Monthly Archives

juni 2018

Kroppen

Frossen skulder – hva er det egentlig?

28. juni 2018

4 måneder smertefase, 4 måneder stivhetsfase og 4 måneders tilhelingsfase. Hele prosessen tar et år, og det er lite som kan gjøres med problemet.

Hvordan i all verden kan du pådra deg en frossen skulder, også kalt frozen shoulder eller kapsulitt (i skulder)?

I Legehåndboka står det: Hos mange er årsaken til kapsulitt ukjent, det vil si at plagene oppstår uten at det har vært skader eller spesielle påkjenninger på forhånd. I mitt tilfelle har trening sannsynligvis vært en utløsende faktor. Like etter at supra spinula ble irritert (sene i skulderen) begynte jeg i ny jobb. Annerledes stol og kontorpult kan ha spilt inn på hvorfor skulderen har begynte å angripe seg selv. For det er strengt tatt hva den har gjort. Frossen skulder er en autoimmun situasjon.

Yvonne

Det er vel innafor å vise finger´n når smilet er på? Det er litt sånn jeg føler meg nå, irritert over å gå rundt med en «frossen skulder» men samtidig går det helt fint. Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no

Mindre trening

Jeg har levd med dette et halvt år nå, og det er bare å holde ut et halvt år til. «Du kommer til å bli helt frisk», sa Kristine nylig, hun er min fysioterapeut. Det er mange verre plager man kan få, så dette er ikke noe å sutre over. Det er bare en ting å gjøre, holde skulderen unna belastninger. Det er litt kjipt at jeg må holde meg unna mange treningsøvelser, for veldig mye skjer ved hjelp av armene. Det finnes likevel mange øvelser jeg KAN gjøre, så det er bare å sette i gang. Inntil nå har jeg faktisk vært litt i unntakstilstand, alt har stått på vent treningsmessig.

Bla bla bla

Jeg måtte vente lenge før jeg kom i MR, og etter å ha ventet på svar så fikk jeg beskjed om at alt var normalt. Jeg gikk til en annen lege som mente MR hadde vært bortkastet for mitt tilfelle. «Fysioterapeuten mener dette kan være frossen skulder», sa jeg. Det trodde ikke legen veldig på – helt til han hadde undersøkt skulderen. «Det ser ut som en frossen skulder ja», sa han da. Bla bla bla, man blir litt lei av slike sykdomsforklaringer, ikke sant? Heldigvis har ikke dette gått ut over jobb, på ingen måte.

Så hva er en frossen skulder?

Kapsulitt i skulderen innebærer en betennelse av leddhinnen som omgir skulderleddet. Leddhinnen klistrer seg etterhvert sammen med leddhodet, og dette resulterer i langvarige smerter og betydelig nedsatt passiv og aktiv bevegelighet i skulderen. Noen har mer vondt enn andre (og jeg er i kategorien «går helt greit»-vondt).

Symptomer på frossen skulder

legehandboka.no står det følgende om frossen skulder:
Tilstanden utvikler seg sakte og snikende med smerter og stivhet i skulderleddet. Pasienten kommer oftest til lege etter uker til måneder med økende stivhet og smerter i skulderleddet. Mange har betydelige hvile- og nattsmerter i perioden fra 3 til 12 måneder og klarer ikke å ligge på den vonde skulderen. De våkner gjerne når de snur seg i sengen.

Smertene er lokalisert til utsiden av overarmen. I noen tilfeller stråler smerten ofte ned til underarmen. Typisk vil bevegelighet etter hvert bli betydelig redusert. Pasienter forteller om problemer med påkledning og med å løfte armen over skulderhøyde.

Snart i tilhelingsfasen

Dette er en veldig god beskrivelse av hvordan jeg selv har opplevd dette. Jeg er nå i stivhetsfasen, og fysioterapeuten sier jeg må forvente at det blir litt verre enn det er nå – før det snur og blir bra. Alt går stort sett fint, men det tar tid å kle på seg, vaske håret og i begynnelsen hadde jeg ganske vondt på kvelder og netter. Heldigvis har jeg fått betennelsesdempende medisiner, og med tjukt av puter rundt armen så går det fint å sove. Endelig vet jeg hva dette er, og hvordan jeg kan forholde meg til det. I september går jeg inn i tilhelingsfasen, så dette er helt overkommelig!

Generelt Reise

Jente-mys på Koster

15. juni 2018

Hvitvin, sol over skyfri himmel, fnising over gamle historier – vi snakker om jentetid! På selveste Koster! Forholdene kunne ikke vært bedre…

Jenter på sykkeltur.

Å ta bilde med et glass vin innbords, i fart er risky business, men det gikk fint – og alle kom med… Noen tettere enn andre.

Syklene vi fartet rundt med ville egnet seg godt på et museum, men de passet også som hånd i hanske med Koster. Vi følte oss alle som jenta på sykkelen i Brelett-reklamen «na na na nannanana» og så videre…

Avslappende

Livet på Koster er vanvittig avslappende og landlig – allerede på båtturen ut kjenner du skuldrene senker seg og tempoet går ned flere hakk.

Kuer som beiter.

Ganske fantastisk. Ikke bare smør-reklame men her også litt melkesjokolade-reklame.

Bading

Etter å ha sjekket inn i huset vi hadde leid, bestemte vi oss for å rusle en tur langs stranda. Vi kom til en strand hvor vannet var sykt langgrunt. Jeg som normalt sett ikke lar meg be to ganger om å bade ble en skikkelig pingle (de andre badet selvsagt, vi er jo nordlendinger…). Fordi jeg rett og slett ikke orket å bli våt på det tidspunktet. Etter at jeg så alle de merkelige strandlusene eller hva det var, så fristet det enda mindre å bade ved den stranda. Jeg har aldri sett slike små lopper/lus myldre så frenetisk rundt på en strand. Øya er et naturreservat, tydeligvis med mange ekle småkryp. Etter den turen badet vi rett fra brygga, hehe.

Hus

Vi hadde leid tredje hus fra venstre. Det er faktisk til salgs, så hvis du har rundt 10,3 mill. svenske kroner kan du kjøpe det 🙂

Et år siden sist

Fredagen ble avsluttet med reker og alt det gode som hører til. Flasken med rosa bobler viste seg å ikke passe helt inn, for den var alkoholfri… Ha! Jeg visste det var en grunn til at jeg ikke likte den. Det var et år siden sist samme gjeng møttes, den gang var vi samlet i Larvik for å gå «Jenter på kyststien«. 

Kosters Trädgärdar

Dorme litt på morgenen, og spise en god frokost er ganske herlig når man er på en slik tur. Lørdag fortsatte med en sykkeltur rundt på øya, og en lang rastepause på Kosters Trädgärdar hvor de har en superb restaurant. Med fokus på økologisk mat, som er mye av rammene rundt Kosters Trädgärdar. Alle bestilte blåskjellsuppe, og hvitvinen som servitøren anbefalte. Til forrett hadde vi oliven og en slags hummus med lilla blomster som smakte vidunderlig.

Brød, hummus og oliven. Og hvitvin.

Herlig forrett eller? Godt brød, hummus og oliven. Ikke minst hvitvin…

Blåskjellsuppe.

Deilig, og ganske mektig blåskjellsuppe. Kan virkelig anbefales!

Flasker

På restauranten Kosters Trädgärdar hadde de butikk med mange «hjemmelagede» varianter

Knaus-topp

På lørdags ettermiddag skulle vi gå på en fjelltopp, men strengt tatt var det vel verken fjell eller topp. Noen trapper opp, tjo og hei over noen små knauser – og dermed var vi på toppen. Utsikten var flott, og vi fikk dessuten knipset i vei med selfie-stangen til Kjersti og skapt noen morsomme minner (som jeg ikke har tenkt å utsette deg for) :O)

Fjelltopp

Husker ikke hva denne fjelltoppen heter, men jeg husker godt at den ikke er veldig høy 🙂

Koster = muligheter

Dette er bare en liten smakebit på min opplevelse av Koster, så jeg håper bildene klarer å vise litt av gleden vi alle hadde på denne turen (vi har ekstremt mange bilder, så dette er bare et lite knippe). Kanskje har du vært på disse idylliske øyene mange ganger, eller kanskje har du vurdert å dra hit? Det kan virkelig anbefales! Jeg kunne godt tenkt meg flere turer, kanskje med familie – det er et eldorado for barn. Det egner seg også utmerket til jobbturer.

Solnedgang.

En svært solrik dag er over, et vakkert skue.

Sykkel.

På denne øya finner du sykler og mopeder i alle mulige varianter.

Landskap.

Området rett utenfor huset vi hadde leid.

Artikler Teknologi og digitalisering

Beslutningsvegring – en utfordring

7. juni 2018

Det meste beveger seg lynraskt for tiden, men beslutningsprosessene henger etter. For de fleste organisasjoner er beslutninger en stor utfordring.

Jeg har tidligere skrevet en artikkel om hvordan kompliserte beslutningsprosesser påvirker spesielt salg. Det er nemlig vanskelig å selge innen bedriftsmarkedet (B2B) når opptil 14 personer i gjennomsnitt skal være involvert i beslutningen. I denne artikkelen skal jeg skrive litt om problemstillinger knyttet til innsiden av organisasjonen.

Mann stikker hodet i "bakken"

Det blir en utfordring når beslutningstakerne er redde for å beslutte noe som kan være kontroversielt eller nytenkende, og det kjøres runde etter runde i organisasjonen – og TIDEN går.

Fire ulike typer

McKinseys podcast «Decision making in your organization: Cutting through the clutter» (her finner du artikkelen med samme navn) inspirerte meg til å skrive dette blogginnlegget. I tillegg har jeg lest et par artikler med samme tema, også fra McKinsey. De lister opp fire ulike typer beslutninger:

1. Store beslutninger som vil ha enorme konsekvenser – oppkjøp av selskap, sammensmelting av selskap eller flytting av selskapets hovedkontor. Store globale virksomheter er ofte veldig gode på disse prosessene. Da kommer de tyngste og flinkeste lederne på banen, og det gjøres en stor jobb for å ta den beste beslutningen.

2. Beslutninger som går på kryss og tvers av organisasjonen. Her er ofte mange ulike deler av organisasjonen involvert, og det er gjerne mange mindre beslutninger som leder til en stor beslutning.

3. Beslutninger som tas innenfor en viss rolle eller posisjon, som ikke er så stor at den må løftes til en komite eller gruppe. En beslutning i denne størrelsesorden innebærer at en enkelt person, som har nok kunnskap, kan ta beslutningen. Vedkommende kan konferere med andre i forkant, men denne type beslutninger krever ikke en stor prosess.

4. Ad hoc beslutninger. Disse er ufrekvente, gjerne mindre «farlige» beslutninger.

Bobler til toppen

Ifølge KcKinsey er det mange som sliter med beslutninger. Det kan være alt fra at selskapene ikke klarer å ta beslutninger i møter, det er kanskje litt for mange mennesker med, det stilles spørsmål og det kreves flere analyser, og det debatteres frem og tilbake. Dermed blir det ingen beslutning, og tiden går. En økende tendens er også at beslutningen bobler opp til toppen, der CEO til slutt tar avgjørelsen.

Lytt til debatten

Her er det verdt å nevne at toppledere som skal gjøre beslutninger trenger informasjon, og i mange tilfeller har de ikke det. Men i stedet for å fokusere på en PP-presentasjon bør de heller lytte til debatten som foregår blant de andre lederne – det er som regel mye viktigere. Det er i diskusjoner og engasjementet at selskapet kan komme frem til gode beslutninger.

Tiden GÅR

En risiko ved det hele er at selskap som ikke klarer å ta raske beslutninger blir hengende etter. Tempoet er høyt i dag, både i bransjer og samfunnet generelt. Det er derfor en utfordring når beslutningstakerne er redde for å beslutte noe som kan være kontroversielt eller nytenkende, og det kjøres runde etter runde i organisasjonen – hvor TIDEN går.

Vi flykter

McKinsey understreker at vi har mange av verktøyene som trengs når vi får en rekke komplekse problemstillinger kastet på oss, men at det som ofte skjer er at overlevelsesinstinktet slår inn. I panikk for å holde på kontrollen så flykter vi, fryser vi eller vi kjemper. Vi handler før vi tenker, vi analyserer problemet frem og tilbake eller vi ignorerer problemet og sender det gjerne til en arbeidsgruppe eller komite. Akkurat når vi trenger den visjonære, empatiske og kreative ledelsen, så faller vi tilbake til de gode gamle vanene.

Forpliktelse

Et annet problem er at hvis folk ikke er enige i en beslutning så vil de ofte ikke forplikte seg til den. Så hvis du har tatt en beslutning, og etter en måned ser at ingenting har skjedd så skjønner du at det er noe feil i beslutningsprosessen.

Organisasjons-kvern

Personlig kjenner jeg meg igjen i flere av problemstillingene jeg har skrevet om her. Det er mange som skal være med på å vurdere produktet eller tjenesten som skal kjøpes, og det kan ta lang tid å vente på at prosessen skal rulles gjennom en stor organisasjons-kvern. Selv en mindre organisasjon kan ha litt av en organisasjons-kvern, så jeg tror dette er en utfordring for både store og små selskaper. En tommelfinger-regel kan være (ifølge KcKinsey) at hvis det er mindre risiko og mulig å raskt endre beslutningen så bør man ta den. Da er det mulig å endre retning hvis det blir nødvendig. Der risikoen er stor, og det er vanskelig å endre, så bør man bruke lengre tid på å ta beslutningen.