Browsing Category

Artikler

Artikler Teknologi og digitalisering

Ledelse – en kritisk faktor for fremtiden

6. desember 2017

Det skjer voldsomme endringer i de fleste selskap for tiden, og dette påvirker også ledelse. Mange selskap tenker faktisk helt nytt når de skal ha neste CEO – det er spennende!

Selv har jeg skrevet to innlegg som langt på vei berører ledelse; «Digital transformasjon starter med styret», samt «Hvorfor vokser titler som CDO frem?». Jeg har lyst å dra temaet litt videre ettersom ledelse er ekstremt spennende, men samtidig risikosport å debattere – fordi meningene spriker i alle retninger!

Vi lever i en tid hvor utviklingen raser fremover, og selskap i alle typer bransjer går gjennom et vell av endringer. Raske omstillinger er krevende både for kunder og ansatte – og kanskje endrer det også behovet for kompetanse blant toppledere? Ja, jeg tror det!

Animert forretningskvinne som multitasker.

Hvilke egenskaper har fremtidens leder etter din mening?

En CEO må ha evne til å forstå ny teknologi, ikke minst være ivrig etter å lære nye, komplekse problemstillinger. For det er uten tvil viktig å forstå hvordan teknologi kan skape nye muligheter ikke bare i dag, men også fremover. En CEO må kunne ta smarte og raske beslutninger, ha evne til å snu prosesser og prosjekter som ikke fungerer som planlagt, forstå hvordan ansatte fungerer i endringsprosesser, lede omstillinger, ha evne til å inspirere og skape driv, ha evne til å forstå markedene selskapet opererer i eller skal inn i (for disse er sannsynligvis også under endring). Kundereisen og ansattreisen er rett og slett sentrale stikkord. Det å kunne dra folk i samme retning, ha kapasitet til å håndtere mange ulike personligheter og meninger er helt essensielt!

Ingenting av det jeg skriver her er revolusjonerende skills for en CEO. Likevel er kanskje sammensetningene litt annerledes, ikke minst tempoet. Det er selvsagt mange andre enn øverste leder som trenger disse egenskapene. Det skal også sies at veldig mange selskaper HAR slike ledere!

Et element som spiller inn i en slik diskusjon er størrelsen på selskapet. Jeg har tenkt en del på at det åpenbart er stor forskjell på hvilken CEO en virksomhet som Statoil trenger kontra et mindre selskap eller et start up. Men er det egentlig det?

Er det ikke minst like viktig å være rask og smidig for et stort selskap som for et lite? Er det ikke de store, tunge, konservative selskapene (jeg ser på de som store tankskip som forsøker å snu) som har størst behov for å få opp farten og få fortgang i trege prosesser? De store selskapene drasser på mye «gammelt» som helst burde vært fornyet i går, i motsetning til en start-up som på mange måter kan begynne med blanke ark.

At en CEO evner å forstå hvordan mennesker fungerer under endring er helt vesentlig, ikke minst det å bygge kultur – for i noen selskap må den justeres kraftig. Selv om ansatte nå klarer å omstille seg raskere sammenlignet med noen år tilbake, så er det endringsprosessene som er vanskelige – ikke nødvendigvis teknologien. Hvis ikke den øverste leder evner å være pådriver her, så er det rimelig åpenbart at endringene vil ta tid.

Hva er dine tanker om fremtidens leder?


Relevante saker

Store endringer i beslutningsprosesser

Digital transformasjon starter med styret

Hvorfor vokser titler som CDO frem?

Hvordan er din ansattopplevelse?

Artikler Generelt

Kaotisk kollektivtrafikk

24. oktober 2017

Formålet med denne bloggen er ikke å spre eder og galle. Men jeg må spre litt irritasjon over den latterlige kollektivordningen i Oslo og Akershus!

En ting er at samboeren for snart tre uker siden slet av venstre akillessene. Det er jo mest av alt kjedelig for han selv som har vært stuck i leiligheten med gips. Han klarer seg godt selv, men det er ingen tvil om at jeg har flydd rundt som et pisket SKINN de siste to ukene. Frokost skal serveres, frokost skal ryddes bort, søppel skal sorteres og kastes, klær skal vaskes, brettes og inn i skap, det skal ryddes og vaskes, handles, middager skal planlegges – og maten lager seg ikke sjøl. Å gjøre ALT alene er plutselig litt uvant, men samtidig er det helt greit. Jeg har full kontroll – også over matpakken til poden, ikke minst yttertøy, sko og skiftetøy i barnehagen.

Yvonne

Jeg irriterer meg over å måtte jakte på parkering langs t-banelinja i Bærum.

Så hva har dette med kollektivtrafikken å gjøre? Jeg kommer dit straks! Normalt sett er det samboeren som leverer i barnehagen, og jeg henter. Jeg drar på jobb i otta, på en tid der nesten alle parkeringsplasser er ledige. De ganger jeg leverer er vi i barnehagen litt før 7.30 (når de åpner), slik at jeg kan dra så tett mot 7.30 som mulig. For da må jeg løpe, bokstavelig talt! Hvis alt går på skinner så rekker jeg en av de siste parkeringsplassene på Kolsås – lengst unna t-banen. Jeg rekker banen med nød og neppe kl. 7.44. Dette opplegget har stort sett alltid funket, selv om det er heseblesende.

Akillessenen røk i slutten av høstferien, og mandagen etter forsøkte jeg leveringsrutinen som beskrevet ovenfor. Da jeg kom til Kolsås så jeg flere biler som kom ut av parkeringen og blinket seg mot Oslo, og jeg tenkte «jaha, er det fullt allerede?». Etter en rask runde på parkeringen var det min tur til å blinke meg mot Oslo, på jakt etter parkeringsplass langs t-banelinja.

Dagen etter forsøkte jeg å være enda raskere med levering. – I dag må det være noe ledig, tenkte jeg. Men da jeg rullet over parkeringen konstaterte jeg at det var null ledige plasser, og jeg tenkte «her har det vært fullt lenge».

Hva har skjedd? Forklaringen er simpel.

1. oktober økte prisene i bomringen kraftig, og høstferien startet samtidig. Jeg så ikke konsekvensen av endringen før etter høstferien. Det er SÅ merkbart at folk har funnet løsninger for å unngå å kjøre bilene gjennom bomringen.

Det kommer folk fra fjernt (Hønefoss, Sollihøgda etc.) og nær som parkerer langs t-banen i Bærum, og tar banen inn. Ganske irriterende, men fullt forståelig. Det samme skjer sikkert på andre siden av Oslo. Alle vet dessuten at det er flere prisøkninger rundt hjørnet, så vanlige folk må finne andre løsninger – for de har ikke råd til å kjøre inn til byen. Hegnar skrev nylig en leder om at prisøkningene er gull for kaksene, de trenger ikke bekymre seg over kostnadene – og har nå fri flyt til jobb.

Det er også mye mer folk på t-banen nå enn ellers. På Kolsås-banen er det ikke ledige sitteplasser når du kommer til Gjønnes. Oslo har latterlig få mennesker sammenlignet med London eller andre storbyer. Der velter folk ned i undergrunnen, og står som sild i tønner på t-banen. Men hvordan kan det ha seg at Norge som har så få mennesker, og så mye penger, ikke klarer å tilrettelegge gode kollektivordninger? Vi har heldigvis fått bedre veier mange steder, men mye gjenstår!

Jeg har ingen problemer med at bomringen øker i pris, problemet er måten dette gjøres på. Kommunene innfører kraftige avgiftsøkninger som snurper igjen fleksibiliteten til folk flest. De burde starte med å finne gode løsninger, og legge til rette slik at folk får en mest mulig smertefri hverdag – og deretter innføre avgiftsøkninger. For det er åpenbart behov for flere parkeringsplasser langs t-banelinjene, barnehagene bør kanskje åpne tidligere, det må settes opp flere busser som går direkte til byen og t-banelinjene må åpenbart strekkes lengre ut. Hva om kommunene hadde fokus på kundereisen (innbyggerreisen?), og spurte folk hvordan de kunne tilrettelegge for en bedre hverdag?

Del gjerne dine erfaringer eller tanker om dette 🙂 Ha en strålende uke!

Artikler Teknologi og digitalisering

Store endringer i beslutningsprosesser

23. september 2017

Et par podcaster har inspirert meg til å skrive litt om alt det spennende som skjer rundt kjøpsprosesser og beslutningstakere innen B2B. Her skjer det endringer!

Jeg digger å høre på gode faglige podcaster, og mine favoritter er Gartner og Forrester (anbefaler begge på det sterkeste). Nylig har jeg hørt et par sendinger som handler om endringer i antall og typer mennesker som deltar i innkjøps- og beslutningsprosesser.

Det har skjedd store endringer innen kjøpsprosesser og beslutningstakere innen B2B (Business to Business).

Antallet beslutningstakere innen B2B (Business to Business) har økt de siste årene. Ikke minst har det skjedd endringer innen kjøp av teknologi.

Leadership turnover
Jeg begynner med et begrep Gartner snakker om, nemlig «leadership turnover». Begrepet har ingenting å gjøre med hvor stor andel ledere som slutter, men om hvordan kjøpsprosessen innen B2B endres. De fleste vet at det er MANGE beslutningstakere i business to business, og tallet som ofte går igjen er et gjennomsnitt på 5,4 personer. Undersøkelser fra Forrester viser at det er MANGE flere beslutningstakere involvert, gjerne opp mot 14 personer (vi snakker naturligvis om litt større innkjøp her). I denne sammenheng kommer leadership turnover inn, fordi lederskapet rullerer i prosessen. Et svært forenklet eksempel; marked og kommunikasjon går i dialog med en leverandør, og når de er ferdige med sine avklaringer flyttes prosessen til IT som trenger å gjøre sine avklaringer – og slik fortsetter det.

New buyers of IT
Dette henger godt sammen med hva Gartner snakker om i podcasten «New buyers of IT». Tradisjonelt har leverandører forholdt seg til IT-mennesker når de har solgt systemer og teknologi, men dette bildet har endret seg veldig. Store innkjøp i dagens verden innebærer nemlig teknologi. En undersøkelse fra Gartner viser at over 50 prosent av ansatte utenfor IT-avdelingen forventer å være involvert i en innkjøpsprosess med teknologi de neste 12 månedene. Slike funn viser at det er stort spenn i hvem som er involvert.

Hva innebærer endringene?
Det er naturligvis viktig at selskap, og kanskje spesielt ledelsen, er observante på disse endringene. Det kan fort bli mange armer og bein når så mange er involvert, så sørg for at ditt selskap er godt rigget i innkjøpsprosesser.

Videre er det naturligvis viktig at leverandørene rigger seg riktig. At mange flere er involvert i prosessen betyr også aktører med mer variert utdanning. Noen kan ha mindre teknisk forståelse, men ikke alltid. Beslutningstakerne har ofte andre preferanser med hensyn til når de engasjerer seg. Kompleksiteten er med andre ord ganske stor.

Kundereisen
Å forstå kundereisen er dessuten alfa omega. Det å mappe opp reisen er et must, for alle parter. Videre er det kanskje ikke den tradisjonelle fremgangsmåten innen salg som er riktig. Her kommer moderne salg/ social selling inn, som jeg har skrevet litt om tidligere (Profilering = salg, Salg – fortsatt et uglesett begrep). Det som er inngangsporten for salg er gjerne informativt innhold eller thought leadership. På den måten vil kjøperne forstå hvordan teknologien eller tjenesten du selger vil fungere, og du kan komme med gode tips til hvordan systemene bør brukes. Det samme er viktig å tenke på i selve tilbudet. Den nye kjøperen har i større grad enn tidligere behov for å få opplæring i forbindelse med kjøpsprosessen. Hvordan kan selgerne sørge for å støtte organisasjonen, med så mange involverte, i kjøpsprosessen?

Hvordan tilpasse salg?
Salg og marketing må være samkjørte mer enn noensinne, og de vil smelte mer og mer sammen. Kjøpere befinner seg i et sosialt miljø og de kjøper i et sosialt miljø – uansett om det er online eller offline.

Kjøpsprosessene har som nevnt blitt mer komplekse, flere deltakere fra organisasjonen er involvert og det er mange mulige kombinasjoner i kjøpsreisen. Dermed må du se på segmentering av målgrupper på nytt. Gå tilbake til det elementære: segmentering, målretting og posisjonering. Vær mye mer målrettet på hvem som er ditt kundesegment, og hvem som er dine ideelle kjøpere. Du må forstå din value proposition – fra kundenes perspektiv. Da skjønner du også hvilke KPIer som kan påvirkes og hvor du kan skape størst verdi for kundene.

Når det gjelder innkjøp er det dessuten større saker på gang enn det som beskrives her. På sikt vil innkjøpsprosesser bli automatiserte, så en selger vil måtte forholde seg til algoritmer eller et system. Just saying…

Artikler Teknologi og digitalisering

Hvordan er din ansattopplevelse?

5. juli 2017

Digitale omveltninger har innført Customer Experience (CX), eller brukeropplevelsen som vi liker å kalle det, som nytt fagfelt. Dette har forplantet seg til «ansattopplevelsen». De ansatte forventer nemlig en god opplevelse av sin arbeidsgiver – så hvorfor ikke gi dem det?

Animerte forretningsfolk.

Hvorfor skal talentene velge nettopp din bedrift?

Arbeid og teknologi beveger seg for tiden raskere enn folk, og kulturer må endres. Så hvordan skal vi få dette til å fly? Hvordan skape best mulige forhold for de ansatte. Hva med å bli kvitt performance målinger som ikke fungerer? Hvordan skape et fantastisk førsteinntrykk for en nyansatt? Hva er en flott dag for en ansatt? Hvordan er prosessen når du blir forfremmet eller sier opp? Hvordan kan bedriften hjelpe en ansatt som kommer i en livskrise? Det det er ikke verre enn å spørre dem, og du vil få et vell av tilbakemeldinger og potensielle tiltak.

Hvor mange ganger har vi ikke hørt følgende: Du kan ha fantastisk teknologi og systemer, men det hjelper lite hvis dine ansatte ikke er med på utviklingen. Et sentralt stikkord som naturligvis henger sammen med dette er «ledelse». Nå er ikke ledelse tema for dette innlegget, men i disse tider hvor det er så store endringer så er gode ledere spesielt viktig. Jeg finner stadig artikler om at dårlige ledere er hovedgrunnen til at flinke ansatte slutter. Det tror jeg er veldig riktig.

Prognoser viser ikke bare at arbeidet endrer seg fremover, men også at konkurransen om de beste talentene kommer til å stramme seg til ytterligere i årene fremover. Det kommer til å bli vanskeligere å rekruttere nye og ikke minst beholde de beste. Hvorfor skal talentene velge nettopp din bedrift?

Det nytter ikke å skape en fin fasade hvis ikke baksiden holder mål. Det gjennomskues raskt – og kostnadene ved turnover er som kjent høy.

En god ansattopplevelse er etter min mening godt koblet mot selvbetjeningsløsninger. Folk liker å fikse ting selv, så lenge det er enkelt. Mange har gode digitale prosesser rundt onboarding og offboarding av ansatte – ikke minst for opplæring. Det er mye spennende teknologi som kan benyttes for å automatisere opplærings-prosesser som gjør at ansatte kan spe på med ny kompetanse på egen hånd. Opplæring bør tilrettelegges etter de ansatte, for kanskje er det bedre med snutter på 15 minutter fremfor en time eller en hel dag? Opplæring og informasjon bør naturligvis være tilgjengelig på mobile flater slik at de ansatte kan benytte seg av det mens de er på farta.

En del internasjonale selskap har kommet langt i arbeidet med å styrke ansattopplevelsen (Cisco for eksempel), men for de fleste bedrifter er det et STORT forbedringspotensial. Hvis du klarer å kartlegge alle kontaktpunkter med de ansatte, ansvarliggjøre noen og koble på målinger – da er du godt i gang. Målingene vil gjøre en bedrift i stand til å stadig dreie arbeidet mot det som er verdifullt for de ansatte. Enkelt og greit, ikke sant?

Alle skjønner at ansattreisen er et HR-område, men prinsippet er som nevnt et utspring fra kundeopplevelsen – og dette stammer fra markedsarbeid. Etter min mening er dette også grunnen til at fagområdene HR og marked/ kommunikasjon smelter mer og mer sammen. Markedsførerne kan bruke verktøyene som HR tradisjonelt sett ikke har kompetanse på. HR kan derimot håndtere menneskene. Med et godt samarbeid kan HR og marked dra arbeidet med en styrket ansattopplevelse fremover.

Du finner også saken på min LinkedIn-profil

Artikler Teknologi og digitalisering

Digital transformasjon starter med styret

29. august 2016

Digitalisering og digital transformasjon er begreper som har vært daglig kost i mange år. For noen ledere er dette likevel begreper som virker ulne og som de helst ikke vil forholde seg til. Det fremstår til og med som gresk for noen. Samtidig er mitt inntrykk at de fleste nå begynner å innse at digitalisering og digital transformasjon er noe de må ta høyde for. Men er det godt nok?

To menn i et møterom.

Digital transformasjon starter med styret. Her fra et fiktivt styrerom.

Det er veldig behagelig å holde seg til forretningsmodellen som alltid har fungert, og det kan være kostbart å sette i gang med digitalisering og innovasjon – ikke minst er det risiko knyttet til det hele. Kodak er et utbrukt men fortsatt godt eksempel. For Kodak var det mer behagelig å fortsette med negativer og papirkopier enn å videreutvikle det digitale.

Vi kjenner alle historien til Kodak. Risikoen med å gjøre ingenting kan altså bli betydelig større enn risikoen ved å satse.

Styret må bestemme grensen for en optimal return of investment med hensyn til den digitale investeringen. Men for å kunne satse på fremtiden, og dermed investere i innovasjon og teknologi, må de sørge for å få inn mennesker med riktig kompetanse.

For at endringsreisen skal komme i gang er virksomheten nemlig avhengig av et smart styre som sørger for å ansette ledere med teknologisk eller digital kompetanse, som har et genuint engasjement for området. Ledere med riktig bakgrunn vil ha fokus på å innhente riktig nøkkelkompetanse nedover i organisasjonen. På den måten forplantes den digitale styrken riktig vei, i motsetning til at kompetansen kommer fra bunnen hvor en forsøker å presse frem en endring oppover i systemet.

Så hva ligger i begrepet digital transformasjon? Det kommer an på type virksomhet det dreier seg om. Men det handler blant annet om å skape smartere forretningsmodeller, endre fra manuelle til automatiserte prosesser og ikke minst få en bedre kundereise. Standard & Poor’s liste over de 500 største selskapene endrer seg raskere enn noensinne. Det estimeres at innen 2020 så vil tre fjerdedeler av listen bestå av selskap du i dag ikke har hørt om.  Tre fjerdedeler av de store selskapene som står på dagens liste kommer altså til å være borte eller kraftig svekket innen 2020 – fordi de ikke vil klare å tilpasse seg endringene som kommer.

Ved hjelp av teknologi etableres smartere prosesser og forretningsmodeller, og konkurrenter som ikke klarer å tilpasse seg smuldrer bort og forsvinner.

Innen dette landskapet er det mange som gjerne VIL tilpasse seg endringene, men de klarer ikke å finne en ny bærekraftig forretningsmodell. Jeg synes mediebransjen er et godt eksempel her. Konkurrentene kommer fra alle sider, og inntektene pulveriseres. Jeg har selv journalistisk bakgrunn og da jeg studerte journalistikk rundt årtusenskiftet ble det skrevet mange oppgaver om papiravisenes død. Mye av det som lå i prognosene på den tiden har nå skjedd.

Så hvordan omstiller man en bedrift til å bli (mer) digital? Det kommer naturligvis an på hvilken virksomhet du jobber i. Se hva de har fått til i Skatteetaten – det er fantastisk å kunne erkjenne at selve Skatteetaten har blitt brukervennlig! I KPMG ble det for noen år siden utviklet en portal som åpnet muligheten for at våre kunder kunne sende nødvendig dokumentasjon digitalt i forbindelse med revisjon. På den måten ble det slutt på papirer som ble sendt frem og tilbake. KPMG har også systemer som gjør regnskapsføring til en lek (Xledger for eksempel). På BI har de utviklet en digital eksamensløsning og selvbetjeningsløsninger for studenter – hvor hensikten var å avlaste administrasjonen og gjøre brukeropplevelsen bedre for studentene. På samme måte var Statens Lånekasse tidlig ute med sine selvbetjeningsløsninger.

DNB har gjort det morsomt å sende eller kreve inn penger med Vipps.

Skal du ha ny bil i dag forventes det å kunne bestille bilen og alle dens finesser digitalt, og Tesla er i særklasse her. I shipping-industrien holder meglere fortsatt oversikt over båtene ved hjelp av excel-ark, selv om bransjen jobber med smarte digitale løsninger (for eksempel Klaveness). Droner er et kapittel for seg selv, svært sentrale for blant annet logistikk. Wearables kommer for fullt fremover. Eksemplene er mange.

En konklusjon de fleste bør ha kommet frem til er at alle bransjer er under omstilling. Teknologi er som nevnt en nøkkelfaktor, og er en av hovedgrunnene til den rasende utviklingen vi ser. Det er spennende tider for folk som digger digital utvikling og teknologi, men hva med de som ikke ser hensikten? Forhåpentligvis er det ikke for mange av dem i virksomhetens ledelse eller styre. For prognosene er klare, om fire års tid er tre fjerdedeler av de største selskapene borte fra topp 500 listen til Standard & Poor’s. Det er bare å brette opp ermene og sette seg inn i hva som skjer!

The article can be read in English on LinkedIn

Artikler Kroppen

En RAW mental trener

28. juni 2016

– Vi er i en tid hvor det blir mer arbeid på færre folk. Vi jobber til alle døgnets tider og vi må stadig ta raskere beslutninger. Flere kommer til å møte veggen, sier Cecilie Ystenes med klart blikk. Hun er en av Norges mest profilerte mental trenere.

Cecilie har akkurat et slikt blikk jeg forventer av en mental trener, klart og bestemt. Og det er et nødvendig onde når du er mentaltrener, for tilbakemeldingene skal være direkte. Hun er opptatt av samfunnsproblemet jeg beskrev innledningsvis.

Cecilie Ystenes, profilert mental trener. Med te-kopp i hånda.

Jeg møtte Cecilie Ystenes over en kopp te på Lysaker brygge. Dette er riktignok et studiobilde. Foto: RAW Trening.

– Vi får i dag åtte ganger mer stimuli enn på 80-tallet. Viljestyrken, eller stamina som det også kalles, slites ut. Jeg mener det bør være fokus på mental trening tidlig i skolesystemet slik at omstillinger ikke får ta kontroll over hjernen. Det er veldig mange flater med mye informasjon som de unge må forholde seg til, og det gjør at mange blir mer slitne. Det er negativt stress, forteller hun.

VG-spaltist
Hvis du leser VG har du garantert sett Cecilie før. Hun er spaltist der, og har skrevet utallige råd om hvordan du kan tune inn hjernen for å prestere bedre – alt fra om du er hjemmeværende husmor eller en toppidrettsutøver. Hun er til daglig partner i RAW Trening, hvor du finner både mental trenere og personlige trenere. Ikke minst driver de med opplæring og sertifisering av mental trenere.

Jeg har ikke mye erfaring med området, foruten å ha lest boken «Bli best med mental trening» av Erik Bertrand Larssen. Jeg så også et par episoder av «Bertrands metode» på TV3, og selv om jeg liker fine klokker og biler – så ble programmet litt for materialistisk etter min smak.

Ikke redd for å feile
Det som er kult er at Cecilie har vokst opp i Nord-Norge med nordnorske foreldre. Og selv om hun senere flyttet med familien til Kongsvinger fordi faren spilte fotball i tippeligaen, og har klingende østlandsdialekt, så skimter jeg en hardbarket nordlending! Hun har fått støtte fra familien uansett hva hun har gjort.
– Det har resultert i at jeg har turt å gjøre ting jeg ikke kan, for jeg har ikke vært redd for å feile, sier hun.

Cecilie Ystenes - studiobilde. Foto: RAW Trening.

Cecilie Ystenes – bestemte seg i ung alder for å bli mental trener.

Ble tidlig krøket
Fra barnsben hang hun mye i herregarderobene sammen med faren som var keeper.
– Trening og prestasjoner ble ofte diskutert ved middagsbordet, gjerne hvorfor noen fikk mye ut av trening mens andre presterte mindre. Faren min jobbet senere i bank, og han trakk mange av de samme teknikkene inn i forretningslivet. Så jeg skjønte tidlig hvor mye den mentale delen påvirker prestasjon, og da jeg var ferdig med videregående visste jeg at det var psykologi jeg ville studere, sier Cecilie.

Så hva er egentlig mentaltrening?

– Mental trening er basert på idrettspsykologi, prestasjonspsykologi og kognitiv psykologi. De fleste kjenner seg selv veldig godt, så det handler om å lære seg et sett med verktøy – å være tydelig og konkret for nå sine mål.  Det er mye forskning knyttet til dette, så vi vet for eksempel at visualisering funker, forteller Cecilie.

Å snakke seg ned
Selv om mental trening er mye brukt innen idrett så er det en økende interesse innen næringslivet.
– Vi opplever stor etterspørsel etter foredrag, workshops, ren ledertrening, debriefing og ledergrupper som ønsker støtte. Dette kan gjøres på flere måter, for eksempel en til en møter hvor lederne møter en person som utfordrer litt.
– Mange er generelt redde for å feile og snakker ofte seg selv ned. Og menn er like flinke her som jenter. Det er bare at vi jenter prater mer om det, sier hun og ler.

Prøvetime
Hvis du lurer på hvordan du kan skaffe deg en mental trener så finnes det mange muligheter. På RAW Trening hvor Cecilie holder til, får du en gratis prøvetime hvor du som person kartlegges – i form av dine styrker, dine svakheter og dine mål. Det er ønskelig å sjekke kjemi mellom kunden og mental treneren, ikke minst finne et passende opplegg for den enkelte. Etter prøvetimen sendes et forslag på mail, om hvilket opplegg du bør følge, hvor mange timer som anbefales, til hvilken pris og så videre.
– For noen passer det med timer på 50 minutter, mens for andre setter vi opp to timer av gangen. Det er viktig å finne en støttespiller man fungerer godt med. Her tilpasser vi oss kunden så langt som mulig, sier Cecilie.

Dette virker spennende, og selv kunne jeg godt tenkt meg noen runder med pepping. Tja, noe å tenke på… 🙂

Artikler Kroppen Trening

Ble transformert til bodybuilder

25. april 2016

Kanskje har du sett henne på NRK? Wenche veide over 100 kilo før hun ble bodybuilder. Til sommeren stiller hun i ny konkurranse i England.

Wenche Berger viser sin favorittøvelse, knebøy.

Wenche Berger gikk fra å være overvektig til å bli bodybuilder. Her viser hun sin favorittøvelse – knebøy.

Da Wenche Berger gikk inn i et forhold i 1998 ble det mye sofasitting og etter hvert trøstespising. Hun la kraftig på seg og var gjennom noen år relativt overvektig.

– Jeg var feit, si det som det er, sier Wenche med et stort smil. De fleste som kjenner Wenche kan se for seg det smilet. Hun sprer det gode humøret om seg på Roars gym, og man blir regelrett glad av det smilet.

Wenche Berger før og etter hard trening.

Utrolig nok er dette samma dama, like hyggelig i begge versjoner. Beviset på at det meste er mulig med rett mental styrke.

I 2004 bestemte hun seg for å ta kontroll over sin egen kropp, og begynte å trene på Spenst. Wenche ville bli tynnere, sterkere, få mer muskler – alt på en gang.  Hun var utålmodig, og kastet seg på alt – body pump, spinning, step og løping på mølla – i tillegg til vekttrening.

Det var først da hun flyttet til Roars gym i 2011 at det begynte å skje noe.

Roar Innlagen og Wenche Berger.

Wenche sier Roar har all æren for at hun har fått til sin transformasjon. I dag er hun medeier i Roars gym, og de stiller begge til bodybuilder-konkurranse til sommeren.

– Jeg trengte rett og slett forandring, og noen som kunne pushe meg. Selv om jeg var personlig trener så klarte jeg ikke å utfordre meg selv nok. Jeg kjente ikke Roar men hadde hørt om han, og visste han var veldig dyktig. Han er ekspert på spissingen som skal til før konkurranser. Det er takket være Roar jeg har klart dette, sier hun litt mer alvorlig.

Wenche Berger og Roar Innlagen.

Roar og Wenche trener ofte sammen. Legg merke til spøkefuglene til høyre 🙂

Målet med å trene med Roars hjelp var likevel aldri for å stille i konkurranser.

– Det var noe som skjedde underveis. Jeg overlot helt kontrollen til Roar, og gjorde nøyaktig som han sa. Det som gav overraskende stor effekt var at jeg byttet ut all intensiv kardio-trening med gåturer. Jeg hadde fokus kun på vekttrening, kosthold og turgåing, og det ga en dramatisk effekt, forteller hun.

Roar mente det gikk så bra at Wenche burde stille til konkurranse. I begynnelsen sa hun nei, og himlet med øynene – men i underbevisstheten jobbet hun med tanken.

– Poenget var at jeg hadde vært feit, hva hadde jeg å tape, sier hun.

Å stå halvnaken og innsmurt i brunkrem på scenen gikk helt fint. Fleksing av muskler var ingen problem.

– Jeg var så innstilt på det, så det gikk veldig bra. Men jeg hadde en god venninne som deltok i samme konkurranse, og det gjorde nok situasjonen ekstra betryggende.

Wenche i maskinen booty builder.

Wenche i maskinen booty builder.

Så hva driver deg videre etter å ha nådd et så hårete mål?

– Det er vanskelig å svare på. Men jeg er medeier i Roars gym nå, og syr nå poseringstøy for fitness og bodybuilding, så dette har blitt en del av livet og identiteten min. Men jeg er bodybuilder nå, og vil bort fra det å være den feite dama som ble tynn, sier hun.

I en alder av 54 år stiller hun i sommer til sin femte konkurranse, denne gang i England, i regi av UPBF (United Professional Bodybuilders & Fitness Competitors). Det er ingen tvil om at Wenche er en dame med bein i nesa.

Hva vil du si til de som sitter i sofaen og vurderer å drastiske grep?

– De fleste som ser mitt eksempel skjønner at det er mulig å få til det meste. Man får mer velvære og bedre trivsel når en går ned i vekt. Men sørg for å finne noen som kan hjelpe deg, det er vanskelig å klare det alene, oppfordrer hun.

Til folk som ønsker å trene og som kanskje ønsker å stille i bikini fitness eller andre konkurranser har hun klare meninger.

– Det er spesielt en del unge jenter som tror de kan kaste seg på en konkurranse uten å noensinne ha trent, men i slike tilfeller er mitt råd å få hjelp av en personlig trener og først se om de har det som skal til. Det har blitt litt for mye fokus på konkurranse, men dette er ikke noe man hiver seg på uten videre. Det er heller ikke alle som er laga for å klare dette, det krever hard disiplin og det er tøft! Viljestyrken må trenes like mye som musklene. Du skal ha god psyke for du må tåle å være sulten, komme deg ut på morgenen og gå, du må bære med deg matpakken overalt for det finnes ingen unnskyldning, sier hun, men tyngde på ordet «ingen».

Hvis du noen gang har lyst å hilse på Wenche er det veldig stor sjanse for at du finner henne på Roars gym – som ligger i det berømte smuget jeg har omtalt før. Dette er hennes andre hjem, og hennes første hjem finner du i etasjen over hvor hun også syr fitness tøy brandet som «Fitnessfashion by Wenche«.

Artikler Bil og motor

Vask dekkene før du legger ut på tur

18. desember 2015

Det er snart juleferie, og kanskje blir det biltur til høyden- langs grisgrendte strøk med mye snø? Jeg har tatt en prat med Jan Ivar Engebretsen, kommunikasjonsrådgiver i NAF, som har ett første råd. – Sørg for at dekkene er godt vasket!

Rene dekk er et must når du skal legge ut på biltur om vinteren. Om du ferdes langs veier som er saltet så bør du vaske de fire flatene minimum en gang i uken. Ja du leste riktig, minst en gang i uken!

yvonne-vasker-dekk

Dette blir ikke min nye favoritt-aktivitet. Men det går relativt raskt å spraye, la middelet virke og spyle. Og det blir tryggere å kjøre.

– Dekkene tilsmusses ekstra mye når du kjører på saltede veier, og du får ikke utbytte av dekkenes egenskaper hvis de ikke vaskes med jevne mellomrom, sier Engebretsen, og anbefaler å kjøpe spesialmiddel på bensinstasjon eller andre steder som fører bilrekvisita. Du sprayer dekkene og lar det virke en stund før de spyles med varmt vann.

Personlig har jeg aldri tenkt på at hjulene bør rengjøres så ofte, men fra tonefallet til Engebretsen skjønner jeg at dette er ramme alvor. Dette er en mann som kan det meste om bil, og han har bokstavelig talt vært ute et par vinternetter. Jeg skjønner at han har sett og opplevd det meste, og det er lite som overrasker han.

Jan Ivar Engebretsen sjekker dekk

Jan Ivar Engebretsen kan de fleste tips og triks som gjelder bil. Foto: NAF

– Som ellers når noe er skittent lønner det seg å spyle av med ordentlig varmt vann for å få skitten av. Ved kriseløsning kan du kjøre gjennom snø for å rense dekkene. Han understreker gjennom hele samtalen at bruksanvisninger må leses nøye. Jeg tolker det som at NAF til stadighet kommer i kontakt med folk som burde lest bruksanvisningene bedre.

Ulike vaskeprodukter for dekk.

Dekkvask finner du mange steder, for eksempel på Biltema.

Engebretsen poengterer også at mønsterdybde ikke nødvendigvis forteller om dekkene er gode. – Ved et tilfelle hadde vi en mann som solgte bilen sin, og som skrøt av at dekkene var nesten ubrukte. Men de hadde stått på bilen i 13 år, så det første ny eier gjorde var å anskaffe nye dekk. Hvis gummien blir for hard så fungerer ikke dekkene optimalt, sier bileksperten.

Hvis du skal på hyttetur med mye snø og har en bakhjulsdrevet bil er det fortsatt den gode gamle regelen som gjelder. – Legg noe tungt i bagasjerommet, eller pakk det tyngste bak i bilen. Det er også verdt å tenke over at en forhjulsdrevet bil som lastes tungt bak vil miste noe av driveffekten foran.

Hurtigkjetting og autosokk er hendige hjelpemidler hvis du havner i trøbbel. Men her har også Engebretsen klare råd. – Autosokk er relativt enkel å bruke, men vær obs på at den ikke hjelper mye om du havner i grøfta. Når det gjelder hurtigkjetting må du vite hvordan den brukes. Mange har forsøkt å feste den, men gitt opp og ringt oss i stedet. Jeg vil anbefale å øve på dette hjemme, da er du bedre rustet til å håndtere kjettingen en gang du virkelig trenger den. Og har du bakhjulsdrift bør du øve på bakdekket, det nytter ikke å øve på fordekket hvis det ikke er der du skal ha den. Igjen, folk må lese bruksanvisningen, sier han.

Ellers lønner det seg å følge med på værvarselet før man legger ut på tur. Folk bør vite hvordan de skal oppføre seg ved kolonnekjøring. – Vi har hatt tilfeller hvor en rekke biler ble stående på Dovrefjell i åtte timer, og da er det greit å ha med seg mat, drikke og klær. Det er ikke sikkert du kan ha bilen i gang av fare for kullosforgiftning, og da blir det fort kaldt i bilen, sier bileksperten.

Artikler Bil og motor

Stasjonsvogn som spiller på følelser

10. desember 2015

– De som velger denne bilen er design-orienterte og velger bil basert på følelse, sier Christoffer Nøkleby, kommunikasjonsdirektør ved Mercedes-Benz Norge.

Vi snakker om erkebrukeren til CLA Shooting Brake. Bilen har fått ekstremt mye oppmerksomhet, og kanskje er det kløktige PR-mennesker som har sørget for at bilen omtales som «verdens vakreste stasjonsvogn».

Bilens front... (Foto: Yvonne Hansen)

Bilens front med en grill som minner om en diamant.

– Selv om mange velger bilen basert på følelse, så merker de fort at dette likevel er en veldig praktisk bil. I tillegg er den forholdsvis rimelig, med god plass, forteller Nøkleby.

Shooting Brake høres fancy ut, men er rett og slett et annet begrep for stasjonsvogn.
– Fronten er sintere og mer aggressiv, så alt fra gamle damer til tøffe gutter snur seg etter den. Det folk liker i tillegg til designet er at bilen er ungdommelig og sporty, forteller Nøkleby.

Bilens bakende... (Foto: Yvonne Hansen)

Bilens bakende er nok det som er mest spesielt med bilen.

Designernes hensikt har vært å skape skarpe konturer og sensasjonelle overflater. Dørene har for eksempel detaljer som vinduer uten rammer, noe som gir en cabriolet-aktig følelse. Grillen er videre utformet som en diamant. Bilen leveres i med dieselmotor i to ulike størrelser, eller bensinmotor i fire ulike størrelser. Du kan få alt fra en helt normal CLA med 122 hestekrefter til et råskinn på nærmere 400 hestekrefter.

Hvis du lurer på om Mercedes-Benz har spesielle fordeler sammenlignet med andre bilforhandlere, så er lising et tips.
– Akkurat nå har vi gode lising-avtaler, og det er noe vi kjører kampanjer på for tiden, sier kommunikasjonsdirektøren.

Hvor raskt får kunden bil når de har bestemt seg for å kjøpe?
– Det avhenger av ulike faktorer. Biler som CLA Shooting Break finnes på lager i Norge, og da kan den leveres på en til 1,5 måned. Så lenge man velger noe vanlig går det raskt. Ønsker man en bil med spesielle detaljer så kan det ta to til tre måneder, forteller Nøkleby.

Artikler Bil og motor

Grå men ingen Gråtass

12. november 2015

Liten, grå, sporty sak som nesten ikke lager lyd. Vi snakker om den populære plug-in hybriden fra Audi, A3 e-tron.

Det er mange fordeler ved å kjøpe plug-in hybrid. Er du flink til å lade vil du spare betydelig med drivstoff-kostnader i den daglige bruken. Du får en bil med ny og dyr teknologi, som mange mener er fremtidens form for bil. Uten rekkevidde-angst. Startprisen for bilen som er beskrevet her starter fra 350.000 kroner, mens en bil med 150hk dieselmotor og automat koster fra kr 373.000 kroner. Men da får du ikke den elektriske muligheten på kjøpet.

– I Tyskland koster denne bilen faktisk mer enn en Audi S3, som i Norge starter på 760.000 kroner. Men i Norge er vi tidlig ute med insentiv-ordninger for biler som gir lave utslipp. Dermed får folk mye bil for pengene, sier Christian Holter, markedssjef for Audi ved Møller Bil Asker og Bærum på Slependen.

Rekkevidde

Alle seriøse bilmerker har moderne teknologi i dag, og de jobber for fullt i laboratoriene sine for å være et hestehode foran konkurrenter. Så hva er så spesielt med en plug-in hybrid kontra en vanlig hybrid? En normal hybrid-bil har ingen ledning som plugges inn for å lade, men lader i stedet mens de kjører.

– Fordelen med en plug-in hybrid er at batteripakken er mye større, og rekkevidden blir betydelig bedre fordi du kan kjøre opptil 50 km av gangen – og i vesentlige høyere hastigheter enn en vanlig hybrid, sier Holter.

Truls Hansen, selger ved Møller på Billingstad.

Bildetekst: Truls Hansen, selger ved Møller Bil Asker og Bærum viser teknikken.

App

Denne bilen er som nevnt utstyrt med mye teknologi, og du får blant annet en app som gir deg oversikt over bilens data som forbruk og status – og du kan ikke minst fjernstyre klimaregulering og lading.

– Nå som vi nærmer oss vinteren så har du blant annet mulighet for å defroste ruta på bilen fra kjøkkenbenken, så fremt den er koblet til strøm, sier Holter.

Flott interiør, med sporty ratt og

Bildetekst: Flott interiør, med sporty ratt og lekkert design. Som alle andre hybrid- og elbiler har også denne automatgir.

Planlegg

Det tar bare to timer å lade fra helt tom til helt full, og det koster rundt sju kroner å lade fra tom til full. Det samme i bensin ville kostet rundt 50 kroner, så det er litt å spare, forteller Holter.

Det krever riktignok litt forberedelse om du ønsker en plug-in hybrid. Selv om du kan bruke 10 amper stikkontakt så bør du ha en god plan for lading. Videre krever en slik bil hyppigere service fordi oljen må skiftes oftere enn på andre biler.