Artikler Teknologi og digitalisering

Mannen i midten

11. februar 2019

Har du tenkt på at når du surfer på usikrede nett så kan det stå en «mann i midten» som både leser og lagrer trafikken din?

Tenker du over hvilke nettverk du kobler deg på i det offentlige rom? Etter å ha fartet rundt på flyplasser og hotell den siste tiden så har jeg begynt å irritere meg over at mange tilbyr usikrede wifi-nett til sine kunder. Jeg forventer faktisk at hotellkjeder og andre virksomheter føler såpass ansvar for kundene at de tilbyr et sikkert nett.

Selv har jeg en topp (jobb-)PC med alle nødvendige sikkerhetsprogrammer, men jeg bruker heller data på telefonen fremfor å logge på usikrede nett. Jeg har sjekket saken med cyber-ekspert (og gode venn), Jarle Abelhaug Eek, og her kommer litt lavterskel-info.

Cyber-ekspert

Jarle og Yvonne.
Sjefen av Symantec i Norge, Jarle Abelhaug Eek. Her på Hotell Continental i forbindelse med IDC-konferansen. Jarle har en svært ettertraktet kompetanse i disse tider!

Jarle Abelhaug Eek er leder for Symantec i Norge. Å kalle Jarle for en cyber-ekspert er strengt tatt en underdrivelse, noe du skjønner hvis du tar en titt på CVen hans. Han er rett og slett en råtass innen cyber-sikkerhet, og det skrikes etter denne type kompetanse for tiden. For når samfunnet digitaliserer over en lav sko, kobler alt til internett og forvandler alt til kode så øker kravet til sikkerhet. En annen sak er Ola Nordmann oppi det hele, som risikerer å bli frastjålet identiteten eller bli hacket hvis de er riktig uheldige. Tenker du på hvilken sikkerhet din PC er utstyrt med, hvilket nett og websider du surfer på?

Når du er på et offentlig sted – som en flyplass, hotell, kafé eller lignende og trenger wifi. Hva bør du være obs på?

Mannen i midten

– Generelt vil jeg si at åpne nettverk er en faktor man bør være forsiktig med. Den største faren er en såkalt «mann i midten situasjon», der noen posisjonerer seg usynlig mellom din laptop/device og det ekte wifi-nettet. Da kan all trafikk leses, lagres og endres hos mellommannen. Det typiske scenario er betalingskort-informasjon, men det er også andre ting man bør tenke på. Det kan for eksempel være personopplysninger som kan brukes til falsk id og andre generelle opplysninger. Dersom du er VIP eller har jobb i en bransje som er attraktiv for spionasje vil denne type informasjon være interessant å få tak i, sier Jarle.

Jarle Abelhaug snakker om cybersikkerhet.
Jarle Abelhaug Eek holdt innlegg på konferansen IDC tidligere denne uken. Fokus var sikkerhets-utfordringer knyttet til næringslivet, og det skal vi skrive mer om senere.

Malware

– Åpne nettverk kan også misbrukes til å spre malware. Dette kan lagres på din disk via for eksempel sikkerhetshull eller ved åpen fildeling som dropbox. Det å legge malware inn på din maskin kan gjøres for generell spredning eller for senere å få tilgang til din maskin når du er innenfor bedriftens nettverk.

– Denne type trusler er forventet å øke fremover da teknologi for å muliggjøre «man in the middle» har blitt mer tilgjengelig og billigere, sier Jarle.

Bruk VPN

– Det viktigste tiltaket mot denne type angrep er å bruke VPN. Det finnes billige tjenester som krypterer trafikken fra din maskin til mottakernettsted. Det gjør «man in the middle» angrep vesentlig vanskeligere. Dersom du ikke har tilgang til å installere en VPN klient, bør du sørge for å kun surfe på nettsteder med «HTTPS». Dette sees i starten av nettleseradressen. For eksempel: https://www.vg.no

Skjermbilde.
Her ser du Espressohouse har åpent nettverk. Jeg pleier å bruke mobilen hvis jeg ikke får tilgang til et åpent nettverk (Yvonne sin iPhone).

Riktig nettverk?

Generelle råd; ikke tillat autotilkoblinger og slå av all fildeling. Sørg for at du kobler deg til det nettverket du faktisk er ute etter. Om du er på Radisson Blu så sørg for at du faktisk bruker deres nettverk, og ikke et fake nettverk (med nesten samme navn) som er satt opp av en banditt som prøver å lure deg til å logge på feil nettverk. Så sjekk at navn på nettverk stemmer overens.

HTTPS og VPN

Ikke logg på apper som krever passord når du er på mobilen. Dette fordi du ikke har kontroll på om appen bruker HTTPS. Du risikerer å sende brukernavn og passord ukryptert som vil være lett å stjele, og en annen kan logge på apper som «deg». Gå heller til webstedet, sørg for at det er HTTPS, og logg på der.

Et siste tips fra Jarle; det er tryggere å bruke data fra mobiltelefonen enn å surfe uten VPN i åpne hotspots. Men aller viktigst – få deg en VPN klient!

Kommer mer

Både offentlig og privat sektor har kommet godt i gang med digitalisering (et ord som begynner å bli temmelig utbrukt nå for tiden…), og mitt inntrykk er at mange begynner å bli nervøse når de tenker på sikkerheten. Alle ivrer etter å lage smarte, digitale løsninger, men sikkerheten går ikke hånd i hånd med utviklingen. Det kan fort straffe seg.

Siden jeg synes cybersikkerhet er et spennende fagområde har jeg planer om å skrive flere slike saker, så følg med! Dette er et tema som er relevant både for enkeltpersoner og mot bedrifter.

NB! Beklager at jeg ikke har fått HTTPS på bloggen, det jobbes med saken! Ha en fin uke 🙂

Artikler Generelt

«Hør her jenta mi»…

23. januar 2019

Hvor mange unge kvinner har ikke hørt dette eller lignende utsagn? I slike situasjoner føler man seg temmelig dum eller regelrett forbannet. Dette er likevel en harmløs hersketeknikk.

Det er flere måneder siden jeg skrev dette innlegget. Jeg ble en periode veldig opptatt av hersketeknikker, og begynte å lese om dette fasinerende fenomenet. Jeg tenker veldig lite på det for tiden, men synes det er synd å la innlegget ligge upublisert. Så les gjennom og dann deg ditt eget inntrykk.

Da jeg studerte journalistikk og i mine perioder som journalist (år og dag siden…) ble jeg for fullt oppmerksom på hersketeknikker. «Hør her jenta mi» er noe jeg har hentet fra en bok på journalistutdanningen, men jeg kan ikke huske at noen har sagt dette til meg noensinne. Lignende strofer har jeg hørt. Du skjønner uansett tegningen med det jeg forsøker å formidle her… Som journalist møter du gjerne mennesker fra alle lag i samfunnet, også samfunnstopper med mye makt – som har sine egne kjepphester de ønsker å ri.

Hånd som holder marionettdukke.
En slags illustrasjon av hersketeknikker…

Eksempler på hersketeknikker

Du har sikkert også opplevd at noen overser deg i møter eller i samtaler, at din egen idé plutselig er noen andres idé, at noen snur seg med ryggen til, tar opp avisen og begynner å lese, klapper seg plutselig på lårene/lommene for å lete etter noe mens du snakker, avbryter deg og vrir samtalen til et helt annet tema, tar plutselig opp telefonen eller reiser seg og går ut av møtet mens du snakker. Dette er noen få eksempler på hva jeg legger i hersketeknikker. Det finnes et virvar av dem, både innen kroppsspråk og det retoriske.

Fem typer hersketeknikker

Når du riktignok begynner å lese om hersketeknikker er det fem primære områder som nevnes. Det er:

  • Usynliggjøring
  • Latterliggjøring
  • Fordømmelse uansett hva du gjør
  • Påføring av skyld og skam
    • Tilbakeholdelse av informasjon

Makt i tre former

Berit Ås er dronningen av hersketeknikker, og det var hun som populariserte begrepet i sin tid. På engelsk kalles det master suppression techniques. Ifølge Berit Ås er det snakk om mekanismer som brukes for å unngå at kvinner kommer til makt. Selv tror det er mange menn som også utsettes for dette!

Makt kommer i tre former ifølge Berit Ås. 1. Når du får viljen din. 2. Hvis du får viljen din gjennom på tross av andres ønsker 3. Når du vet hvordan du skal bruke teknikker som gjør at du får viljen din på tross av andres ønsker.

Kjennetegn ved hersketeknikker

Etter å ha gjort litt research innser jeg at hersketeknikker er mye grovere enn min egen forestilling av begrepet. Naivt har jeg tenkt at hersketeknikker er ganske harmløst, og at folk ofte ikke vet hva de holder på med. Men hersketeknikker kan bli ganske stygt, og ord som popper opp for meg er krenkelser og personlighetsforstyrrelser. På Wikipedia er det listet opp en del punkter fra Nina Karin Monsen/Ingjald Nissen (https://no.wikipedia.org/wiki/De_fem_hersketeknikker) som egentlig er ganske sjokkerende.

  1. Man er alltid i kamphumør og kampform. Individets energi brukes på reelle og innbilte konkurranser.
  2. Man spiller på følelser, suggererer andre, og intrigerer. Man holder sår åpne.
  3. Man forbyr omtale av ømtålige spørsmål. Man lammer på den måten andres intelligens.
  4. Man står frem full av forventninger til andre, skaffer seg beundring, blir elsket, og får derved en sentral rolle.
  5. Når forventningen blir imøtekommet, fremkalles straks en ny forventning, og det skapes usikkerhet om en blir fornøyd.
  6. Man fremkaller skyldfølelse hos sine medmennesker.
  7. Den herskesyke aktiverer andres usikkerhets-følelse, underlegenhets-forestillinger og mindreverdighetskomplekser. Man styrer andre i den retningen man ønsker.
  8. Man bringer andre inn i egne konflikter og kamper på følgende fire måter: i. Man bruker andres energi i egne interesser og tretter dem ut. ii. Man skrur opp forventningene til andres innsats. iii. Man begynner å angripe den svakeste i kretsen og andre tvinges inn i kampen igjen. iv. Man forstørrer alle feil og mangler hos andre slik at de vokser til enorme karakterfeil.
  9. Man sørger for at andre blir psykisk avhengige av en selv. Det kan gjøres på tre måter. i. Man lytter seg frem til hva andre virkelig vil høre og sier det. ii. Man gir tilgivelse til andre og hjelper dem med skyld- og skamfølelser og samvittighetskvaler. iii. Man skaper takknemlighet hos andre ved å bearbeide dem hardt, og deretter holde opp.
Yvonne
Hersketeknikker er et tema jeg har hatt lyst å skrive om lenge. Jeg synes det er et interessant å tema, og jeg tror veldig mange kjenner seg igjen i det – på ene eller andre måten. Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no

Maktspill

Vi blir alle utsatt for hersketeknikker fra tid til annen, spesielt kvinner, som Berit Ås understreker. Det foregår maktspill overalt, i alle organisasjoner og ikke minst i politikken. I 2018 var det mye fokus på hvorfor det er så få kvinnelige toppledere? Det finnes ekstremt mange vinklinger og historier rundt dette tema. Jeg skal ikke gå inn på disse problemstillingene nå, men jeg tror hersketeknikker er et svært sentralt stikkord i denne sammenheng.

Vi driver nok alle med våre egne hersketeknikker. Jeg tror vi alle har veldig godt av å ta en selvevaluering fra tid til annen, hvor hersketeknikker er en av fasettene vi bør reflektere over.

Når utsettes vi for hersketeknikker?

Jeg tror vi først og fremst må bli observante på NÅR vi blir utsatt for hersketeknikker, for de kommer i så ekstremt mange former. Det er ikke alltid lett å spotte det, men hvis du kjenner etter på magefølelsen så får du raskt et hint. Du kjenner deg kanskje liten, dum, usikker, latterlig og uvitende. Kanskje får du en nedtur eller kanskje blir du sint. Følelsen kan være så forskjellig, og det er slett ikke sikkert det er snakk om hersketeknikk. Men hvis det skjer dag etter dag så er det kanskje på tide å legge merke til hva som skjer?

Finnes det mottiltak?

Det er vanskelig å finne mottiltak mot metodene som gjør at du blir utsatt for hersketeknikker, og det er ekstra vanskelig for kvinner å komme gjennom. En annen dame som er kjempeflink på dette området er svenske Elaine Eksvärd. Hun har skrevet flere interessante bøker, hun er rett og slett retorikk-ekspert. Legger ved lenke til bloggen hennes

Har du opplevd noe lignende? Morsomt om du har lyst å dele, hvis du tør… 🙂

Med dette ønsker jeg alle en flott dag og en herlig helg – den er ikke laaaangt unna!

Teknologi og digitalisering

Om det som har vært og det som kommer…

18. desember 2018

2018 ebber ut, og vi står klare til å omfavne et nytt år. Det er på tide å se tilbake på hva du selv og ditt selskap har fått til det siste året – ikke minst studere planene som er lagt for 2019.

Teknologien raser videre, og mange selskap har brukt tiden smart – og er bra rigget. I 2017 var det ekstremt fokus på de ulike typer teknologier som hadde vokst frem, og de fleste hadde mye fokus på hvordan de kunne ta teknologien i bruk. I 2018 kom Gartner og andre store analyseselskaper med rapporter som viste at det ikke var teknologien som skapte utfordringer, men menneskene. Hvis du (som jeg) har jobbet med prosjekter, teknologi, prosesser og mennesker så kommer dette neppe som en stor overraskelse. Kommer tilbake til dette.

Glass og lys med tallene 2019.
En krukke som er åpen av muligheter! Litt klisjé, men jeg likte fargene på bildet 😉

I likhet med mange andre kommer jeg altså med noen kalkulerte synsinger på tampen av året. Dessverre har jeg ikke en 10-punkts liste for deg, men heller noen refleksjoner som du kan mikse med dine egne.

Teknologi

Det er fortsatt ekstreme muligheter teknologi-messig. Mange selskap og bransjer (for eksempel helse og offshore) har kommet godt i gang med å koble internett til “ting” (IoT). Flere og flere hus transformeres til smarte hjem, og klærne våre kommer til å være fulle av teknologi fremover. Blockchain er en egen affære, som har fått mye oppmerksomhet. Samtidig innser mange at dette er en vanskelig type teknologi å jobbe med. Slik jeg har forstått det har flere tro på AR (augmented reality) enn VR (virtual reality). Det kan hende din virksomhet mer bruk for sistnevnte enn førstnevnte – kommer helt an på. Midt oppi all denne teknologien er det viktig å tenke på sikkerhet. Jeg slenger derfor med “cybersikkerhet” som et sentralt ord.

Kjedelig med chatbot

Det som har skjedd i 2018 er at vi rett og slett har blitt lei av chatboter. Annenhver webside har Intercom-integrerte chatbot-løsninger, mens andre har mer avanserte funksjoner. Vi ser at chatboter bare dekker en liten del av kundereisen, og det er ganske mye jobb med dem også. Men jeg tror de som har kommet langt i dette arbeidet uten tvil vil være hestehoder foran de som ikke har gjort noe.

Stemmestyring

AI og alt som ligger innen dette begrepet er selvsagt super-spennende, og vi har vel knapt sett starten av alt som kommer. Vi genererer dessuten store mengder med data, men mange famler fortsatt med å få orden på tallene. Når du kobler sammen de ulike teknologiene får vi enorme muligheter, tenk bare på hvor effektivt det blir når du kobler dataanalysen med AI (og unngår å drifte et kobbel av analytikere). Eller når vi kan koble stemmestyrte devicer til APIer som gjør at vi kan bestille den nye telefonen eller hva det måtte være via Alexa i stua.

Yvonne sitter ved et bord.
Det er helt greit å smile, for det er snart nytt år og nye muligheter! Foto: CF-Wesenberg/ Kolonihaven

Tøft å feile?

Fra USA hører vi stadig vekk om hvor bra det er å feile, og det utgis priser til de som har feilet mest (Tata group i India for eksempel). Det hele har tatt litt av, for de færreste selskap har egentlig råd til å feile. Nå virker det heldigvis som det hele tones ned (i USA), og man fokuserer på “læring og utvikling” fremfor begrepet “feile”. Noen selskap har klart å skape en fryktkultur som gjør at ingen tør å foreslå noe nytt, mens det i andre selskaper forventes at du skal feile noen prosjekter raskt, slik at du raskest mulig skyter gullfuglen (flest av disse i Silicon Valley). Hvis du ønsker å fokusere på innovasjon, hva med å sikte mot et sted mellom disse?

Mer innovasjon?

Når vi først er inne på innovasjon, hvordan får du dine ansatte til å tenke mer innovativt? De som jobber for å fremme innovasjon i selskap står ofte alene. Det verste av alt er at de ofte blir motarbeidet av ansatte som Gartner definerer som “innovasjons-slaktere”. I løpet av et år er et stort antatt ideer slaktet fra innsiden, men det skjer ikke bevisst. Ingen går rundt i korridorene og dreper ideer bevisst, samtidig er det nettopp det som skjer. Mange vet ikke at de dreper ideer, de ønsker bare å beskytte, de ønsker å sikre forutsigbarhet og ikke minst sikkerhet. Alle disse tilsynelatende gode egenskapene står i veien for nytenking. Ansatte som dreper ideer kan komme fra alle lag i organisasjonen. Dette er interessant, og det er et enkelt eksempel på at hvis du skal fremme innovasjon i ditt selskap, så må du jobbe taktisk med det.

Kultur

For å spinne litt videre til kultur, så vet vi alle at dette er en barriere for mange selskap. Hvis du skal endre forretningsmodeller, digitalisere og drive omfattende endring så trenger vi å ha med oss de ansatte – for vi er (inntil videre) helt avhengige av måten de jobber på. Kultur kan ikke nødvendigvis støtte strategien din ifølge Gartner. Hvis du har en risikoavers kultur, så vil en strategi som krever mye risiko ikke få støtte av kulturen. Hvis du har en kultur som kun verdsetter ansatte med dyp ekspertise så vil ikke dette hjelpe deg hvis strategien krever ansatte med bredere kompetanse som kontinuerlig lærer seg for eksempel ny teknologi. Hvis du er så heldig at du har en kultur som går i takt med strategien, så kan du akselerere strategien. De fleste er ikke så heldige…

Omstillinger

Gjennom 2018 har mange fått erfare at kultur virkelig spiser strategi til frokost. Vi vet at det er slik, men det virker som spesielt noen ledere tror de sitter på fasiten på hvordan de skal temme og forvandle kulturen alene. Jeg tror mange i 2019 er nødt til å gå tilbake til start og begynne på nytt. Jeg har ingen tro på at du kan tvinge folk til å opptre på den måten du vil. Det er mange fasetter her, men jeg tror at jo mer du strever for å få tredd dine tanker ned gjennom organisasjonen, jo mer motstridig risikerer du at ansatte blir. Vi mennesker er rustet til å klare utrolige omstillinger, men vi liker ikke å endre oss hvis vi ikke skjønner hvorfor vi skal gjøre det, eller hvis vi ikke er enig i endringen. Her kommer kommunikasjon inn for fullt, for det nytter heller ikke å pakke budskapet inn i corporate-mumbo-jumbo. Begynn å snakke om virkelige destinasjoner og et virkelig budskap som de ansatte kan kjenne seg igjen i og ikke minst forstå – da er sjansen større for at endringen skjer raskere.

Kommunikasjon

Kommunikasjon er SÅ undervurdert! Jeg har i dette innlegget nevnt innovasjon, endringer og teknologi, og kommunikasjon er sentralt på alle steder. Kommunikasjon bør også styrkes i prosjekter slik at man unngår mye frustrasjon og misforståelser.

Så sørg for at du har med deg organisasjonen din i 2019. Hvis du ønsker å være en god leder, prøv å løfte de andre frem og ha mindre fokus på deg selv. Tenk på hvilken kultur du ønsker å skape og gjør en innsats for å få det til. Ha en god strategi som du enkelt kan justere ved behov, og når du setter i gang med prosjekter så må målet være en form for gevinst. Krydre denne blandingen med solid kommunikasjon og det hele kan bli riktig bra. Hvis du ser du trenger hjelp så er det selvsagt lov å ta kontakt 😉

Reise

Aruba, Jamaica, ooh I wanna take you…

28. november 2018

Du vet den sangen «Kokomo» med Beach Boys? Jeg er ikke superfan av den, men jeg får nynne litt på denne fremover – for i juli går turen til Aruba!

Jeg har tidligere skrevet om at jeg ikke er spesielt glad i å planlegge ferier for voldsomt. Samtidig har vi fått en skolegutt i hus, så vi kan ikke dra på ferie i skulder-sesonger lenger. Hvis man ikke planlegger kan ferien fort bli dyr også, det er tross alt en del andre folk som skal på ferie i fellesferien… Jeg har gått fra å bli litt svett av folk som bestiller sommerferien i januar til å ha full respekt for det. Vi har altså bestilt tur til sommeren i november, så til meg å være er dette crazy.

Stoler på strand - Aruba. Kilde: Pixabay.com

Sjarmerende! Dette bildet er hentet fra Pixabay.com.

Uti havgapet

Så hvorfor har vi landet på Aruba? Det tror jeg handler om følgende: jeg/vi har lyst på mer eksotiske reiser. Vi likte oss så godt på Key West at vi ville utforske Karibien mer. Da vi var på Bahamas var vi litt uheldige med været – og det er kjipt når man legger så mye ned i en reise. Min samboer er opptatt av å unngå hurricane season, som jo er veldig fornuftig, og det legger selvsagt en del føringer. Da vi i vår så filmen «Journey 2 – The Mysterious Island» med «The Rock» sa jeg spøkefullt at neste tur går til Palau! Den øya ligger 1523 kilometer utenfor Philippinene – langt uti havgapet. Ikke riktig så langt unna som fra Los Angeles til Hawaii (2479 kilometer), men likevel – DET må da være eksotisk tenkte jeg.

Utenfor orkan-stien

Tror ikke Roger er like fan etter å kjøre lengst mulig med fly over store hav, det er sannsynligvis ikke hans definisjon av «eksotisk», hehe. Etter en måned hadde jeg glemt hele Palau, men Roger hadde fått teften på å planlegge en tur – og kom plutselig med Aruba som forslag. Det ligger utenfor orkanbeltet i Karibien, og klimaet er relativt stabilt hele året – også på sommeren. Hey, det høres jo topp ut, sa jeg. Dermed var prosessen i gang.

Sand beach, Aruba. Kilde: Pixabay.com

«Sand beach» – også et gratis bilde – kanskje litt mindre «photoshoppet» enn det som er over. Stranda ser uansett flott ut! Kilde: Pixabay

Utenfor Venezuela

Det hele får meg til å mimre litt… På 90-tallet, den gang vi fortsatt levde i en verden av papir-informasjon så la jeg flere ganger merke til avisreklamer om Margerita øyen (Isla Margerita) som lå utenfor Venezuela. Hvis jeg ikke tar veldig feil var det en danske som hadde spesialisert seg på pakketurer dit, og jeg hadde SÅ lyst å dra til den øya – det virket ekstremt spennende! På den tiden hadde jeg kataloger fra stort sett alle reiseoperatører, og fordypet meg stadig vekk i eksotiske steder som Barbados og Tobago. Jeg ventet bare på muligheten til å utforske slike steder. Årene har gått, og jeg har fortsatt ikke vært på verken Barbados, Tobago eller Isla Margerita. Aruba kjenner jeg stort sett fra diverse sanger og amerikanske filmer, men nå skal øya utforskes snart! By the way, «Kokomo» med Beach Boys er en strand på Curaçao…

Litt fakta

Det jeg foreløpig vet er at det er del av et nederlandsk område som ofte kalles «Dutch Caribbean». Øyene Aruba, Bonaire og Curaçao former en gruppe som kalles ABC-øyene. Dette er en del av de Nederlandske Antiller. Det er 92 ulike nasjonaliteter som bor på øya, så ganske grei smeltedigel. Det er flotte strender over hele øya, og de to offisielle språkene er nederlandsk og papiamento (kreolsk). Det bor rundt 100.000 mennesker på øya som er delt i 9 distrikter. Vi skal bo i distriktet Noord, på området Palm Beach. Jeg vil tro vi også skal ha en leiebil som vi kan farte litt rundt med.

Lilla hjerter

Og alle hjerter gleder seg…

Mange strender

Usikker på hvor mange strender som finnes på Aruba, men her er de ti beste. Eagle Beach er flere år på rad kåret til verdens 3. vakreste strand, og den ligger ikke langt unna hotellet vi skal bo på. Tror det tar 15 minutters tid å gå fra hotellet til denne stranden, så det må garantert testes. Strengt tatt trenger vi ikke gå langt for å komme til en strand, for det ligger et steinkast unna bassengområdene på hotellet vi skal bo. Det er snakk om Holiday Inn, som minner meg mest om et dodgy amerikansk motell langs motorveien og på flyplasser. Grunnen til at vi har valgt dette er at det er veldig barnevennlig og koster ikke skjorta siden det er tre stjerner. Jeg tror det blir bra, og gleder meg allerede!

Du som leser dette, har du bestilt din sommerferie? Hvor har du lyst å dra? Hva er viktig for deg når du velger reisemål? 

Teknologi og digitalisering

Hva er den ideelle digitale strategi?

31. oktober 2018

Tenk på den ideelle digitale strategi som følgende: du bytter ut motoren på flyet mens du er i lufta. Selskapet ditt risikerer å tape høyde mens du jobber, men det vil stige når motoren er på plass.

Dette er tankene til Sunil Gupta, professor på Harvard. Han har nylig gitt ut boken «Driving digital strategy». Du kan også høre han snakke på podcast med samme navn (HBR IdeaCast).

Å bytte motor på flyet mens det er i luften er en fin metafor for hvordan mange selskap i dag har suksess med digital strategi.

App eller webside

For en god del år siden tenkte mange på en digital strategi som en app eller en webside. Neste fase har vært å bruke teknologi med mål om å kutte kostnader for å bli mer effektiv. En bank ville for eksempel fjernet en del minibanker og lagt ned filialer som en følge av bedre teknologi. Men dette løser ikke utfordringene de fleste står ovenfor. Ifølge Gupta er det fint å være en effektiv bank, men du kan fort ende opp med å være en irrelevant bank. Fordi Amazon utkonkurrerer din business.

Eksperimenter

En annen type strategi mange sier de bruker er å teste ut en rekke saker ettersom ingen vet hva fremtiden bringer. Det er fint å kjøre eksperimenter, men det ender ofte opp med følgende: det skapes en følelse av at det skjer mye i selskapet, men i realiteten er det lite fremskritt – og det resulterer ikke i et strategi-skifte. Det ser dermed ut som denne strategien kan være vanskelig å forfølge, ifølge Gupta.

Separate selskap

Den siste retningen som mange er godt i gang med er etableringen av separate selskaper. Fordi det er vanskelig å drive innovasjon i de store selskapene så ansettes en drøss av unge mennesker i et separat selskap. Det nyoppstartede selskapet får gjerne en stor pott med penger til å «leke med», og ledelsen lener seg tilbake og satser på at det skal skje magiske ting. Gupta sammenligner dette med et stort skip som forsøker å snu, men som bestemmer seg for å slippe ut en speedbåt. Det som ofte skjer er at speedbåten tar av mens skipet fortsatt står i ro.

En smart tanke bak?

Jeg drøftet dette med en kompis, for tanken med de nyoppstartede selskapene er kanskje at de skal ta over, mens det opprinnelige selskapet fases ut. For å dra metaforen litt videre: er tanken virkelig at speedbåten skal vokse seg større, til et cruiseskip? Mens den store tankeren på sikt skal kjøres på en strand i Bangladesh for å hugges opp (eller kanskje et mer miljøvennlig alternativ)? Er dette en smart løsning? Ikke ifølge Gupta.

Parallelle løp

Inderen mener den beste strategien for de store selskap som kan klassifiseres som «legacy companies» er å skifte motoren mens de er i lufta. Fordelen med et nyoppstartet firma er at de starter med blanke ark. De store konservative selskapene kan aldri fungere som et start up, men de har andre verdier som et start up ikke har – som bør utnyttes. Disse store selskapene kan styrke kjernen av hva de har og samtidig bygge for fremtiden. Det er selvfølgelig her metaforen med flyet kommer inn, og selv om det er skummelt å skifte motor mens flyet er i luften så er det kanskje veien å gå. Men når selskapet er i gang med endringer og tallene går nedover så kan det være fristende å droppe endringene og gå tilbake til den gamle måten å gjøre business på. Men så lenge det nye konseptet er gjennomtestet (for eksempel i ett land eller en lokasjon først) og man vet dette er veien å gå – så bør man stå i støtt i endringsprosessen. Her kommer også de ansatte inn… De fleste har nok de senere år fått kjenne på endringsledelse – uansett hvor du måtte sitte i organisasjonen.

Høvel – blad

Før handlet det om å være billigere eller bedre, men i dag holder ikke det – du må ha noe mer å tilføre. Dette er noe de fleste har innsett. Amazon er et yndet eksempel, også for Gupta. Amazon startet med å være bedre og billigere, men har endt opp med å være overalt! Jeff Bezos har brydd seg lite om hva han lærte i strategi-timene, for der får du beskjed om å være fokusert. Jeff er nok mer opptatt av å ta de mulighetene som byr seg. Amazon tjener for eksempel ikke penger på Kindle, men på e-bøkene. Kindle er dermed «høvelen» og boken er «bladet» (høvelen er billig men bladet dyrt – ref. Gillette).

Sideordnet verdi

Amazon gir lån til små og mellomstore bedrifter, og konkurrerer dermed med banker. De kan gi bedre betingelser på lån ettersom de ikke trenger å tjene penger på selve lånene. De tjener penger på transaksjoner de små selskapene gjør på Amazons plattformer (lånet er høvelen og transaksjonene bladet). De har dermed gjort bankenes kjernevirksomhet til en sideordnet verdi, og dette er det vanskelig for bankene å konkurrere mot. Amazon trenger ikke å være bedre enn bankene for de kan konkurrere på en helt annen måte.

Gode råd

Gupta mener noe av det viktigste er å begynne med forbrukerne. Når det er sagt henviser inderen til undersøkelser som New York Times gjennomførte for å sjekke om kundene var villige til å betale for å lese avisen. Selv om flertallet sa nei så valgte avisen å teste ut betalingsmur – med veldig gode resultater. Dette er et fint eksempel på at forbrukerens svar ikke alltid er til å stole på. Det er ganske forståelig at forbrukeren svarer nei til å betale for noe de hittil har fått gratis (de vil som regel alltid gjøre det i slike situasjoner). Det nytter ikke å kun basere seg på spørreundersøkelser før du tar en beslutning – sørg for å gå mer nøye til verks. Uansett hva du gjør, finn en langsiktig løsning på utfordringene kundene dine har, ikke sett et plaster på problemet og tenk at det er løst.

Ha en fortsatt fin uke!

Kroppen

Ta vitaminer og mineraler intravenøst

28. september 2018

Høstdagene har kommet for fullt, og tro det eller ei – vinteren er like rundt hjørnet. Som et ledd for å forebygge kroppen til årets tøffeste sesong har jeg tatt en intravenøs vitamin-boosting – bokstavelig talt!

For en tid tilbake kom jeg i kontakt med Athena Sundt, en ung og flink sykepleier som har jobbet med intravenøs vitamin-boosting både i Oslo og i London. Siden jeg aldri har hørt om å få vitaminer intravenøst var det på sin plass å få mer innsikt i hva dette handlet om. Generelt sett er jeg skeptisk til alt som skal stikkes i kroppen, og ikke minst til hva som skal inn i blodet mitt.

Illustrasjon - appelsin intravenøst

Appelsin rett inn i blodårene – litt satt på spissen…

Forebyggende

Hensikten med intravenøst påfyll av vitaminer og mineraler er blant annet å gi kroppen god væskebalanse, gi en rask energi-boost samt styrke immunforsvaret. Dette er også en metode som kan vedlikeholde god helse og velvære – dessuten minske stress. Det forebygger visstnok også trøtthet, jet lag og du blir raskere frisk etter for eksempel en forkjølelse.

Athena rigger til utstyret med en små-skeptisk "pasient" i bakgrunnen.

Litt skeptisk først, men som nevnt har jeg litt sprøyte-skrekk.

Vitamin-boost

Behandlingen kan settes sammen på ulikt vis, men i mitt tilfelle fikk jeg anbefalt dobbel dose C-vitamin, D-vitamin samt glutathione. Sistnevnte er en av kroppens viktigste antioksidanter, og denne kraftige antioksidanten forebygger celleskader. Til sammen skulle vi fylle på med følgende vitaminer og mineraler: kalium, kalsium, natriumklorid, vitamin B1, vitamin B2, vitamin B3, vitamin B5, vitamin B6, vitamin C og vitamin B12.

Flytende vitaminer.

Slik ser dryppet ut når vitaminer ++ er på plass.

Over med et stikk

Til tross for at jeg er en skikkelig whimp når det kommer til sprøyter, og spesielt veneflon, så bestemte jeg meg en ettermiddag for å prøve Athenas vitamin-bombe. Det er ingen tvil om at Athena har satt mange venefloner tidligere, for det hele var over med et stikk! Etterpå var det bare å holde armen i ro, lese et blad og nippe til en kopp med varm te. Nesten som å gå til frisøren!

Arm med veneflon

Ett stikk så var veneflonen på plass. Deretter kunne jeg slappe av med en kopp te mens jeg ventet.

Duften av vitaminer

Vanligvis ser det litt skummelt ut når du sitter koblet til et drypp, det minner meg mest om et sykehusopphold. Spesielt oppsiktsvekkende er det at væsken er lysende gul – men tro meg – det hele er ganske harmløst. Det verste som skjedde var at jeg måtte løpe på toalettet litt oftere enn normalt etterpå, og at det duftet vitaminer inne på toalettet.

Små flasker med diverse vitaminer og mineraler.

Her er alt jeg fikk av vitaminer, mineraler og antioksidanter. Nå er jeg klar for vinteren, hvor enn tøff den blir!

Hvis du tenker at vitamin-boosting kan være noe for deg, så har jeg funnet et par argumenter fra to leger. Mange leger benytter nemlig denne behandlingen til sine pasienter, og de hevder følgende:

  • Når du får vitaminer intravenøst så får du disse rett inn i blodstrømmen, noe som har maksimal effekt. Kroppen har mulighet til å absorbere 99 prosent av vitaminene som kommer intravenøst, mens rundt 8 prosent vil bli absorbert i tablettform.
  • Når du tar en vitamin-tablett må den gå gjennom magen før den absorberes. Hvor mange prosent av vitaminene som tas opp i kroppen avhenger av hvor god helsen din er, hvilke mangler du har og hvor godt dine hormoner er balansert. Intravenøst vil vitaminene og mineralene kjøres rett inn i blodet, og kroppen din vil kunne ta opp ernæringen mest mulig optimalt.

Hvis du vil snakke med en fagspesialist om dette tema, så kan du kontakte Athena Sundt direkte eller lese mer på hennes websider.

Teknologi og digitalisering

Hva kjennetegner de beste digitale ledere?

12. august 2018

Hva kjennetegner de beste lederne i dagens digitale endringsprosesser? Ifølge Gartner er det ledere som kobler sammen andre og nettverksledere som har absolutt best resultater.

Det er mange komplekse problemstillinger knyttet til digitalisering, som skjer over en lav sko i dag.  Misforståelse av begreper er et eksempel forskere i Gartner snakker om i podcasten «Be a True Digital Leader».

Nettverk

Undersøkelser fra Gartner viser at ledere som kan håndtere selskapets nettverk er blant de beste når det kommer til å drive digitalisering.

Misforstår begreper

En problemstilling mange opplever i dag er hvordan diskusjonene mellom ledere på ulike områder/avdelinger utarter seg. Det legges ofte ulike betydninger i ulike begreper, og de snakker forbi hverandre. Ledere av forretningsområder og IT-ledere er et eksempel. En forretningsleder tenker for eksempel på digital business som e-commerce, e-business og cloud computing. En IT-leder har en helt annen definisjon av samme begrep. Dette resulterer i at det er mer tidkrevende å sette opp en strategi, og prosessen rundt kan bli frustrerende.

Derfor bør ledere av forretningsenhetene og IT-ledere definere begreper og termer før de starter diskusjoner om digitalisering.

Kultur og kompetanse

Et annet problem er at mange ledere fra forretningsenhetene ser på digitalisering som et «teknisk prosjekt», og fokuserer altfor mye på teknologien. Det de bør ha minst like mye fokus på er endringer i organisasjonen som følger av digitaliseringen. Kultur og kompetanse er to viktige stikkord i denne sammenheng. For å få til digitalisering kreves dermed dyktige ledere, og de fleste skjønner at nettopp dette er nøkkelen for å få til suksess.

Nettverksledere

I en organisasjon hvor det er et høyt nivå av innovasjon og teknologi er det spesielt viktig med ledere som kan jobbe på tvers av grenser. Det er viktig med ledere som vet når de kan gi og ta fra nettverket i organisasjonen. Ikke bare fra andre ledere, men også fra medarbeidere på kryss og tvers. Gartner kaller disse menneskene «enterprise leaders» og kaller egenskapen deres «intergroup network performance». Disse lederne er, i tillegg til å være sterke individuelle ledere, opptatte av å drive frem andres suksess. De er videre fokusert på å finne løsninger som tjener hele organisasjonen, og mindre opptatt av smalere mål eller personlige mål. De oppfordrer andre team til å jobbe på samme måte. Det er svært inspirerende å jobbe for denne type leder. Team som jobber for disse lederne er ifølge Gartner mer innovative, deres kunder er mer fornøyde og de skaper bedre inntjening for selskapet.

Kobler de ansatte sammen

Den andre type leder som fungerer veldig godt med tanke på å drive frem digitalisering er «the connector manager». Dette er en leder som hele tiden ser etter muligheter til å koble sine ansatte til andre i organisasjonen, hvor de kan få best utvikling og de beste tilbakemeldinger. De kobler sammen ansatte med hverandre, fra alle lag i organisasjonen. Denne type leder har mye bedre resultater enn ledere som har en «lærer-profil» eller «cheer-leader»-profil. En connector manager har ikke minst bedre suksess enn de lederne som alltid er «på», og som sørger for kontinuerlig coaching, feedback og veiledning. Det er altså lederne som kobler sammen andre (connector manager) som bør etterstrebes.

Strengt tatt er det ganske åpenbart at en leder som stadig forsøker å veilede og coache teamet sitt med kun sin egen kompetanse vil være ganske begrensende og snevert. Team-ansatte til en connector manager blir koblet mot alle lag i organisasjonen. Disse personene får naturligvis mye større tilfang av ny kompetanse.

På kryss og tvers

Å være orientert rundt nettverk er den egenskapen som kjennetegner begge type ledere som er beskrevet her. Disse lederne er ikke redde for å spørre om råd eller hjelp fra andre, og de samarbeider på tvers i organisasjonen og i et digitalt miljø.

Ledelse handler ikke om hva de personlig får til og gjør i sine team. Det handler om å gi og ta kompetanse på tvers av nettverket, som gagner selskapet som helhet.

Arbeidsmiljøet er endret

Å være nettverksorientert er viktig i et digitalt miljø fordi det jobbes med så mange initiativ på kryss og tvers av organisasjonen. Nettverksledere jobber med andre team, med andre ledere på tvers av selskapet – og de har god evne til å samarbeide. Arbeidsmiljøet har som kjent endret seg i løpet av de siste årene. Fra å være strukturert vertikalt så beveger alt seg i mange ulike retninger i dag. Informasjonen flyter i dag rundt i organisasjonen og opp – ikke bare ned slik det tradisjonelt har gjort. Når arbeidet går i alle retninger og er belaget på nettverk, så trenger vi å se den samme nettverks-orienteringen i lederne også.

Hvordan etablere slike ledere?

Det er ifølge forskerne i Gartner viktig å skifte mindset. Vi må overbevise våre eksisterende ledere, med både rasjonelle og emosjonelle incentiver, om at de må lede på en annen måte. Hvis de klarer å være en nettverksleder vil ikke bare teamet deres gjøre det bedre. De vil også prestere bedre selv. Men lederne må se at dette er til deres egen interesse.

Bli transparent

En annen anbefaling er at organisasjonen må gjøres mer transparent, for dette påvirker hvor ledere kan gi og ta. Hvordan skal ledere vite hva som er unike skills til andre team, ledere og nøkkelpersoner, som de selv og deres team kan få utbytte av? Hvordan kan de vite hvor de selv og deres team kan være en ressurs for andre, for å styrke hele organisasjonen? Vel, ved en mer transparent organisasjon vil dette være enklere. Gode interne kommunikasjons-flater er i min egen mening svært sentralt her. Sist men ikke minst må mål og belønninger samsvare med ønsket adferd.

Reise

Når ferien starter uten bagasje

3. august 2018

Da er to uker på Arguineguin over, og vi overlevde i år også! Selv om ferien startet uten bagasje…

Strand og seilbåt ved Tauro

Denne gang testet vi en relativt ny strand ved Tauro. Det ser ganske dodgy ut når du parkerer bilen, men når du kommer frem er det vel verdt turen.

Ja, årets sommerferie begynte uten bagasje. På grunn av strømstans på Gardermoen var flyet 1 time forsinket, som i og for seg var helt greit. Kapteinen orienterte om at vi ventet på bagasjen, og at den nesten var på plass. Jeg så bakkepersonellet utenfor peke på diverse traller utenfor som nærmest var parkert, fulle av kofferter – og tenkte dette virket mistenkelig. Plutselig fikk vi beskjed om at Norwegian-flyet vi satt i hadde fått bagasjen til et SAS-fly, og at vi ikke ville rekke å få opprinnelig bagasje – bare halve flyet ville få bagasjen sin. Så da ble det et slags lottospill om hvem som ville få bagasjen, og vi vant ikke for å si det slik.

Utsikt fra flyet og ut til bagasjen

Flyet vårt fikk bagasjen til et annet fly, så det ble litt klabb og babb på grunn av strømstans på Gardermoen 12. juli.

Godt å være forsikret

Turen startet dermed med litt krisehåndtering. Vi klarte å skaffe tannbørster og tannkrem før butikkene stengte i Arguineguin. Der finnes en Dino-butikk som har åpent til rundt midnatt, hvor du får tak i elementære varer. Dagen etter møtte vi en norsk solstråle ved basseng-området hvor vi hadde leid, Marte som bor i Ålesund. «Nå er det bare å shoppe», sa hun og lo. Det måtte vi også, for vi hadde stort sett bare tannbørstene. Dermed måtte vi gå til innkjøp av toalettartikler, badetøy og diverse annet tøy. Vi har forsikring gjennom DNB, men de fleste forsikringsselskap dekker inntil 5000 kroner per person i reisefølget.

Bein med sandaler

Det ble blant annet nye sandaler, med hjerter og greier <3

Note to self

Det er første gang jeg har mistet bagasjen på en flytur, men det gikk overraskende bra. Det verste er vel om du misser kritiske nøkler, for eksempel til leiligheten du har leid, eller som min venninne Maria som hadde bilnøklene i tapt bagasje. Medisiner eller annet du er helt avhengig av bør derfor alltid være i håndbagasje; så det er «note to self».

Klær

Det første vi anskaffet var klær til Leander. Shortser, t-skjorter og badeutstyr. Her fra Zara.

Stein- og sandstrand ved Meloneras

Stranden like nedenfor promenaden ved Meloneras. Veldig flott område med flust av kafeer og butikker.

Intense ferier

Ellers gikk ferien sin herlige gang. Vi har vært på Gran Canaria mange ganger før, men det er alltids noe nytt å utforske. Jeg har skrevet om slitsomme ferier før, hvor man nærmest går fra sans og samling fordi man går lei. For noen år hadde jeg det litt slik, etter tre uker på Gran Canaria. Da var jeg temmelig lei av basseng, strand, de samme restaurantene og de samme butikkene. Leander var vel bare 3 år den gangen, så en litt mer krevende alder enn han er i nå. I år ble det to uker, akkurat passe.

Yvonne-selfie

Hører på litt musikk mens jeg rydder i leiligheten. Et lite avbrekk med egentid.

Best med leilighet

Vi har funnet ut at feriene blir enklere med leilighet, ikke hotellrom. Da kan hver enkelt trekke seg litt tilbake, kanskje se en film eller serie (for eksempel via Apple-TV), diske opp med litt mat eller lese litt. De minste kan se litt iPad eller TV, leke eller tegne litt, eller ta en liten mat/drikke-pause. En leilighet med et par soverom er etter min mening en klar fordel, kontra et «stort» (hotell)rom.

Skumbad for barna

Angry birds parken hadde de skumbad på visse tider.

Gode minner å leve på

De aller fleste blir ganske slitne etter kraftig eksponering av sol fra morgen til kveld. Forventningene med ferien kan også være usynkronisert, hvor noen synes det er greit å ligge i timesvis på stranda mens andre blir lei etter en times tid. Noen vil slappe av mest mulig, mens andre jager etter nye opplevelser hver dag. Selv om det selvsagt er hyggelig er det også krevende med flere intense uker på denne måten. Det er gjerne mange ulike meninger, unger som maser etter noe i ett – og på slutten av ferien tror jeg det er en del som synes kontorpulten hjemme frister. Jeg har vært i kontakt med min egen kontorpult en uke nå, så ferien er over for denne gang – og det gjelder å leve på de gode minnene fra Arguineguin, Gran Canaria. Her er noen flere bilder som er lagret som gode minner. 

Ha en fortsatt nydelig sommer!

Leander spiser is

Leander blir, som alle andre unger, aldri lei av is.

Yvonne ved La Pirata

Her spiser vi på en restaurant du MÅ besøke om du er i Patalavaca. Cueva Pirata heter den, og jeg lover deg – de har fantastisk mat her.

Roger og Leander

Roger og Leander, to tøffe gutter, også på Cueva Pirata.

Puerto Mogan

En dag ruslet vi rundt i Puerto Mogan. Veldig koselig sted.

Restauranten La Tagliatella i Las Palmas.

Da vi var i Las Palmas spiste vi på La Tagliatella. Det er helt ærlig den beste pizzaen jeg har smakt ever! Og salaten var også himmelsk.

Leander bader

Leander holdt hus i bassenget, og mener selv han kan svømme. Jeg er ikke overbevist om det…

Yvonne holder en liten Corona-flaske

Se på den søte Corona´n da! Disse skulle jeg gjerne hatt hjemme også.

Kosthold Kroppen

Anti-inflammatorisk mat på agendaen

12. juli 2018

Har du tenkt på at visse matsorter kan trigge inflammasjon i kroppen? I motsetning til anti-inflammatorisk mat som forebygger betennelser?

Hva menes med inflammatorisk?

Inflammatorisk er det samme som betennelse, ifølge Store Medisinske Leksikon. Betennelse er kroppens respons til en skade du har påført deg. Kroppen jobber stadig vekk med små betennelser, ofte vet du ikke engang om det selv. Mat du spiser kan trigge slike betennelser, altså inflammatorisk mat. Derfor har det vært mye forskning og testing rundt dette tema. Tom Brady er ikke bare konge på fotball-feltet når han spiller for New England Patriots, han er også konge på anti-inflammatorisk mat. På grunn av sin livsstil har han vanvittige meritter.

Grønn te med blader rundt.

Av alle alternativer til anti-inflammatorisk mat valgte jeg grønn te fordi jeg fant et veldig fint bilde – enkelt og greit.

Hva er inflammatorisk mat?

Grønnsaker som hører under søtvierfamilien (engelsk=nightshade family) er visstnok ikke bra. Dette er for eksempel tomater, vanlige poteter, rød og grønn paprika, «hot» paprika som chili og pepper, aubergine og gojibær. Disse grønnsakene vokser på natten, og de inneholder store mengder med alkaloider (engelsk=alkaloids). Store mengder alkaloider kan visstnok forverre inflammasjoner for oss mennesker. Undersøkelser viser at kjemiske egenskaper av poteter og tomater kan produsere voldsomt ekspansive effekter. Dette kan svekke bein, tannkjøtt, tenner og kroppens organer – spesielt for sensitive eller intolerante personer.

Genmodifisert mat

Karbohydrater, fett og kolesterol er matkomponenter som øker sannsynligheten for betennelse eller opprettholder den. Genmodifisert mat (GMO´s – genetically modified food) er ikke bra å spise. Heller ikke mat med mye stivelse, som spelt, quinoa (ja faktisk…) og vanlige poteter.

Tom – en underdog

Etter at jeg fikk betennelse i venstre skulder, og dette videre utviklet seg til en frossen skulder (frozen shoulder) begynte jeg å lese en del om inflammatorisk mat. Jeg vet at riktig mat kan gjør deg raskere frisk. I min research dukket Tom Brady raskt opp. Han var ikke et fotballtalent da han vokste opp, tvert i mot en underdog. Han bygde seg selv opp ved hjelp av måten han trente og spiste. Han erfarte også at hvis han ble skadet var det desto viktigere å ha spist sunt, for en kropp som er bygget med riktig ernæring kan bygges opp raskere enn i motsatt tilfelle.

Screenshot fra Google, med Tom Brady

Mye er skrevet om Tom Brady, ikke bare om hans kosthold men også ledelse. Kilde: Google

Egen kokk

Det er sannsynligvis vanskelig å følge Tom Bradys diett, men hvis du søker på YouTube vil du finne flere som har forsøkt. Tom Brady har sin egen kokk, som selvsagt er til stor hjelp når du skal sette sammen en ganske komplisert diett. Tom forteller heller ikke alt han spiser, da kunne selvfølgelig konkurrentene hans gjort nøyaktig det samme. Ifølge Tom Brady er det riktig ernæring som får kroppen din til å løpe, ikke karbohydratene.

Hva velge og hva unngå?

Det vi vet er at Brady spiser 100 prosent organisk, for som kjent er det uheldig å få i seg alle sprøytestoffene vi omgir oss med. Han unngår gluten, meieriprodukter, sukker, giftstoffer, hormoner og antibiotika (som kjent er det mye hormoner og antibiotika i kjøtt). Karbohydrater, fett og kolesterol er matkomponenter han også holder seg unna. Tom fokuserer på planter, og spiser faktisk lite frukt (og ikke banan). Han velger frukt med lite sukker, og bruker det hovedsakelig i sin smoothie. Brady spiser grønnsaker for å få karbo, og 20 prosent av maten hans består av dyreproteiner, nærmere bestemt kjøtt med høy kvalitet (grass fed), og ikke minst er han opptatt av å spise sunt fett. Han legger seg forresten veldig tidlig, rundt klokken 21.

Hva er anti-inflammatorisk mat?

Helt konkret er dette mat som chia frø og fisk (hvor villfisk selvfølgelig er bedre enn oppdrett). Videre er gurkemeie, ingefær, hvitløk og kanel anti-inflammatoriske, ikke minst broccoli (som forresten inneholder mye vitamin K) og andre mørkegrønne grønnsaker.  Extra virgin olje, søtpoteter (som har høyt innhold av antioksidanter og ikke hører til søtvie-familien) og te (spesielt grønn te) er kjempebra.

Heller avocado enn banan

Asiatisk sopp nevnes også som anti-inflammatorisk, men de bør visstnok ikke spises rå. Druer (selve druen eller druejuice) anbefales. Ikke minst blåbær, som foruten å inneholde mengder med antioksidanter også kan beskytte hjernen mot å bli eldes. Papaya, epleskall og nøtter (spesielt mandler, valnøtter og cashewnøtter) er bra for deg. Sist men ikke minst er avokado kjempesunt, og en av legene i denne podcasten anbefalte å heller spise en avokado enn en banan. Banan hører også til «listen» over inflammatorisk mat.

Sterke komponenter

Ellers er dette verdt å merke seg at følgende er blant de sterkeste anti-inflammatoriske komponenter: magnesium, betakaroten, vitamin A, B-6, C, D og E, fiber, fett med omega 3 og flavonoider.

Det ble fryktelig mye informasjon i dette innlegget, så håper du ikke ble overveldet. Forhåpentligvis synes du temaet er like interessant som meg, eller kanskje trigger det en interesse. Jeg har ikke begynt med et eget kostholds-regime i fotsporene til Tom Brady, men jeg har veldig lyst å sette opp et opplegg etter sommeren. Det er viktig å alltid strebe etter å holde kroppen frisk og sunn ikke sant?

Nyt siste del av uken, og fortsatt god sommer! 🙂

Mye av informasjonen om Tom Bradys diett har jeg fått gjennom denne podcast-en. Disse legene kan sine saker!

Kroppen

Frossen skulder – hva er det egentlig?

28. juni 2018

4 måneder smertefase, 4 måneder stivhetsfase og 4 måneders tilhelingsfase. Hele prosessen tar et år, og det er lite som kan gjøres med problemet.

Hvordan i all verden kan du pådra deg en frossen skulder, også kalt frozen shoulder eller kapsulitt (i skulder)?

I Legehåndboka står det: Hos mange er årsaken til kapsulitt ukjent, det vil si at plagene oppstår uten at det har vært skader eller spesielle påkjenninger på forhånd. I mitt tilfelle har trening sannsynligvis vært en utløsende faktor. Like etter at supra spinula ble irritert (sene i skulderen) begynte jeg i ny jobb. Annerledes stol og kontorpult kan ha spilt inn på hvorfor skulderen har begynte å angripe seg selv. For det er strengt tatt hva den har gjort. Frossen skulder er en autoimmun situasjon.

Yvonne

Det er vel innafor å vise finger´n når smilet er på? Det er litt sånn jeg føler meg nå, irritert over å gå rundt med en «frossen skulder» men samtidig går det helt fint. Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no

Mindre trening

Jeg har levd med dette et halvt år nå, og det er bare å holde ut et halvt år til. «Du kommer til å bli helt frisk», sa Kristine nylig, hun er min fysioterapeut. Det er mange verre plager man kan få, så dette er ikke noe å sutre over. Det er bare en ting å gjøre, holde skulderen unna belastninger. Det er litt kjipt at jeg må holde meg unna mange treningsøvelser, for veldig mye skjer ved hjelp av armene. Det finnes likevel mange øvelser jeg KAN gjøre, så det er bare å sette i gang. Inntil nå har jeg faktisk vært litt i unntakstilstand, alt har stått på vent treningsmessig.

Bla bla bla

Jeg måtte vente lenge før jeg kom i MR, og etter å ha ventet på svar så fikk jeg beskjed om at alt var normalt. Jeg gikk til en annen lege som mente MR hadde vært bortkastet for mitt tilfelle. «Fysioterapeuten mener dette kan være frossen skulder», sa jeg. Det trodde ikke legen veldig på – helt til han hadde undersøkt skulderen. «Det ser ut som en frossen skulder ja», sa han da. Bla bla bla, man blir litt lei av slike sykdomsforklaringer, ikke sant? Heldigvis har ikke dette gått ut over jobb, på ingen måte.

Så hva er en frossen skulder?

Kapsulitt i skulderen innebærer en betennelse av leddhinnen som omgir skulderleddet. Leddhinnen klistrer seg etterhvert sammen med leddhodet, og dette resulterer i langvarige smerter og betydelig nedsatt passiv og aktiv bevegelighet i skulderen. Noen har mer vondt enn andre (og jeg er i kategorien «går helt greit»-vondt).

Symptomer på frossen skulder

legehandboka.no står det følgende om frossen skulder:
Tilstanden utvikler seg sakte og snikende med smerter og stivhet i skulderleddet. Pasienten kommer oftest til lege etter uker til måneder med økende stivhet og smerter i skulderleddet. Mange har betydelige hvile- og nattsmerter i perioden fra 3 til 12 måneder og klarer ikke å ligge på den vonde skulderen. De våkner gjerne når de snur seg i sengen.

Smertene er lokalisert til utsiden av overarmen. I noen tilfeller stråler smerten ofte ned til underarmen. Typisk vil bevegelighet etter hvert bli betydelig redusert. Pasienter forteller om problemer med påkledning og med å løfte armen over skulderhøyde.

Snart i tilhelingsfasen

Dette er en veldig god beskrivelse av hvordan jeg selv har opplevd dette. Jeg er nå i stivhetsfasen, og fysioterapeuten sier jeg må forvente at det blir litt verre enn det er nå – før det snur og blir bra. Alt går stort sett fint, men det tar tid å kle på seg, vaske håret og i begynnelsen hadde jeg ganske vondt på kvelder og netter. Heldigvis har jeg fått betennelsesdempende medisiner, og med tjukt av puter rundt armen så går det fint å sove. Endelig vet jeg hva dette er, og hvordan jeg kan forholde meg til det. I september går jeg inn i tilhelingsfasen, så dette er helt overkommelig!