Browsing Category

Teknologi og digitalisering

Reise Teknologi og digitalisering

Digitalt møte i Budapest

27. juli 2017

Jeg hadde nylig to fine dager i Budapest i forbindelse med jobb. Styringsgruppen for KPMGs globale digitale plattform var samlet for å snakke om videre utvikling.

Del av Chain Bridge

En av inngangene til «Chain Bridge», en av mange flotte bruer i Budapest (beklager bildekvaliteten, jeg hadde kun iPhone tilgjengelig).

KPMG er representert i over 150 land, og har rundt 190.000 ansatte. Det er et imponerende nettverk, ikke sant? Den digitale styringsgruppen består av rundt 12 land i tillegg til KPMG Global, og det er stort sett store land som USA, Canada, Australia, UK og Kina som er representert her. Norge fikk for første gang delta på denne årlige samlingen som finner sted i juli, så det var stas!

Chain Bridge, Budapest

Jeg gikk over Chain Bridge for mange år siden, og det slo meg igjen hvor flott den er.

Liten tråd i stort nett(verk)
I tidligere jobber har jeg hatt øverste ansvar for relativt store CMS-løsninger (fra rundt 2004), og har vært innom veldig mye forskjellig – både systemer, oppgraderinger, konsulenter og prosjekter. Vanligvis har jeg vært privilegert nok til å sitte på toppen av verdikjeden og hatt kontroll på det meste. I motsetning til nå, hvor jeg sitter på utkanten av Europa, langt unna KPMG Global som holder til i Toronto. Å få innpass på den årlige samlingen hvor viktige strategiske beslutninger blir tatt var derfor viktig.

Utsikt fra bruen Chain Bridge.

Jeg var ikke i Budapest for sightseeing denne gang, men fikk tatt en tur frem og tilbake over bruen. Det var flott vær, og nydelig utsikt.

Faglig oppdatering

Den faglige oppsummeringen fra Budapest er at jeg fikk snakket med mange flinke folk i KPMG Global, representanter fra de andre landene og ikke minst en av våre viktigste kontakter i SapientNitro som er byrået KPMG bruker for pågående utvikling av plattformen. Hvis du leser litt om dette selskapet skjønner du raskt at de er superprofesjonelle. Ellers fikk vi veldig gode diskusjoner rundt blant annet kundereisen vår. Alle som deltok fikk mulighet til å komme med innspill, og alt i alt var det to svært fruktbare dager.

Four Season Hotel Budapest

Four Season Hotel Budapest burde vært avbildet på kveldstid med lyssetting som gir bygget verdigheten det fortjener. Samtidig er dette hva du ser på dagtid.

Byen Budapest
Utenom det faglige var det gøy å komme tilbake til Budapest, spesielt i det fantastisk flotte været. Jeg har vært i Budapest en lang-weekend for veldig mange år siden, og hvis du ikke har vært her før så anbefaler jeg det virkelig. Byen som er på begge sider av elva Donau var opprinnelig to separate byer (Buda og Pest). Det er en by med spennende historie, mange flotte bygninger og severdigheter, restauranter og shopping. Jeg fikk tid til å rusle frem og tilbake på Chain Bridge, en av veldig mange flotte bruer de har. Gruppen spiste middag på Baraka, en restaurant som anbefales om du vil ha et «ekstra ekstra» godt måltid. Servitøren fortalte meg at de ofte har besøk av nordmenn.
– Nordmenn er så flinke til å kle seg sammenlignet med en del andre nasjoner, sa hun. Jaja, servitører legger nok merke til litt av hvert 🙂

Sjømat på Baraka

En av rettene vi fikk på Baraka. Litt i overkant grønt, men det smakte fantastisk.

Budapest sentrum

En bit av shopping-området i Budapest.

Sko-rookie

Four Seasons blir man som regel aldri skuffet, det blir du heller ikke i Budapest. Hotellet ligger veldig sentralt, både med tanke på shopping og severdigheter. Da jeg ankom byen hadde jeg litt ekstra tid, men jeg gjorde et skikkelig sjakktrekk da jeg forlot leiligheten hjemme. Like før jeg fløy ut av døren bestemte jeg meg for å ta et par Lacoste-sko som jeg stort sett aldri har brukt. De har alltid vært litt trange og vonde, men jeg tenkte «jeg tar de på, det går helt fint!». For en rookie… Jeg hadde knapt kommet til Gardermoen før jeg hadde fått gnagsår, og innen jeg hadde kommet til hotellet hadde jeg et lite kjøttsår på den ene hælen. Etter å ha anskaffet meg et par svarte klassiske sko og ha plastret opp begge beina så var alt greit. Jeg rakk til og med å få en massasje på hotellet – det kostet rundt 65 Euro – og det var SÅ verdt hver krone. Massasje er noe man burde unne seg oftere.

Hæl med gnagsår

Lite delikat bilde, men et kraftig note to self: Ikke ta på sko du VET kan bli et problem!

Spaområde med basseng og senger

Spa-området var lite men veldig koselig. Jeg unnet meg en massasje, og den lever jeg lenge på 🙂

Stasjon med vann, frukt, nøtter og diverse annet som hører til spa og trening.

Stasjon med vann, frukt, nøtter og diverse annet som hører til spa og trening.

Treningsrom - område med manualer.

Treningsrommet – her finner du det meste du trenger. De fleste seriøst hotell har et ok treningsrom.

Rundt vindu med utsikt til Chain Bridge.

Fra de runde vinduene på treningsrommet så jeg rett ned på Chain Bridge.

Håper du selv har hatt en fin ferie, hvor enn i verden du har valgt å tilbringe den 🙂

Artikler Teknologi og digitalisering

Hvordan er din ansattopplevelse?

5. juli 2017

Digitale omveltninger har innført Customer Experience (CX), eller brukeropplevelsen som vi liker å kalle det, som nytt fagfelt. Dette har forplantet seg til «ansattopplevelsen». De ansatte forventer nemlig en god opplevelse av sin arbeidsgiver – så hvorfor ikke gi dem det?

Animerte forretningsfolk.

Hvorfor skal talentene velge nettopp din bedrift?

Arbeid og teknologi beveger seg for tiden raskere enn folk, og kulturer må endres. Så hvordan skal vi få dette til å fly? Hvordan skape best mulige forhold for de ansatte. Hva med å bli kvitt performance målinger som ikke fungerer? Hvordan skape et fantastisk førsteinntrykk for en nyansatt? Hva er en flott dag for en ansatt? Hvordan er prosessen når du blir forfremmet eller sier opp? Hvordan kan bedriften hjelpe en ansatt som kommer i en livskrise? Det det er ikke verre enn å spørre dem, og du vil få et vell av tilbakemeldinger og potensielle tiltak.

Hvor mange ganger har vi ikke hørt følgende: Du kan ha fantastisk teknologi og systemer, men det hjelper lite hvis dine ansatte ikke er med på utviklingen. Et sentralt stikkord som naturligvis henger sammen med dette er «ledelse». Nå er ikke ledelse tema for dette innlegget, men i disse tider hvor det er så store endringer så er gode ledere spesielt viktig. Jeg finner stadig artikler om at dårlige ledere er hovedgrunnen til at flinke ansatte slutter. Det tror jeg er veldig riktig.

Prognoser viser ikke bare at arbeidet endrer seg fremover, men også at konkurransen om de beste talentene kommer til å stramme seg til ytterligere i årene fremover. Det kommer til å bli vanskeligere å rekruttere nye og ikke minst beholde de beste. Hvorfor skal talentene velge nettopp din bedrift?

Det nytter ikke å skape en fin fasade hvis ikke baksiden holder mål. Det gjennomskues raskt – og kostnadene ved turnover er som kjent høy.

En god ansattopplevelse er etter min mening godt koblet mot selvbetjeningsløsninger. Folk liker å fikse ting selv, så lenge det er enkelt. Mange har gode digitale prosesser rundt onboarding og offboarding av ansatte – ikke minst for opplæring. Det er mye spennende teknologi som kan benyttes for å automatisere opplærings-prosesser som gjør at ansatte kan spe på med ny kompetanse på egen hånd. Opplæring bør tilrettelegges etter de ansatte, for kanskje er det bedre med snutter på 15 minutter fremfor en time eller en hel dag? Opplæring og informasjon bør naturligvis være tilgjengelig på mobile flater slik at de ansatte kan benytte seg av det mens de er på farta.

En del internasjonale selskap har kommet langt i arbeidet med å styrke ansattopplevelsen (Cisco for eksempel), men for de fleste bedrifter er det et STORT forbedringspotensial. Hvis du klarer å kartlegge alle kontaktpunkter med de ansatte, ansvarliggjøre noen og koble på målinger – da er du godt i gang. Målingene vil gjøre en bedrift i stand til å stadig dreie arbeidet mot det som er verdifullt for de ansatte. Enkelt og greit, ikke sant?

Alle skjønner at ansattreisen er et HR-område, men prinsippet er som nevnt et utspring fra kundeopplevelsen – og dette stammer fra markedsarbeid. Etter min mening er dette også grunnen til at fagområdene HR og marked/ kommunikasjon smelter mer og mer sammen. Markedsførerne kan bruke verktøyene som HR tradisjonelt sett ikke har kompetanse på. HR kan derimot håndtere menneskene. Med et godt samarbeid kan HR og marked dra arbeidet med en styrket ansattopplevelse fremover.

Du finner også saken på min LinkedIn-profil

Teknologi og digitalisering

Profilering = Salg

29. mai 2017

De ekstreme digitale endringene innen B2C (business to consumer) gjør at brukerne forventer like gode opplevelser innen B2B (business to business).

Det er også derfor begrep som H2H (human to human) vokser frem. Det er nemlig mennesker som tar beslutningen uansett om du selger et produkt til en forbruker eller en bedrift. En person som i ene øyeblikket får en kjempegod opplevelse (og kundereise) når de bestiller et produkt privat, vil ikke finne seg i en dårlig brukeropplevelse (og kundereise) når de i neste øyeblikk bestiller noe i jobbregi. De forventer selvsagt samme gode opplevelse i en B2B-prosess.

Illustrasjon - boost your brand

«Selgerens» rolle har endret seg dramatisk. Digital synlighet er det som først og fremst gjelder.

Det er uten tvil stort digitalt potensiale for leverandører innen B2B, men det er samtidig verdt å nevne at ingen uten videre vil gå til en nettside og bestille et ERP-system. Kunden vil sannsynligvis gjøre mye god research på hvem som er eksperter innen ERP (og implementering av det). Her er vi inne på begrepet social selling, som åpenbart har oppstått fordi kunder i B2B segmentet reagerer på samme måte som en forbruker i B2C segmentet. Hvis du skal ha en smartklokke så har du sannsynligvis gjort din research på nettet før du deretter drar i butikken for å se nærmere på klokken/ klokkene du har blinket deg ut. Deretter drar du sannsynligvis hjem og bestiller en av klokkene på nettet.

Det er nesten det samme som skjer innen B2B-markedet. Hvis en kunde trenger en ny leverandør, eller vurderer å bytte ut eksisterende, så ønsker de å gjøre research i ro og mak. De ønsker ikke å bli forstyrret av en selger, de vil styre prosessen selv. Når kunden er ferdig med sin research kontakter de selv leverandøren, og da er det ikke nødvendigvis en «selger» de trenger å snakke med. Hvis dine «eksperter/ selgere» har gjort jobben riktig, så har de vært aktive på eksterne digitale flater over lengre tid. De har delt innlegg og kommentert på poster som omhandler sine ekspertområder, de har blogget og skrevet artikler. På den måten vil de bli lagt merke til når de potensielle kundene tar kontakt. Når de trenger noen å snakke med er det gjerne en som har dyptgående kompetanse på produktet de vurderer å kjøpe. Sørg for at det er dine ansatte.

«Selgerens» rolle har altså endret seg dramatisk, og hvis du søker «Death of a salesman» finner du informasjon om det jeg nevner her. «Death of a salesman» er selvsagt satt på spissen, men fakta er at selgeren i fremtiden vil fungere mer som en rådgiver eller ekspert.

Personlig synes jeg social selling er ekstremt spennende. Hvorfor? Fordi hvis du henter frem dine egenskaper som relasjonsbygger og mikser det med markedsføringsverktøy – så har du en moderne selger (social seller). Etter å ha jobbet over 15 år med markedsføring og kommunikasjon ser jeg at folk som meg har mye å tilføre en klassisk selger som ønsker å bli moderne, eller en spesialist som trenger å lære hvordan de kan profilere seg. Det er ikke hokus pokus, det handler om profilering. Det handler om å forstå hvorfor du skal profilere dine eksperter, lære hvordan du kan gjøre det og det handler ikke minst om å tørre å stikke hodet litt frem. Det er kanskje den største terskelen for oss nordmenn hvor Janteloven kontinuerlig ligger og vaker?

Teknologi og digitalisering

LinkedIn åpner UTEN TVIL dører

12. mai 2017

Begynner du å bruke LinkedIn aktivt vil det åpne seg spennende muligheter. Det er ingenting å nøle med, bare å sette i gang!

Jeg kunne vist til flere spennende muligheter som kommer via LinkedIn, men tar et fersk eksempel. Like før påske fikk jeg en direkte mail (inmail) på LinkedIn. Robert Hill, en jeg overhodet ikke kjenner, spurte om jeg var interessert i en VIP-middag sammen med et knippe andre digitale ledere på Tjuvholmen Sjømagasin.

Gutt skyter på blink

Bruk LinkedIn aktivt og mulighetene åpner seg.

Her er deler av hva som stod i mailen:

Some of the key points addressed will be:

1. Single view of the customer.

2. A persistent identity across the organization, eliminating identity silos and providing a consistent, omni-channel experience for the user.

3. Model relationships at scale.

4. As billions of users, devices, and things get connected, you need the tools to manage the relationships between them at scale.

5. Privacy, Security & Trust.

6. Ensure customer data privacy and address global data privacy requirements like GDPR.

Opplegget kostet ingenting, og jeg hadde tid – så jeg takket ja. Middagen ble avholdt denne uken, og det var en svært hyggelig og nyttig seanse. Deltakerne var fra mange spennende og varierte bedrifter, som eksempelvis Telenor, Telia, Norsk Tipping, NorgesGruppen, Orkla, Helly Hansen, BankAxept, Skandiabanken, Mitsubishi Motors, Schibsted og KPMG. Representantene var stort sett C-suite innen digitalt, innovasjon, CX, distribusjon og så videre.

Jeg ble veldig glad da jeg møtte en tidligere kollega fra KPMG, og VP of Innovation i Statoil som jeg har hilst på en gang tidligere. Jeg kjente ingen av de andre, men det var utvilsomt en spennende gjeng!

Sponsorene av middagene var Forgerock, et selskap jeg ikke kjente til fra før, men som er i sterk vekst. Et par av gründerne er norske, og så vidt jeg skjønner har gründerne nå flyttet til USA. Hensikten med opplegget var at folk skulle møtes for å snakke fag, og det var ingen masete «salgs pitching» fra noen. Hele opplegget er utrolig smart satt opp, og i samme ånd som for eksempel social selling som jeg synes er så gøy. Gi noe av verdi, og du får garantert noe tilbake.

Det jeg forsøker å illustrere her er at hvis du har satt opp kontoen din riktig på LinkedIn, og du vet hvordan du skal bruke verktøyet – så åpner dørene seg. La Janteloven ligge, by på deg selv og din kompetanse. Får du en litt kryptisk invitasjon, så lønner det seg å være positiv og nysgjerrig – kanskje det vil åpne en veldig viktig dør for deg!

Innlegget er også tilgjengelig på LinkedIn

Generelt Kosthold Teknologi og digitalisering

Om digitalt scope og digital transformasjon

22. april 2017

Tiden flyr og første korte uke etter påske er straks over. For min del er tiden preget av to spennende foredrag – et avsluttet for J. Boye i Danmark og et kommende for Hammer & Hanborg førstkommende mandag (24. april).

Hvis du er interessert i digitalisering og forretningsutvikling må du gjerne melde deg på frokostseminaret som finner sted i Oslo sentrum førstkommende mandag – selv om dette kommer lovlig sent så er det ikke for sent. Tema er «Digital transformasjon».

Informasjon om frokostseminar. Kilde: Hammer & Hanborg

Utklipp fra nyhetsbrevet Hammer & Hanborg sendte ut før påske.

Transformasjon er et av tidens mange buzzord, og mye kan sies i den forbindelse. Jeg skal ikke skrive mye om transformasjon her og nå (se noen av mine tidligere artikler), men bare dele en tanke som har slått meg den seneste tiden. Det er ganske enkelt å forelese om alle skumle endringer som har skjedd etter at store aktører som Uber, Netflix, Amazon eller Facebook har disruptert og utkonkurrert andre. Det er ikke veldig vanskelig å vise til tall, fakta og prognoser som får ledere og ansatte til å skjelve av redsel for hva som vil skje med deres bransjer. Det som er vanskelig er å komme med fornuftige svar til ledere og ansatte. Hvordan bør selskap gå frem for å videreutvikle seg, og hvordan skal de sørge for å ikke være en av de som blir disruptert?

Yvonne snakker om "Dealing with the extreme scope of digital".

(Foto: Janus Boye) Fra workshop i Århus.

Tidligere denne uken var jeg i Århus for å delta på en workshop/ seminar i regi av J. Boye (Janus Boye). Tema for dagen var «The Digital Manager’s Agenda» og jeg hadde selv et innlegg om «Dealing with the extreme scope of digital». Fokuset for presentasjonen var ikke bare hvor ekstreme oppgavene har blitt, men jeg delte mine tanker om hva som er viktig å tenke på når du skal bygge opp et digitalt team. Det ble to fine dager i Århus, og jeg møtte mange hyggelige folk, fikk digitalt påfyll og fikk fullført min egen presentasjon.

Inngangspartiet til en kafé i Århus.

Det er skikkelig koselig i Århus. Her fra en av mange kaféer som lå i området hvor worhshopen fant sted.

Denne uken har vært litt for busy etter min smak. Jeg sitter i styret for Kommunikasjonsforeningens lokallag Oslo og Akershus, og i dag har vi årsmøte. Hele lørdagen går med til dette, og det hele avsluttes med en middag som jeg ikke får deltatt på. Jeg må rett ned til Larvik og gjøre «fritidshuset» vårt visningsklart. Det er privat visning førstkommende søndag og ordinær visning mandag– og da må alt selvsagt se strøket ut. Grunnen til at vi selger er primært at vi vurderer å gjøre andre investeringer. Venner og familie vi har der nede skal vi uansett få tid til 🙂

Skilt: "Kaffebar"

Vi var på et sted kalt Lynfabrikken, et grunderområde i Århus. Utrolig kult sted. Bildet her er tatt fra inngangspartiet.

 

Vestergade i Århus, Danmark.

Fra Vestergade i Århus, et steinkast unna bykjernen. Her ligger også Lynfabrikken hvor workshopen fant sted.

Håper du har hatt en fin påske, og at du er godt i gang med hverdagen igjen. Ha en riktig god helg!

Teknologi og digitalisering

Digital agenda i Danmark

25. mars 2017

Jeg skal til Danmark igjen! Som sist skal jeg til Århus, og denne gang for å holde et lite innlegg på seminaret «The Digital Manager’s Agenda».

Det er Janus Boye, min opprinnelige LinkedIn-kontakt, som har spurt om jeg vil komme til Århus for å dele erfaringer med andre digitale eksperter. Ja, du bør være positiv og åpen for nye LinkedIn-kontakter, det åpner viktige dører og kan utvilsomt lede til ny business. Dette har jeg faktisk drøftet med flere folk, og overraskende mange er skeptiske til å legge til fremmede på LinkedIn. Men seriøst, ikke vær så skeptisk – hiv deg ut i det og bli kjent med nye mennesker (du ser raskt hvem som har falsk profil).

Yvonne sitter ved spisebord

Jeg skal til Århus i Danmark for å snakke om digitalt arbeid. Gleder meg! 🙂

Arrangementet i Århus er et heldagsseminar, så jeg kommer garantert til å lære mye fra de andre deltakerne. Heldigvis har jeg en sjef som ser verdien av at jeg er med på slike arrangementer. Det er ikke bare positivt for meg, men også en profilering av selskapet jeg jobber i. På bildet under ser du presentasjonen av mitt tema: «Dealing with the extreme scope of digital»

Bilde av tekst fra en webside.

«Dealing with the extreme scope of digital» – tema for innlegget jeg skal ha i Århus.

Det meste er digitalt i dag, og det er ekstreme oppgaver som skal håndteres. Som det står på bildet under er en digitalsjef involvert i scopet fra å opprette og implementere den digitale strategien, til å måtte hjelpe med å publisere, til å ha ekspertisen på SEO og implementere endringer på sosiale medier i takt med at algoritmene endres. Prosjektarbeid med oppgraderinger og innføringer av nye systemer er sentralt, og aller mest interessant er det å jobbe med omstrukturering av forretningsmodeller. Spennet er stort, i alle fall for min del, og Janus har spurt om jeg kan snakke litt om nettopp dette.

Jeg har mange tanker om digitale team, men det hele skal kokes veldig ned før jeg skal til Århus – så det blir kult.

Det kommer et blogginnlegg med mer detaljer fra arrangementet en gang etter 19. april.

Det er lørdags formiddag og våren er på tur. Sola skinner både ute og i sinnet! Ha en strålende helg 🙂

Teknologi og digitalisering

Teknisk gjeld

7. mars 2017

Teknisk gjeld er ikke noe nytt begrep, men i det siste har det vært litt buzz om det. Teknisk gjeld kan gi mange assosiasjoner, men overraskende lite er skrevet om dette, både generelt og akademisk. Enkelt sagt oppstår teknisk gjeld på grunn av dårlig kode.

Tall renner ned på animert hånd

Enkelt sagt oppstår teknisk gjeld på grunn av dårlig kode, som strengt tatt er fundamentet for det meste.

Ifølge Wikipedia er teknisk gjeld (som også kalles designkode) «… et begrep som gjenspeiler ekstra utviklingsarbeid som oppstår når man prioriterer å implementere kode som er enkel å implementere på kort sikt, fremfor den beste løsningen.» Begrepet ble skapt av Ward Cunningham, en programmerer som også er kjent for å utvikle den første wiki.

Et enkelt eksempel for å forklare teknisk gjeld er et prosjekt som står mellom to ulike løsninger. En er enkel å løse, men vil kreve tilpassing i fremtiden. Den andre løsningen har et bedre design, men er mer tidkrevende å løse. Hvis du velger den beste løsningen som er mer tidkrevende på kort sikt, vil du redusere fremtidige rentebetalinger.

Første gang jeg hørte om teknisk gjeld oppfattet jeg det som gjeld knyttet til «dårlige» IT-løsninger. For eksempel at virksomheten har investert tungt i IT-systemer som raskt blir utdatert. Eller at en bedrift velger et CRM- eller CMS på gale premisser, og investerer millioner av kroner i utvikling av disse – før de etter noen år ser at de har valgt feil system. Videre investering i systemer som skal avlaste administrasjonen, som viser seg å ikke fungere som ønsket – og som gjør at virksomheten ikke kan ta seg råd til ytterligere investeringer. Ikke minst at bedriften har investert i hardware og lokalt utstyr, og kanskje ikke vil ta seg råd til å flytte alt til smidige skybaserte løsninger. Dette er som kjent eksempel på hva som begynner å bli en problemstilling for mange bedrifter.

Dermed ble jeg overrasket da jeg leste at definisjonen av teknisk gjeld faktisk begrenser seg til dårlig kodekvalitet. Kanskje kunne Ward Cunningham valgt en bredere definisjon. Samtidig er alle systemer basert på nettopp koder, og koden er på mange måter grunnmuren i det meste; som når du bestiller varer på nett, betaler regninger i nettbanken, sjekker pris på en forsikring eller fordyper deg i en app på telefonen.

Overraskende mange ledere har ikke fått øynene opp for teknisk gjeld.

I dag er de fleste organisasjoner fullstendig avhengige av tekniske systemer, og de fleste er i gang med prosjekter hvor fokuset på teknologi er høyt (for teknologi er ikke mulig å komme foruten). Å skalere ned eller unngå teknisk gjeld blir fremover forretningskritisk for de fleste selskap, så hele ledergruppen bør ha forståelse for området – og sørge for at de ikke tar avgjørelser på gale premisser. Teknisk gjeld vil være en stor hemsko for forretningens videre utvikling, og det vil øke sjansen for å bli utsatt for disrupsjon.

Jeg skrev i en tidligere artikkel at en CDO etter min mening ikke skal forstå selve koden, det er andre i organisasjonen som skal kunne ta ansvar for kodekvaliteten. Hvordan dette skal henge sammen avhenger naturligvis av størrelsen på bedriften, type virksomhet, sammensetning av kompetanse i ledergruppen og nedover i organisasjonen. Koding kommer i mange former og varianter, og det blir mer og mer komplekst fremover. Eksperter på koding sitter ofte i konsulenthus, fordi de er avhengige av et godt fagmiljø. Alt det spennende som skjer innen virtual reality og robotics, eller wearable devices er for eksempel basert på koding. Det er en vanvittig fart innen teknisk utvikling, og alt er selvfølgelig basert på koder (og endring av dem).

Så hvordan kan du i store prosjekter med mange eksterne leverandører vite at kodekvaliteten er top notch? Litt av problemstillingen med at kodekvaliteten blir dårlig er nettopp at kunden presser på tid og leveranse, og utvikleren blir fristet til å ta snarveier for å komme i mål. For å sikre seg at koden blir god, har de fleste et ris bak speilet. En løsning er at leverandørene allerede i tilbudsprosessen blir orientert om at det vil være en uhildet part som skal sjekke kvaliteten i etterkant. Da er i hvert fall sjansen mye større for at prosjektet får suksess – og at virksomheten styrer unna potensiell teknisk gjeld.

Reise Teknologi og digitalisering

Mitt digitale Disney

16. februar 2017

Et overveldende sted som samler opp drømmer, fantasier, lykke og glede – ikke minst frustrasjon, stress og til tider panikk. Jeg snakker om Disney World i Orlando.

Leander og Yvonne med Tree of Life i bakgrunnen.

Tree of Life i bakgrunnen. Dette er fra vår 2. dag i Disney World, som vi brukte i Animal Kingdom.

Det skal litt til for ikke å bli overveldet når du kommer til parkområdet. Allerede fra du kommer kjørende og sluses inn til området skjønner du at dette er vanvittig stort! Det er bare å trappe ned tempoet og belage seg på køer og MANGE mennesker. Spesielt om du skal til Magic Kingdom, og det er nettopp hit de fleste drar (i hvert fall på første tur).

Inngangsport ved Disney World.

Det er relativt enkelt å komme gjennom portene. Alle er utstyrte med et digitalt armbånd som de holder foran disse Disney-kulene.

ALT er lagt til rette når du skal til Disney World – så det er virkelig opp til deg selv hvordan du vil ta denne fantasiverden i bruk. Jeg som jobber med digital kommunikasjon har hørt Disney som best case eksempel på konferanser – så jeg var litt spent på hvordan dette ville oppleves i praksis. Bare en ting å si om saken – fantastisk bra!

Mennesker i kø.

Ja, det er mennesker overalt! Her fra inngangen til Magic Kingdom som er den mest populære parken.

Den gode opplevelsen starter fra du sitter med laptopen i sofaen for å finne informasjon om ditt potensielle reisemål. Hele konseptet er vanvittig bra gjennomført, og det er gøy å bruke Disneys nettsider. Da vi opprettet profil kunne vi velge karakterer – så Leander valgte Mikke fra Fantasia, Roger valgte Herr Utrolig og jeg den rosa katten fra Alice in Wonderland (Cheshire cat). Da vi bestilte én overnatting på et av hotellene ved Disneys resort så inkluderte det to dagers pass i parken (ble riktignok ikke billigere av den grunn).

Cinderella Castle.

Noe av det første man legger merke til i Magic Kingdom er selvfølgelig Cinderella Castle.

Ved ankomst til hotellet (Disney’s All-Star Movies Resort) fikk vi hvert vårt digitale armbånd som var superpraktisk. Ikke bare fungerer de som ditt personlige inngangspass, men de kan også linkes mot kredittkort. På den måten kan du via båndet betale for alt du kjøper av mat, drikke, Disney gadgets eller hva annet du måtte bli fristet av. Og de fleste som har vært her kan skrive under på at det er mye å fristes av.

Leander møter Buzz Lightyear.

Første møte med en Disney-figur, selveste Buzz Lightyear fra Toy Story.

På appen «My Disney Experience» finner du alt du trenger. Jeg vil si denne er litt kritisk for at ditt besøk skal bli vellykket. Det heteste tipset til alle som har besøkt Disney World er: planlegg, planlegg, planlegg! Fordi det er så ekstremt stort og så mye du kan finne på så er risikoen stor for at du ender opp med å fly rundt uten å få utført noe som helst. Hvis familien skal begynne å planlegge midt i parken ligger det dessuten an til en konflikt eller to. Det er mye du kan gjøre, tiden flyr og du risikerer å bruke tiden på å stå i kø. Appen hjelper deg å legge inn alle planer/ events (som enkelt kan endres) – ikke minst til å finne restauranter, toaletter og hjelpemidler du måtte trenge. For eksempel om poden blir så trøtt i beina at du trenger en liten trille.

Havfruen Ariel

Havfruen Ariel er veldig populær, her utenfor Ariel’s Grotto. Dette er et område hvor køene blir lange.

Du finner små hus med butikker som innholder alt fra bakeribakst, godteri og suvenirer av alle slag. Du kan velge og vrake i «meet and greet» med alskens figurer (klemming, foto og autografer), det er musikaler og forestillinger, karuseller og turer av alle mulige slag (på elver, på land, i luft og «under» vann), fantastiske bygg som kan utforskes, parader, ansiktsmaling, jenter som omgjøres til prinsesser – for å nevne noe. Sørg for å bruke «Fast pass» flittig. Vi hadde hele tiden 3 tilgjengelige Fast pass (for hele familien) som kan brukes på tre ulike aktiviteter, og straks en av disse tre var brukt/ gjennomført ble de frigjort (og du kan bruke den på nytt).

La familia og Mikke Mus.

Selveste Mickey Mouse.

Inngangsbåndet er som nevnt genialt, men det kan selvfølgelig bli veldig dyrt hvis du lar deg rive helt med. Bare å kjøpe alle bilder som blir tatt av deg og din familie kan potensielt bli kostbart, ikke minst alle de tusenvis av flotte ting og klær du kan kjøpe med Mikke og andre Disney-karakterer. De har til og med gjort en greie ut av inngangsbåndet, så du kan kjøpe dette i alle mulige mønstre og du kan kjøpe diverse charms til dem. Disney World er uten tvil en av verdens største pengemaskiner.

Leander og Nasse Nøff.

Vi hadde booket middag på Crystal Palace, et buffet-sted hvor figurer fra Hundremeterskogen svirret rundt i restauranten for «meet and greet». Her med Nasse Nøff. Middag for 2 voksne og 1 barn kom på rundt 150 dollar.

Pluto, Leander og Langbein.

Stor stas å møte Pluto og Langbein, og mange mange flere.

Leander og Yvonne

Her venter vi på lysshow som finner sted på selve slottet etterfulgt av et forrykende fyrverkeri. Dette er et must å få med seg 🙂

Utenfor Disney’s All-Star Movies Resort

Slenger med et par bilder fra området ved hotellet hvor vi bodde.

Utenfor Disney’s All-Star Movies Resort

Fra hotellet Disney’s All-Star Movies Resort. Disse byggene hadde 101 Dalmatinere som tema.

Utenfor hotellet Disney’s All-Star Movies Resort.

Bassenområdet ved hotellet Disney’s All-Star Movies Resort.

Det er så mye mer jeg kunne skrevet, men jeg tipper bildene forklarer sitt. Vi fulgte mye av tipsene fra denne nettsiden som passer perfekt for oss som har en på snart fem år. Kontakt meg gjerne om du har spørsmål 🙂

Tall og fakta

* Mer enn 200 solbriller glemmes igjen i parken hver dag!

* Disney World er på størrelse med San Fransisco eller 2 x Manhattan.

* Hvis du skulle overnatte en natt på hvert hotellrom på Disneys område så ville du brukt 68 år på det.

* Hvert år besøker til sammen 48 millioner mennesker parken, hvor Magic Kingdom er den mest populære med 17,5 millioner besøkende. Til sammenligning trafikkerte 75,7 millioner (i 2016) mennesker Heathrow airport, som er en av verdens største flyplasser.

* Cinderella castle (ca. 57 meter) er den høyeste konstruksjonen , etterfulgt av Space Mountain (ca. 55 meter).

* Da Magic Kingdom åpnet i 1971 kostet inngangsbilletten 3,50 dollar. Vi betalte for 220 dollar per person for 2-dagers pass.

Mer informasjon og kilder

https://www.orlando-florida.net/50-things-you-didnt-know-about-disney-world/

https://www.thrillist.com/travel/nation/disney-world-facts-things-you-didn-t-know-about-the-orlando-theme-park

http://www.heathrow.com/company/company-news-and-information/company-information/facts-and-figures

Teknologi og digitalisering

Hvorfor vokser titler som Chief Digital Officer (CDO) frem?

23. januar 2017

Nye stillingstitler vokser stadig frem, og et eksempel er CDO – Chief Digital Officer. Så hva ligger i en slik stilling?

Det er mange meninger om ansvaret som bør ligge til en slik stilling. Jeg har selv noen tanker om dette, og jeg skal dele noen av dem – forhåpentligvis uten å tråkke for mange på tærne.

Illustrasjonsbilde

Det vokser frem mange spennende stillinger for tiden – Chief Digital Officer har vært i vinden en stund.

Du finner daglig artikler som debatterer endringer som følge av teknologi og digitalisering. Store aktører som Google og Facebook har vært med å presse fagfeltene markedsføring og kommunikasjon tettere. Skillet mellom betalt og ikke betalt kommunikasjon minker, og fagområdene smelter dermed mer sammen. Dere som har lest «Excellence Theory in Public Relations» med Grunig kjenner til de ulike kommunikasjonsmodellene. Selv mener jeg selskap med integrerte markeds- og kommunikasjonsmodeller er best organisert slik dagens og fremtidens bilde ser ut. Dette tema krever en egen artikkel, så jeg går videre.

De fleste selskap som ønsker å holde tritt med den rasende teknologiske utviklingen er nødt til å fokusere på en optimalisert kundereise – og den er digital. Hva er det med denne «kundereisen» tenker du?

Det er kundene som bestemmer om ditt produkt er bedre enn et annet. Kunder vil ha en enkel og god opplevelse helt fra første gang de kommer i kontakt med deg, og sjansen er stor for at det er via en digital flate.

Når et selskap skal i gang med digitaliseringen – for å skape en optimalisert digital kundereise – kreves ikke bare kompetanse innen prosjektstyring, men også evne til å lede et arsenal av teknologi- og andre typer konsulenter. Her begynner det å åpne seg et gap i tradisjonelle ledergrupper. Den tradisjonelle markedsdirektør og kommunikasjonsdirektør kommer ofte til kort her, så det har vokst frem et behov for ny kompetanse. Primært gjelder det forståelse for hvordan kundereisen skal optimaliseres og moderniseres. Endring av forretningsmodeller eller digitalisering av tjenestene er også vesentlig. Dette krever teknisk forståelse, og her kommer en CDO inn i bildet.

Er du en av mange som tenker dette: «Så lenge en kommunikasjons- eller markedsdirektør har folk under seg med riktig kompetanse så holder vel det?» Eller: «En direktør skal vel ikke sitte og kode?» Svaret på begge spørsmålene er NEI. Den digitale reisen er etter hvert så kompleks at kompetansen og fokuset må sitte helt på topp. Den digitale delen av virksomheten har for mange vært forretningskritisk i mange år, og det kommer til å bli forretningskritisk for alle fremover. Direktøren skal selvsagt ikke kode, men de skal eksempelvis vite hva som skal kodes. Hvis du skal ha kontroll på kundereisen så innebærer dette dessuten samkjøring av alle systemer, og dette er allerede rimelig komplekst – og verre blir det. Spesialistene som eksempelvis styrer CRM, CMS, ERP skal alle ledes i riktig retning – her kommer CDO inn – etter min mening.

Hvilken kompetanse bør en CDO ha? Her foregår det en maktkamp mellom de ulike fagdisipliner. IT vil ha sine mennesker inn i disse rollene, det samme vil marked og kommunikasjon. Her handler mye om hvordan selskapet er strukturert fra før, og hvilken kompetanse man trenger mest av. Selskap som skal satse på å digitalisere kundereisen, som har verken kommunikasjons- eller markedsdirektør i ledergruppen, har en stor fordel etter min mening. De kan dermed ansette en CDO som har nødvendig tverrfaglig bakgrunn, det vil si kompetanse innen både kommunikasjon, markedsføring og teknologi – for det er en del slike kandidater. Selskap som har både markedsdirektør, kommunikasjonsdirektør og IT-direktør, får en problemstilling. Fordi en CDO gjerne opererer i grenseland mellom disse tre fagdisipliner.

En ting er veldig klart i mitt hode. Å ansette en IT-person uten erfaring fra markedsføring eller kommunikasjon er ikke bra.

Jeg har til dags dato ikke vært med på noen IT-styrte prosjekter som har resultert i systemer med gode brukeropplevelser, og jeg drøfter gjerne dette over en kaffe med de som hevder noe annet.

Noen hevder markedsførerne kommer til kort i denne maktkampen, noe som i mitt hode høres merkelig ut. Tradisjonelle kommunikasjonsfolk har jobbet mindre med komplekse digitale systemer enn markedsfolk som i har måttet lære seg en rekke nye verktøy de siste årene (SEO, remarketing, bid marketing etc.) og som er mer salgsrettet enn kommunikasjonsstanden. Uansett er det etter min mening folk med den tverrfaglige erfaringen som kommer til å nå lengst fremover.

Hvilken kompetanse din CDO skal ha er det enkelt å finne en løsning på, og jeg er sikker på at rekrutterere nå drøfter nettopp slike problemstillinger med kundene sine. Det er spennende tider!

Generelt Teknologi og digitalisering

Salg – fortsatt et uglesett begrep?

30. desember 2016

Social selling eller moderne salg, kall det hva du vil. Så lenge frasen inneholder ordet «salg», er det dømt til å mislykkes?

I november hadde jeg et innlegg på konferansen J. Boye Conference i Århus, Danmark. Tittel på dette parallellseminaret var «Pivoting social selling at KPMG Norway». Sesjonen var lagt opp for å få dialog med deltakerne, og det kom flere spennende spørsmål og kommentarer.

Grå paraplyer og en farget paraply

Mange vil kamuflere det faktum at de jobber med «salg». Kall det hva du vil, men sørg for at du klarer å synliggjøre din kompetanse på digitale flater.

Social selling har vært et buzzord i mange år, men hvis du graver i vitenskapelige databaser vil du finne en rekke artikler om begrepet. Om du kaller konseptet social selling eller moderne salg er uvesentlig, det viktigste er å forstå at dette er helt fundamentalt for et selskaps suksess i fremtiden. Utallige undersøkelser viser at din potensielle kunde ikke vil forstyrres av en «selger» som ringer for å pitche et salg. Kunden ønsker å skanne digitale flater på egen hånd når de er på jakt etter en leverandør. Når kunden er nesten bestemt tar de selv kontakt med leverandøren, gjerne ved å sende en forespørsel via digitale kanaler. Hvis ditt selskap er usynlig på digitale flater blir du ikke vurdert. Om ditt selskap skal overleve på sikt bør du sørge for at nøkkelpersonell lærer å brande seg selv og sin ekspertise på digitale flater. På den måten vil de bli lagt merke til, og bli kontaktet av selskaper som trenger kompetansen.

Flere av deltakerne på konferansen i Danmark hadde opplevd at ansatte ikke var spesielt ivrig på å lære noe som involverer salg. Jeg har fundert litt på problemstillingen, og mener denne holdningen må tas seriøst. Jeg innbilte meg at vi hadde kommet forbi salg som et uglesett begrep, men det er fortsatt mange som jobber med salg som ikke vil vedkjenne seg det.

Det er nok mange fasetter som spiller inn her, og en åpenbar faktor er selskapets kultur. Mange organisasjoner har i årevis vært vante til å få oppdrag på løpende bånd, og har sluppet å ta på seg selgerhatten. Andre selskap har en kultur hvor gode salgsresultater løftes frem, gjerne sammen med personer som har æren for resultatene, og jeg vil tro dette skaper en kultur som assosierer salg med noe positivt. Det trigger også konkurranseinstinktet, noe jeg mener er bra så lenge man backer og støtter hverandre – ikke kun fokuserer på å mele sin egen kake. Jeg baserer mine påstander på sunn fornuft, men det finnes mengder med forskning å fordype seg i på dette området – både innen organisasjonspsykologi og salg.

Selv jobber jeg primært med digitalt marked- og kommunikasjonsarbeid, og vårt mål er selvsagt at alt vi tar i bunner ut i et salg. Vi er lite opptatte av glossy magasiner eller om kampanjen er gul eller blå, så lenge vi genererer leads eller salg. Strengt tatt mener jeg enhver person i en organisasjon bør tenke salg og mersalg – selv resepsjonisten. Ikke undervurder resepsjonisten…

Mange ser kanskje fortsatt på støvsuger-selgeren som en prototype på begrepet, eller en frisør som forsøker å selge produkter fra du setter deg ned i stolen, eller en veltalende person som forsøker å lure eller overbevise folk til å kjøpe et produkt de egentlig ikke trenger.

Vil en konsulent være positiv til å lære seg «social selling», eller må vi finne et begrep som ikke fokuserer på salg? Må vi pakke det inn som branding – ettersom en del av dette handler om å brande seg selv og sin ekspertise? Kall det gjerne noe annet, men sørg for at dine folk lærer seg verktøyene for å markedsføre seg – dette har kommet for å bli.

Les artikkelen på LinkedIn (in English)

Informasjon om innlegget fra konferansen

Presentasjonen fra J. Boye’s Conference in Aarhus