Monthly Archives

mars 2017

Teknologi og digitalisering

Digital agenda i Danmark

25. mars 2017

Jeg skal til Danmark igjen! Som sist skal jeg til Århus, og denne gang for å holde et lite innlegg på seminaret «The Digital Manager’s Agenda».

Det er Janus Boye, min opprinnelige LinkedIn-kontakt, som har spurt om jeg vil komme til Århus for å dele erfaringer med andre digitale eksperter. Ja, du bør være positiv og åpen for nye LinkedIn-kontakter, det åpner viktige dører og kan utvilsomt lede til ny business. Dette har jeg faktisk drøftet med flere folk, og overraskende mange er skeptiske til å legge til fremmede på LinkedIn. Men seriøst, ikke vær så skeptisk – hiv deg ut i det og bli kjent med nye mennesker (du ser raskt hvem som har falsk profil).

Yvonne sitter ved spisebord

Jeg skal til Århus i Danmark for å snakke om digitalt arbeid. Gleder meg! 🙂

Arrangementet i Århus er et heldagsseminar, så jeg kommer garantert til å lære mye fra de andre deltakerne. Heldigvis har jeg en sjef som ser verdien av at jeg er med på slike arrangementer. Det er ikke bare positivt for meg, men også en profilering av selskapet jeg jobber i. På bildet under ser du presentasjonen av mitt tema: «Dealing with the extreme scope of digital»

Bilde av tekst fra en webside.

«Dealing with the extreme scope of digital» – tema for innlegget jeg skal ha i Århus.

Det meste er digitalt i dag, og det er ekstreme oppgaver som skal håndteres. Som det står på bildet under er en digitalsjef involvert i scopet fra å opprette og implementere den digitale strategien, til å måtte hjelpe med å publisere, til å ha ekspertisen på SEO og implementere endringer på sosiale medier i takt med at algoritmene endres. Prosjektarbeid med oppgraderinger og innføringer av nye systemer er sentralt, og aller mest interessant er det å jobbe med omstrukturering av forretningsmodeller. Spennet er stort, i alle fall for min del, og Janus har spurt om jeg kan snakke litt om nettopp dette.

Jeg har mange tanker om digitale team, men det hele skal kokes veldig ned før jeg skal til Århus – så det blir kult.

Det kommer et blogginnlegg med mer detaljer fra arrangementet en gang etter 19. april.

Det er lørdags formiddag og våren er på tur. Sola skinner både ute og i sinnet! Ha en strålende helg 🙂

Generelt

La musikken drive frem tenketid

18. mars 2017

Får du ekstra driv og fokus ved hjelp av musikk? Jeg blir ikke bare mer effektiv når jeg hører på musikk under trening, jeg får også viktig tenketid.

Yvonne - fornøyd med Bose headset

Nytt headset som anbefales på det sterkeste – gull å ha trådløst utstyr. Ser forresten ut som jeg har fått flekktyfus med dette filteret…

Jeg lytter som regel til musikk når jeg trener, jobber eller skriver blogg. Jeg blir ikke bare mer effektiv med musikk på ørene, men på trening får jeg også tenketid. Når jeg skal være helt ærlig så er denne tenketiden en vesentlig drivkraft til å komme seg på trening. Kanskje du også kan bruke dette for å komme deg i gang?

Yvonne - treningsrom

Fra treningsrommet SunWing i Arguineguin. Selvfølgelig med propper i ørene (Beats by Dr. Dre).

Jeg leste en gang at det å være avhengig av musikk når du trener er en svakhet. Det irriterer meg litt at jeg ikke finner igjen saken hvor jeg leste det, for jeg har tenkt mye på det – kan det stemme? Hvis du googler «trening og musikk» får du hovedsakelig opp positive artikler om temaet, og som stadfester at du øker din prestasjon hvis du hører på musikk som fenger deg. Dette er også min erfaring. Samtidig innser jeg at det i visse tilfeller er et problem om det kun er musikken som drar deg fremover. Blir litt vanskelig om du driver med triathlon for eksempel? Det finnes sikkert vanntett utstyr, men ser for meg at det er en stor hindring.

Yvonne på t-banen

På t-banen, på tur til jobb – 6.15 på morningen. Bildet var tatt en dag det var veldig KALDT. Trøtt som fy, men litt musikk hjelper.

For min egen del er det INGEN tvil om at musikken spiller en stor rolle når jeg trener. Det gjelder å huske ørepluggene når man skal trene, for jeg har flere ganger mistet futt og energi når jeg jogger på tredemølla med kjedelig musikk fra treningssenteret og miljølyder i bakgrunnen. Treningen funker best hvis jeg stenger meg borte fra omverden, med favorittmusikken på ørene. Man blir mer konsentrert på øvelsene, og mer effektiv. Selv en dag hvor jeg føler meg slapp og energiløs, så klarer jeg ved hjelp av musikken å hente frem kraft fra noen hemmelige energilagre i kroppen.

Så er det den andre faktoren ved å høre på musikk, nemlig tenketid. Da jeg studerte EMBA (Executive MBA) husker jeg en foreleser (Tor Wallin) snakke om hvor viktig det er å sette av tid til å kun tenke – og det er jeg veldig enig i. Du tenker sikkert ikke på det, men du får gjerne litt tenketid når du eksempelvis farter rundt alene (bil, buss etc.) eller når du sitter alene på et venterom. Det anbefales spesielt at ledere tar seg tid til å ha tenketid. For de fleste går hverdagen i 120, og det lønner seg å ta seg tid til å reflektere. Ta et avbrekk fra omverden for å fokusere på nøyaktig det du vil. Det er på et vis balsam for sjelen.

Det er spesielt når jeg jogger (på tredemøllen) jeg nyter slik tid. Selv ender jeg ofte med å tenke på alt det fantastiske jeg skal får gjort, jeg lader opp en syk mengde energi! Jeg kommer på saker jeg kan blogge om, hva mer jeg kan utrette på jobb, ideer til hva som kan pusses opp hjemme, hva jeg kan gründe frem – det er ikke grenser. Annenhver setning jeg tenker har et knyttneve-ikon bak. Når jeg er ferdig å trene og tar av meg headsettet, så lander jeg i den realistiske verden, og innser at jeg til tider gjør meg selv sliten. Jeg tenker at, tja – hvis jeg får utført én av tankene jeg hadde så får jeg være fornøyd 🙂

Teknologi og digitalisering

Teknisk gjeld

7. mars 2017

Teknisk gjeld er ikke noe nytt begrep, men i det siste har det vært litt buzz om det. Teknisk gjeld kan gi mange assosiasjoner, men overraskende lite er skrevet om dette, både generelt og akademisk. Enkelt sagt oppstår teknisk gjeld på grunn av dårlig kode.

Tall renner ned på animert hånd

Enkelt sagt oppstår teknisk gjeld på grunn av dårlig kode, som strengt tatt er fundamentet for det meste.

Ifølge Wikipedia er teknisk gjeld (som også kalles designkode) «… et begrep som gjenspeiler ekstra utviklingsarbeid som oppstår når man prioriterer å implementere kode som er enkel å implementere på kort sikt, fremfor den beste løsningen.» Begrepet ble skapt av Ward Cunningham, en programmerer som også er kjent for å utvikle den første wiki.

Et enkelt eksempel for å forklare teknisk gjeld er et prosjekt som står mellom to ulike løsninger. En er enkel å løse, men vil kreve tilpassing i fremtiden. Den andre løsningen har et bedre design, men er mer tidkrevende å løse. Hvis du velger den beste løsningen som er mer tidkrevende på kort sikt, vil du redusere fremtidige rentebetalinger.

Første gang jeg hørte om teknisk gjeld oppfattet jeg det som gjeld knyttet til «dårlige» IT-løsninger. For eksempel at virksomheten har investert tungt i IT-systemer som raskt blir utdatert. Eller at en bedrift velger et CRM- eller CMS på gale premisser, og investerer millioner av kroner i utvikling av disse – før de etter noen år ser at de har valgt feil system. Videre investering i systemer som skal avlaste administrasjonen, som viser seg å ikke fungere som ønsket – og som gjør at virksomheten ikke kan ta seg råd til ytterligere investeringer. Ikke minst at bedriften har investert i hardware og lokalt utstyr, og kanskje ikke vil ta seg råd til å flytte alt til smidige skybaserte løsninger. Dette er som kjent eksempel på hva som begynner å bli en problemstilling for mange bedrifter.

Dermed ble jeg overrasket da jeg leste at definisjonen av teknisk gjeld faktisk begrenser seg til dårlig kodekvalitet. Kanskje kunne Ward Cunningham valgt en bredere definisjon. Samtidig er alle systemer basert på nettopp koder, og koden er på mange måter grunnmuren i det meste; som når du bestiller varer på nett, betaler regninger i nettbanken, sjekker pris på en forsikring eller fordyper deg i en app på telefonen.

Overraskende mange ledere har ikke fått øynene opp for teknisk gjeld.

I dag er de fleste organisasjoner fullstendig avhengige av tekniske systemer, og de fleste er i gang med prosjekter hvor fokuset på teknologi er høyt (for teknologi er ikke mulig å komme foruten). Å skalere ned eller unngå teknisk gjeld blir fremover forretningskritisk for de fleste selskap, så hele ledergruppen bør ha forståelse for området – og sørge for at de ikke tar avgjørelser på gale premisser. Teknisk gjeld vil være en stor hemsko for forretningens videre utvikling, og det vil øke sjansen for å bli utsatt for disrupsjon.

Jeg skrev i en tidligere artikkel at en CDO etter min mening ikke skal forstå selve koden, det er andre i organisasjonen som skal kunne ta ansvar for kodekvaliteten. Hvordan dette skal henge sammen avhenger naturligvis av størrelsen på bedriften, type virksomhet, sammensetning av kompetanse i ledergruppen og nedover i organisasjonen. Koding kommer i mange former og varianter, og det blir mer og mer komplekst fremover. Eksperter på koding sitter ofte i konsulenthus, fordi de er avhengige av et godt fagmiljø. Alt det spennende som skjer innen virtual reality og robotics, eller wearable devices er for eksempel basert på koding. Det er en vanvittig fart innen teknisk utvikling, og alt er selvfølgelig basert på koder (og endring av dem).

Så hvordan kan du i store prosjekter med mange eksterne leverandører vite at kodekvaliteten er top notch? Litt av problemstillingen med at kodekvaliteten blir dårlig er nettopp at kunden presser på tid og leveranse, og utvikleren blir fristet til å ta snarveier for å komme i mål. For å sikre seg at koden blir god, har de fleste et ris bak speilet. En løsning er at leverandørene allerede i tilbudsprosessen blir orientert om at det vil være en uhildet part som skal sjekke kvaliteten i etterkant. Da er i hvert fall sjansen mye større for at prosjektet får suksess – og at virksomheten styrer unna potensiell teknisk gjeld.