenterer. Kanskje er du ivrig på å kommentere på aviser, debattforum, blogger og lignende? Hvis du er enda mer aktiv genererer du innhold gjennom din egen blogg, YouTube, podcast, Swarm, Foursquare, Tumblr, Reddit, Pinterest eller hva som måtte være din greie.

90 prosent av all verdens data er generert i løpet av de to siste årene. En stor del av dette bidraget er alle de digitale spor vi legger fra oss. Til og med oldeforeldre som ikke har egne digitale kontoer får sine avtrykk for eksempel gjennom å være til stede på bilder familien legger ut av dem. Selv folk som bevisst forsøker å gå under radaren sliter med å unngå digitale fotspor. Det jeg nevner så langt gjelder dessuten bare sosiale medier, tenk deg alle andre steder du beveger deg i det offentlige rom hvor du overvåkes. Bomstasjoner som tracker bilen din, telefonmaster som vet hvor din telefon har vært og så videre. Det skal jeg riktignok ikke utdype her.

Det som er poenget mitt er fremtidens CV. Du finner daglig saker om alt fra hvordan du skal bruke en CV og moderne versjoner av en CVer (hvor Elon Musk dras frem som eksempel). Det ble debatt da Trine Larsen (rekrutterer) sa: «CVen er død». Jeg så saken i forbifarten og husker jeg tenkte at «tja, CVen kommer neppe til å dø, men den vil forandre seg». Da jeg nylig kom innom denne debatten igjen bestemte jeg meg for å skrive mine tanker om hva jeg ser for meg – så får vi se hva fremtiden bringer.

Se for deg en oppsamling av dine digitale fotavtrykk hentet inn fra alle sosiale medieflater. Som pakkes inn i grafer og kakediagrammer som viser hva slags person du er. For eksempel: dine fritidsaktiviteter og interesser, sammensetning av ditt nettverk, politiske interesser, personer som påvirker deg, hvem du påvirker, ikke minst faglige styrker, faglige interesser og så videre. Ekstremt mye ligger tilgjengelig der ute, fordi vi selv tillater det, og med riktig teknologi er det neppe vanskelig å samle inn alt dette innholdet og gjøre det presentabelt. Dette tror jeg er fremtidens CV.

Det er selvfølgelig mange problemstillinger rundt det hele, for eksempel hvilken aktør får tillatelse til å trekke ut data på kryss og tvers av plattformer? Hver enkelt aktør har stor makt i lys av all data de selv sitter på, så det må være en god grunn til at de gir fra seg dataene? Hvor er forbrukerens rettigheter her? Datatilsynet er et ord som naturligvis dukker opp i denne forbindelse. De er en viktig instans ettersom de forsøker å beskytte deg og meg. Vi slipper frivillig fra oss informasjon overalt, og vi er blitt vante til det. Google, Facebook og Amazon vet allerede så mye om oss at det kan virke skremmende. En slik fremtidig CV ville vært interessant for mange flere enn rekrutterere. Sannsynligvis vil du lære noe nytt om deg selv, og kanskje til og med bli overrasket når du ser hvilken profil roboten har satt sammen om deg.

Read the article in English on LinkedIn

Artikler Teknologi og digitalisering

Digital transformasjon starter med styret

29. august 2016

Digitalisering og digital transformasjon er begreper som har vært daglig kost i mange år. For noen ledere er dette likevel begreper som virker ulne og som de helst ikke vil forholde seg til. Det fremstår til og med som gresk for noen. Samtidig er mitt inntrykk at de fleste nå begynner å innse at digitalisering og digital transformasjon er noe de må ta høyde for. Men er det godt nok?

To menn i et møterom.

Digital transformasjon starter med styret. Her fra et fiktivt styrerom.

Det er veldig behagelig å holde seg til forretningsmodellen som alltid har fungert, og det kan være kostbart å sette i gang med digitalisering og innovasjon – ikke minst er det risiko knyttet til det hele. Kodak er et utbrukt men fortsatt godt eksempel. For Kodak var det mer behagelig å fortsette med negativer og papirkopier enn å videreutvikle det digitale.

Vi kjenner alle historien til Kodak. Risikoen med å gjøre ingenting kan altså bli betydelig større enn risikoen ved å satse.

Styret må bestemme grensen for en optimal return of investment med hensyn til den digitale investeringen. Men for å kunne satse på fremtiden, og dermed investere i innovasjon og teknologi, må de sørge for å få inn mennesker med riktig kompetanse.

For at endringsreisen skal komme i gang er virksomheten nemlig avhengig av et smart styre som sørger for å ansette ledere med teknologisk eller digital kompetanse, som har et genuint engasjement for området. Ledere med riktig bakgrunn vil ha fokus på å innhente riktig nøkkelkompetanse nedover i organisasjonen. På den måten forplantes den digitale styrken riktig vei, i motsetning til at kompetansen kommer fra bunnen hvor en forsøker å presse frem en endring oppover i systemet.

Så hva ligger i begrepet digital transformasjon? Det kommer an på type virksomhet det dreier seg om. Men det handler blant annet om å skape smartere forretningsmodeller, endre fra manuelle til automatiserte prosesser og ikke minst få en bedre kundereise. Standard & Poor’s liste over de 500 største selskapene endrer seg raskere enn noensinne. Det estimeres at innen 2020 så vil tre fjerdedeler av listen bestå av selskap du i dag ikke har hørt om.  Tre fjerdedeler av de store selskapene som står på dagens liste kommer altså til å være borte eller kraftig svekket innen 2020 – fordi de ikke vil klare å tilpasse seg endringene som kommer.

Ved hjelp av teknologi etableres smartere prosesser og forretningsmodeller, og konkurrenter som ikke klarer å tilpasse seg smuldrer bort og forsvinner.

Innen dette landskapet er det mange som gjerne VIL tilpasse seg endringene, men de klarer ikke å finne en ny bærekraftig forretningsmodell. Jeg synes mediebransjen er et godt eksempel her. Konkurrentene kommer fra alle sider, og inntektene pulveriseres. Jeg har selv journalistisk bakgrunn og da jeg studerte journalistikk rundt årtusenskiftet ble det skrevet mange oppgaver om papiravisenes død. Mye av det som lå i prognosene på den tiden har nå skjedd.

Så hvordan omstiller man en bedrift til å bli (mer) digital? Det kommer naturligvis an på hvilken virksomhet du jobber i. Se hva de har fått til i Skatteetaten – det er fantastisk å kunne erkjenne at selve Skatteetaten har blitt brukervennlig! I KPMG ble det for noen år siden utviklet en portal som åpnet muligheten for at våre kunder kunne sende nødvendig dokumentasjon digitalt i forbindelse med revisjon. På den måten ble det slutt på papirer som ble sendt frem og tilbake. KPMG har også systemer som gjør regnskapsføring til en lek (Xledger for eksempel). På BI har de utviklet en digital eksamensløsning og selvbetjeningsløsninger for studenter – hvor hensikten var å avlaste administrasjonen og gjøre brukeropplevelsen bedre for studentene. På samme måte var Statens Lånekasse tidlig ute med sine selvbetjeningsløsninger.

DNB har gjort det morsomt å sende eller kreve inn penger med Vipps.

Skal du ha ny bil i dag forventes det å kunne bestille bilen og alle dens finesser digitalt, og Tesla er i særklasse her. I shipping-industrien holder meglere fortsatt oversikt over båtene ved hjelp av excel-ark, selv om bransjen jobber med smarte digitale løsninger (for eksempel Klaveness). Droner er et kapittel for seg selv, svært sentrale for blant annet logistikk. Wearables kommer for fullt fremover. Eksemplene er mange.

En konklusjon de fleste bør ha kommet frem til er at alle bransjer er under omstilling. Teknologi er som nevnt en nøkkelfaktor, og er en av hovedgrunnene til den rasende utviklingen vi ser. Det er spennende tider for folk som digger digital utvikling og teknologi, men hva med de som ikke ser hensikten? Forhåpentligvis er det ikke for mange av dem i virksomhetens ledelse eller styre. For prognosene er klare, om fire års tid er tre fjerdedeler av de største selskapene borte fra topp 500 listen til Standard & Poor’s. Det er bare å brette opp ermene og sette seg inn i hva som skjer!

The article can be read in English on LinkedIn

Reise Teknologi og digitalisering

Digital balsam på Gran Canaria

24. mai 2016

Det er først og fremst ivrig fuglekvitter jeg legger merke til når jeg lukker øynene. Det virker som småfuglene har reir i en palme rett over hodet mitt, og småkrangler der oppe. Ellers er det jevn summing av plasking og frydefulle hyl som høres. Lukten av solkrem med kokos og klor ligger jevnt spredt utover resorten.

Jeg er likevel ikke tålmodig nok til å ligge på solsenga og lukte og lytte veldig lenge. Hvor er telefonen, jeg må sjekke hva som skjer! SnapChat, Twitter, Facebook, Instagram eller mailboksene – det er garantert noe som har skjedd de siste minuttene.

Stranda Anfi del Mar

Utsikt over stranda – Anfi del Mar.

Noen mener vi bør legge bort telefonen mens vi er på ferie og nyte opplevelsene, men de har tydeligvis ikke skjønt at det digitale er en del av opplevelsen. Vi opplever noe nytt – tar bilder og deler. Vi sjekker inn på en ny og spennende restaurant, et badeland, et museum – hva det måtte være. Eller vi sender en snap av noe vi befester oss med. I dag er dette en del av opplevelsen. Reiseoperatøren Ving har skjønt det, og det er nydelig å reise med noen som setter dette i høysetet.

Leander og Yvonne

Vi vandrer rundt for å utforske Hjerteøya, med noen bildepauser.

Jeg var nylig på Gran Canaria på familiecharter, og dette høres kanskje ut som reklame for Ving – men det er det absolutt ikke. Jeg har jobbet med digitale kundereiser i mange år, kanskje med litt mer kompliserte produkter enn Ving har. Men jeg er rett og slett imponert over hvor bra Vings digitale kundereise er – i alle ledd. Du starter prosessen med å bestille, på websider som er relativt brukervennlige, og i tiden mens du venter på å reise får du jevn informasjon med bilder av stedet du skal til, hvilke aktiviteter du i dette tilfellet finner på Gran Canaria, og nedtelling som viser hvor mange dager det er til avreise.

Stranda Anfi del Mar - utsikt fra Hjerteøya.

Stranda Anfi del Mar fra en annen vinkel. Tenker det er mange som kjenner igjen denne utsikten.

Når du kommer til hotellet og logger på wifi er det et enkelt passord i tilfelle du skulle falle ut (selv om IT ikke nødvendigvis ville sagt det var en fordel). Men du faller ikke ut, for kvaliteten på bredbåndet er overraskende god – og du kan ha så mange devicer du vil uten av noen må logge seg av (for det har jeg opplevd tidligere).

Instagram-feed

Her er dagens Instagram-feed med #sunwingarguineguin

Mens du oppholder deg på ferien har du hele tiden tilgang til informasjon på din iPad, iPhone eller hva enn din favoritt er. Du kan også fritt benytte deg av PCene som står gratis tilgjengelige i resepsjonsområdet.

Instagram-feed

Her er Vings bilde-feed fra hele verden.

For i dag er det digitale en stor del av ferieturen. Du har med telefonen overalt, og selv om du ikke jobber så vil du gjerne ha kontroll over mailer og møter som tikker inn. Du vil sjekke alle sosiale medier du er tilknyttet, både jobb, privat eller verv du er tilknyttet. Du vil ha muligheten til å slenge ut bilder på Instagram eller andre steder, med jevne mellomrom. Ja, sånn er det i 2016 – og Ving ser ut til å ha skjønt det. De har tilrettelagt for at du kan ha fri flyt av digital kommunikasjon.

Rossini - restaurant i Arguineguin

Rossini – en italiensk restaurant som kan anbefales.

De fleste liker å se sine egne innlegg, akkurat som de liker å se bilder av seg selv. I så måte er det genialt at alle skjermene i resepsjonen viser gjestenes egne bilder fra Instagram, så lenge de er tagget med #sunwingarguineguin. Så jeg tagget selvsagt noen av mine bilder, og sørget for at familien min fikk sitt digitale fotavtrykk her. Litt senere fant jeg en annen feed Ving har, hvor de henter inn bilder fra hele verden, så jeg tagget mot denne også. Barnslig morro, men taktisk smart av Ving. Kundene får vise frem sine høydepunkter og Ving får masse gratis markedsføring.

Bernie og Lollo samler mange barn til minidisco.

Lollo og Bernie – barna er elleville etter disse figurene. Her på minidisco.

Utover dette ser jeg de også har en reiseblogg, de har en overraskende bra Twitter-konto – og som forventet har de mye bra både på Facebook, YouTube og Instagram. Når det er sagt er de i en bransje som har tilgang på bilder og idylliske settinger som de fleste lett drømmer seg bort i. Ta en titt på de bildene de deler, og du vil sannsynligvis begynne å drømme om azurblått hav og melaktige strender 🙂