Monthly Archives

februar 2016

Kosthold

Smoothie bowl

26. februar 2016

Hjemme hos oss ser vi lite på tradisjonelle TV-program. Jeg skal ikke skrive mye om medievaner her, selv om utviklingen er superspennende.

På kveldstid ser vi helst kokkeleringsprogram – som Masterchef Australia og USA. Utover det er serier på Netflix eller HBO populært – som for veldig mange andre nordmenn. Rundt 40 prosent av norske husholdninger oppga i 2015 at de ser på en strømmetjeneste (som Viasat, TV2 Sumo, HBO eller Netflix). Medievanene er som vi alle vet under stor endring, og flere dropper TV-pakker.

Grunnen til at jeg i det hele tatt nevner TV er at jeg har fått teften av programmet «Winning food» på Matkanalen, med Ingvill Måkestad Bovim. Hun lager mat sammen med aktive idrettsutøvere, med interessante samtaler underveis. Etter hver rett de lager så popper det opp en infografikk på skjermen, med kakediagram som viser matens innhold. Det er mat som er riktig sammensatt ernæringsmessig, som sikrer at en toppidrettsutøver har nok energi. Jeg liker konseptet.

I et av programmene lager Ingvill såkalt Smoothie bowl – og jeg har testet et par egen-komponerte varianter.

Glassbolle med smoothie, med frukt og frø på toppen.

Her er Smoothie bowl med appelsin, spinat og banan. Pyntet med frukt, gresskarkjerner og chiafrø.

 

Appelsin i biter - på fjøl.

Mesteparten av appelsinen går i blenderen, men litt brukes til pynt.

 

Is, appelsin, spinat og banan i blender.

Is, appelsin, spinat og banan i blender.

Det jeg så på Winning food virket så godt at jeg selv måtte teste ut noen forskjellige varianter, som du ser fra bildene. Jeg synes en av dem fikk en pussig farge, men de smaket alle kjempegodt! Ingen andre i familien er særlig interessert dog, så jeg ender med å spise dem selv 🙂

Så lenge du har en blender, is, litt juice eller saft, frukt, bær eller frø så kommer du langt. Har du i tillegg havregryn, kokos, nøtter, mandelmelk, kokosmelk, frossen yoghurt, mørk sjokolade eller corn flakes så kan du lage utallige varianter. Hvis du leter gjennom kjøkkenskapene og fryseren har du sannsynligvis mye av det du kan bruke, og da er det bare å mikse og dekorere seg frem. For å få litt ekstra sunne varianter har jeg brukt spinatblader, og det smaker ikke mye av det – men er som du vet supersunt. Fin måte å lure spinat i barn.

Smoothie i glassbolle, pyntet med mango, gresskar- og chiafrø.

Smoothie bowl med bringebær, mango og spinat. Ikke spesielt lekker farge, men nydelig på smak.

Konsistensen skal altså være litt slushete, så det er greit å ikke ha i for mye væske. På en av mine varianter (øverste bilder) har jeg for eksempel brukt en stor kopp med oppskåret appelsin, en stor kopp spinatblader, en stor kopp is, 1/2 kopp eplejuice (eller utblandet saft) og 1/2 banan – sleng i blenderen og mos i vei. Hvis du har frosne bær trenger du mindre is.

Smoothie i glasskål, pyntet med ananas og gresskar- og chiafrø.

Smoothie bowl med ananas, blåbær og spinat.

Hvis du søker på Smoothie bowl finner du masse oppskrifter og flotte bilder. Du finner blant annet denne: http://greatist.com/eat/smoothie-bowl-recipes

Oppskriftene til Ingvill Måkestad Bovim finnes også på DNs konsept Smak. Men det er ganske rotete å finne frem dessverre. Her er noen oppskrifter, så kan du sikkert lete videre selv:

http://www.dn.no/smak/2016/01/26/1450/Treningsmat/sunn-tidsklemmemiddag
http://www.dn.no/smak/2015/10/29/2121/Treningsmat/treningsmat-oppskrift-p-en-god-start
http://www.dn.no/smak/2015/10/22/2119/Treningsmat/treningsmat-lad-opp-med-karbohydrater

Kroppen Teknologi og digitalisering

Mitt nye tekniske gummibånd

16. februar 2016

Tekniske gummibånd som måler aktivitet, søvn og hjertefrekvens. Jeg er i gang med å samle inn min egen helsedata – og tør ikke tenke på hvor mye informasjon som samles inn totalt fra folks aktivitetsbånd.

Yvonne sitter ved et kjøkkenbort.

Det er morsomt med gadgets, og man blir mer bevisst på helsa. (Foto: Katrine Lunke)

Dette innlegget skal handle om at jeg har fått Jawbone Up3 i kombinert Valentine- og morsdagsgave. Juhu! Kjempefin gave!

Så, etter at jeg begynte å skrive innlegget i helga begynte tankene å spinne rundt big data og internet of things (IoT). De fleste av oss vet at datamengdene finnes i alt fra bomringene vi kjører gjennom til cookies vi legger fra oss på nettsteder- ikke minst data som samles hos de massive aktørene som Google og Facebook. De fleste av oss vet at flere og flere ting kobles mot internett, så i fremtiden vil vi for eksempel ha høyteknologiske klær. Det finnes ingen grenser for hva som er mulig. Gartner estimerer at 4 milliarder ting innen forbruker-bransjen vil være koblet mot internett i løpet av 2016, og dette tallet vil i 2020 være 13,5 milliarder. Det er massivt ikke sant?

Jeg som du skjønner litt opptatt av å teste ut dette hvite armbåndet (som for den del kunne vært svart eller rosa) – som jeg har utsatt å kjøpe i langsommelig tid. Jeg har hele tiden ventet på det som kommer rundt neste hjørne. Da det ble annonsert at det kom en Apple Watch var jeg ganske bestemt på å anskaffe en, og da den ble lansert syntes jeg den var for dyr. Nå er jeg enig med meg selv om at jeg MÅ ha en Apple Watch, men skal vente på neste «generasjon». Så da er jeg i gang med forklaringer igjen, og er veldig glad for at min samboer klinka til og kjøpte Jawbone 🙂

Jawbone Up3 i eske.

Slik ser aktivitetsbåndet mitt ut, og det finnes utallige av dem. Kombinert Valentines- og morsdagsgave <3

Aktivitetsbåndet fikk meg videre til å tenke på helsevesenet og alle muligheter som ligger foran dem på grunn av teknologien. Med internet of things åpner nemlig en ny verden av muligheter seg – til å samle informasjon om hva vi foretar oss. Tenk på mengdene med data helsevesenet må forholde seg til når teknologien raser videre, ikke minst når tallene skal knuses for å gi smarte konklusjoner.

Og helsevesenet blir tvunget til å tenke nytt fremover, fordi vi tar helsen i egne hender og fordi vi kommer til å stille høyere krav. Det vil komme nye aktører på banen som aldri før har være involvert i helse, men om de har en fornuftig forretningsmodell så er det store muligheter.

Jeg kunne skrevet mye mer om IoT og big data, men det får bli en annen gang.

Screen shot fra appen hvor all data fra aktivitetsbåndet havner.

Her er søvn-mønstret sist natt. Det er selvfølgelig viktig å ha nok REM-søvn.

Etter tre dagers bruk av Jawbone er min første oppdagelse at hvilepulsen som måles under søvn kan gå opp hvis man har drukket for lite vann. De to første dagene var pulsen 48 og 45, mens i natt var den 56. Så i dag har jeg drukket mer vann for å se om det justerer seg. Jeg har dessuten blitt mer bevisst på bevegelse og antall skritt per dag, så det er fristende å ta trappen. Men jeg sitter i 16. etasje på jobb, så jeg trenger litt mer motivasjon (og tid) før jeg tar den trappa i flittig bruk 🙂

Ha en fin uke.

Kosthold

Superfrøene Chia

10. februar 2016

Hvis du er en etternøler i populær helsekost, som meg, så finnes det neppe Chiafrø i kjøkkenskapene dine. Frøene blir kategorisert som «supermat» fordi de inneholder store mengder næringsstoffer, og veldig få kalorier. Men de lærde strides.

En pose med Chiafrø.

Små frø smekkfulle av antioksidanter, fiber og mye mer.

Hvis du gjør et par Google-søk på Chia så finner du artikler hvor matvaren opphøyes som helsebringende vidunder-mat, samtidig hevder forskere at disse ikke er stort bedre enn en del andre frø. De koster veldig mye mer enn for eksempel linfrø, som nesten har samme effekt. Så det er vel verdt å tenke på.

De fleste skjønner at superfood eller supermat som vi oversetter det, er et buzzord som ofte brukes i markedsføring. Samtidig snakker næringsinnholdet i denne type mat klar tale. Og selv om Chiafrø mest minner om fuglemat, så er de fullproppet av antioksidanter, de består av proteiner av høy kvalitet og nesten alle karbohydratene består av fiber.

Dyp tallerken med multer, havregryn og Chiafrø.

I det siste har jeg til frokost spist multer, havregryn, melk – med litt chia på toppen. Kjempegodt!

Jeg har spist fuglefrøene et par uker nå, og det er genialt at de ikke smaker noe spesielt. Du kan lett bruke dem i matretter og tilsette dem i det meste. Du kan spise dem rå, bløtlegge dem, bruke dem i grøt eller puddinger og ikke minst bakst. De kan drysses på toppen av frokostblandingen, yoghurt, grønnsaker eller ris. Noen bruker dem som fortykker til sauser fordi de har en utrolig evne til å absorbere vann og fett. Andre bruker frøene som erstatning for egg i oppskrifter.

Hvis du tror dette er en slags vidunderkur som kan forbedre helsen din dramatisk så tror jeg du blir skuffet. Personlig synes jeg det er smart å innføre bruken av slike frø sammen med annen sunn mat, og selvsagt sørge for et variert og greit kosthold.

MEN, det er som kvinnen i helsekostbutikken sa, vær obs på at du kan få forstoppelse hvis du spiser for mye Chia. Rett og slett 🙂

Kroppen

Vasker du håret for ofte?

3. februar 2016

Jeg har bestemt meg for å kutte ned på antall hårvask i uken. Jeg vasker manken minst annenhver dag, men ifølge eksperter er det for hyppig. Hyppig hårvask virker nemlig mot sin hensikt.

I helga fortalte søsteren min at hun nesten ikke vasker hårmanken lengre. Hun grer det ikke før det er tørt, og lar lokkene lufttørke til det er nesten tørt – før hun føner. Etter trening lar hun håret lufttørke og sprayer lett med tørr-shampoo (som har mange fordeler). Vi to har nøyaktig samme nordiske fine hårstrå, så hvis det funker bra på henne funker det sikkert på meg også. For når sant skal sies så røyter jeg som en katt til tider, og når jeg har lest om temaet så er det faktisk slik at jo mer du vasker håret jo mer håravfall får du. Det står ikke spesifisert noen steder jeg har lest, men jeg vil tro dette gjelder like mye for menn som kvinner.

Yvonne i treningsklær på en takterasse.

Det skal være mange fordeler med å kutte ned på hårvask, så jeg har bestemt meg for å prøve.

Jeg har en tidligere kollega og venninne som vasker håret to ganger i uken, onsdager og søndager – og jeg tror det skal være et startpunkt for meg også. – Håret kommer fint til å takle forandringen, sier hun.
– Den største forandringen blir følelsen av at håret er skittent og fettete. Men det er ikke det, understreker hun.

To ulike bokser med tørr-shampoo

To av veldig mange varianter av tørr-shampoo.

Det å kutte ned på hårvask eller droppe det fullstendig er virkelig ikke noe nytt. I Norge har jenter vært bevisst dette i mange år, og i utlandet har bevegelsen «no poo» vokst frem – NO shamPOO. Man mener folk automatisk vasker håret med shampoo og balsam, men at dette ikke er det beste for håret. No poo-ere bruker alternativer som bakepulver, eplecider-eddik eller kun vann. Tanken deres er at i stedet for å tillate at kjemikalier i shampoo stripper bort de viktige oljene fra håret ditt, så stripper de heller bort shampoo fra håret.

forskning.no forklarer håreksperter at talgkjertlene vil produsere færre fettstoffer hvis man ikke bruker shampoo. I motsatt tilfelle vil talgkjertlene produsere mer fett hvis man fjerner fett fra hodebunnen. Alle eksperter er enige om at å vaske håret hver dag er for mye.
Foreløpig er håret mitt fullt av tørrshampoo, og rimelig stivt. Å vaske håret i kveld etter trening blir et lite høydepunkt 🙂

Ha en fin uke.